Forsvarsforum

Gimle får nytt liv

Naziboligen Gimle blir Holocaust-senter. Allerede lenge før hovedutstillingen er klar, ønsker statsmakter å sensurere den.

Tips en venn 02.05.2005Telefonen ringer. Direktør Odd-Bjørn Fure ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge,
hever øyebrynet. Vi gikk jo alle trappene opp hit til tårnværelset i Villa Grande, Vidkun Quislings bolig på Bygdøy, for å slippe å bli forstyrret under intervjuet.
– Ja. Jaha. Jaha, sier direktøren, før han legger på røret og ler.
– Jeg må møte en utsending fra den serbiske ambassaden etterpå. De er interessert i hva utstillingen vår måtte formidle av opplysninger om eventuelle serbiske overgrep på Balkan på 1990-tallet. Fure rister smilende på hodet.
– Representanter fra den tyrkiske ambassaden har allerede vært her. Da var det folkemordet på armenerne i 1915-1916 som skulle skjules. Direktøren understreker at ambassadenes ønsker ikke vil bli oppfylt.

Unikt dokumentasjonssenter
Fure har uttalt at han vil fylle det tidligere nazihjemmet med menneskerettigheter. Huset skal være mer enn et museum over gamle forbrytelser. Her vil det bli omfattende utstillinger, det vil foregå forskning, holdes konferanser og formidles kunst og kultur. Biblioteket er allerede åpent for publikum, utstillingen skal stå klar 23. august 2006.
– Vi lager et unikt dokumentasjonssenter. Nazistenes forfølgelse av og massedrap på en rekke folkegrupper og befolkningskategorier får sin plass, ved siden av folkemordet på jødene. Og vi tar historien inn i samtiden. Vi skal være aktør i samfunnet, med markerte holdninger, som sier i fra når menneskerettigheter krenkes. «Vern om individets ukrenkelighet» er vårt prosjekt, sier Fure, nesten med andakt.

Lite kritikk
Men er det ikke en underlig avgjørelse å la Holocaust-senteret ta bolig i en nazists høyborg? Hvor er kritikerne og
protestene?
– Det har vært overraskende lite kritikk, sier Fure. Han tror den dempede diskusjonen kommer av at Holocaust-senteret har et godt konsept.
– Vi rykker ikke Holocaust ut av sin sammenheng. Dessuten er det trolig en besinnelse i offentligheten. Vi arbeider med noe som har vært fortiet. Ordinære nordmenn bidro jo også til folkemordet. Men vi opplever at våre
ideer skaper en annen atmosfære i huset. Vi omformer bygningen, og vi står for fundamentalt motsatte verdier enn dem Quisling formidlet. Villa Grande ble opprinnelig bygget av industrigründer Sam Eide i 1917. Deretter var den hjem for to skipsredere, før Quisling og hans kone Maria tok seg til rette under annen verdenskrig. Gimle – «gudeboligen» – kalte de villaen. Flere av rommene er nå totalt omformet, andre står uendret.

– Følsomme tema
Da vi forlater den grandiose villaen ser vi en sjåfør vente i bilen for å ta sin arbeidsgiver tilbake til den serbiske ambassaden. Med uforrettet sak.
– Det er naturlig at vi er bekymret. Slike tema er følsomme, og vi vil at alt skal dokumenteres skikkelig før det presenteres som sannhet, opplyser ambassadøren for Serbia og Montenegro, Vida Ognjenovic, på telefon senere.
Hun oppsøkte Holocaust-senteret for å forsikre seg om at serbernes krigshandlinger på Balkan framstilles riktig.
Den tyrkiske ambassaden benekter at Tyrkia begikk folkemord på armenere i 1915-1916, og mener det er armenernes påstand at slike krigsforbrytelser fant sted. Ambassaden opplyser at den besøkte Holocaust-senteret i et forsøk på å hindre at påstandene føres videre.

LINDA STØLEN
ARNE FLAATEN (FOTO)


KLAR TIL BRUK. Quislings sal er nå strippet for all overdådighet, og skal bli utstillingslokale.
LUKSUS. En av Ouislings saler i den tiden han bodde på Gimle. FOTO: NORGES HJEMMEFRONTMUSEUM
NYTT LIV. Vidkun Quislings bolig Gimle på Bygdøy i Oslo gjøres om til Holocaust-senter.
REVET. Holocaust-senteret mente det var usmakelig å beholde Maria Quislings luksuriøse badeværelse i sin opprinnelige form. FOTO: NORGES HJEMMEFRONTMUSEUM
FORVANDLINGEN. Det er ikke lett å kjenne igjen lokalet der fru Quisling hadde sitt baderom. Nå skal det holdes konferanser her.