Grete med makta

SJEF: Grete Faremo er tilbake i regjering som forvarsminister.

– Forsvarets tilstedeværelse på Evje betydde tre ting, forteller hun.
– Vi hadde kjempegode håndballtrenere.
– Det var et rikt tilfang av danse­kavalerer.
– Og jeg fikk prøve å skyte med AG-3. Hele klassen fikk være med – heldigvis skilte de ikke mellom gutter og jenter.
– Traff du?
– Nei, haha. Jeg var ikke helt forberedt på rekylen.
– Du får kanskje prøve flere ganger nå?
– Det ser jeg ikke bort ifra.

13 år etter at hun forsvant ut på den politiske sidelinje er Grete Faremo (54) tilbake. Hun har vært bistandsminister. Justisminister. Olje- og energiminister. Direktør i Storebrand. Direktør i Microsoft. For å nevne noe. Nå skal jenta fra Byglandsfjord – ei drøy mil nord for den gamle forsvarsbastionen Evje – lede Forsvaret. Det politiske dyret – ja, hun har selv kalt seg det – kan være med på å påvirke samfunnsutviklingen igjen. Og det virker hun rett og slett takk­nemlig for å få lov til.
– Du er kanskje glad Evjemoen allerede er lagt ned – så slipper du å gjøre det?
Hun smiler forsiktig, men det skyldes neppe at hun er usikker. Tvert imot. Dette er ikke første gang hun lar seg portrettere. Minst 5970 ganger har riksavisene skrevet om henne ­siden hun ble statsråd i 1990. Hun har vært Gros nye rose. Regjeringens sangfugl. Men også jernkvinne og asylbøddel. Politimestre raste, kirkeasyldebattanter ville ha hennes avgang. Hun var grusomme Grete. Men det er lenge siden. Og da Grete Faremo var på sitt første oppdrag som ny forsvarsminister, kalte Aftenposten henne Moder Forsvar. Nå løfter hun så vidt på den kastanjebrune luggen, smiler fortsatt like forsiktig og svarer på noe annet enn det jeg egentlig spurte om. Mon tro det er et politikertriks.
– Jeg ser på det som skjedde med Evjemoen som en nyttig erfaring, sier Faremo.
– Nedleggelsen viste hvor krevende det kan være for en kommune som Evje å takle den prosessen som omstilling fører til. Lokalmiljøet ble nødt til å tenke nytt. Mitt inntrykk er at omstillingen var grundig, og at Forsvaret tok nødvendig ansvar. Det gjorde det lettere for lokalmiljøet å ta jobben videre. Og i dag er det et høyt aktivitetsnivå på Evje, sier hun.

Grete Faremo verner sin private sfære verdig en forsvarsminister. De politiske svarene er akkurat passe runde. Hun slipper deg litt innpå, men så er det stopp. Grete Faremo prater ikke i utide. Det betyr ikke at hun ikke fremstår som hyggelig. Hun virker bare å ha regien. For ja, hun og venninnene dro da på dans på utesteder som Grenaderen Motell, men er det noe mer spennende å si om det? Og jo da, hun var vokalist i dansebandet Sharks da hun var 15 og reiste Setesdalen opp og ned i kassebil på spillejobb og fikk bare lov fordi hun lovte far og mor å ikke røre alkohol, men noen spesielle opplevelser?
– Jeg hadde en trygg oppvekst, sier hun.
Far Osmund var stortingsrepresentant, mor Tora var husmor.
– Jeg har hele tiden blitt oppmuntret til å utnytte de evnene jeg har. Å ta ansvar og gå løs på nye utfordringer, sier hun.
– Og så har jeg fått mye gratis læring fra far – vi har diskutert mye.
For Osmund Faremo tok befalsskole, og var motstandsmann under krigen. Han overlevde mange år i fangenskap – under ekstreme forhold – og det satte sitt preg på datteren. Posten som forsvarsminister har blitt beskrevet som «i hennes fars ånd».
– Det er ei lang linje som går tilbake i tid. Forsvaret fikk mye oppmerksomhet i min oppvekst og er noe jeg alltid har interessert meg for. Det er det jeg har studert, jeg tok blant annet folkerett og krigens rett. Og jeg har jobbet med etikk og samfunnsansvar. Det er noe som jeg opplever at også Forsvaret tar alvorlig.

Hun var bare fem år gammel da hun lærte å lese. Da hun var seks, begynte hun i første klasse. Syv år senere klarte hun opptaksprøven til gymnaset.
– Den gang skjønte jeg ikke at alder betydde noe. Dette var jo en landsens skole, så jeg hoppet litt mellom første, andre og tredje klasse. Jeg surfa litt. Men heldigvis hadde jeg en lærer som syntes det var riktig å flytte meg opp.
Så kom 70-tallet. I kjellerstua hjemme i Byglandsfjorden satt hun og vennene og hørte på Joan Baez sine protestviser – på det som var et av bygdas mest moderne musikkanlegg.
Det var Vietnam-krig og feminisme, og 15 år gamle Grete Faremo var på kretslaget i håndball. Ja, det har blitt sagt at hvis hun bare hadde satset, så hadde hun vært i landslagsklasse.
– Jeg har strevd med det hele livet, at det er så mange ting som jeg synes det er morsomt å drive med. Da må jeg også velge bort noe. Jeg spilte håndball til jeg flyttet til Oslo for å studere – ja, jeg fant et lag her også – men så ble jeg fanget av musikken i stedet.
Hun var bare 17 da hun flyttet inn på stortingshybelen til sin far.
– Hadde du gjort det samme hvis du var ung i dag?
– Da hadde jeg nok vært mer opptatt av å komme meg ut i verden før jeg begynte å studere.
– Hadde du vurdert Forsvaret?
– Jeg er så gammel at da jeg var ung, var det ikke en gang et tema. Kvinner skulle ikke inn i Forsvaret. Sånn var det bare.
Grete Faremo studerte til jurist, hun var saksbehandler i Norad, jobbet i Finansdepartementet og ble den yngste byråsjefen i Bistandsdeparte­mentet noensinne – 28 år gammel. Da hadde hun også tatt opp håndballen igjen. Bedriftshåndballen, altså.
– Er ikke bedriftsidrett nesten litt farlig?
– Jeg lærte tidlig at hvis du går hardt inn, så klarer du deg best.
– Det sies at du taklet dårlig å bomme – at du skulle skyte og skyte for å gjøre det godt igjen?
– Haha. Da liker jeg bedre historien om den gang jeg lovet sidelinja tolv scoringer og klarte det. Den synes jeg er morsommere.

Om det var noe Grete Faremo virkelig hadde talent for, så var det likevel musikken. I dansebandet Sharks gikk det stort sett i country, western og listepop – Indre Agder er tross alt tjukkeste Bjøro Håland-land – men i Oslo sang hun rock med Trond Granlund. Rock og arbeidersanger. Hun ble med i Youngtorgets basar, ei kulturgruppe i regi av AUF og sang seg på en måte inn i partiet. Så sang hun seg jammen til kjærligheten også. For den 24. oktober 1985 skal AUF-gruppa delta på hundreårsmarkeringen til Jern og Metall – det som i dag heter Fellesforbundet. Og på scenen på den gamle operaen er også et par skuespillere. Der er Svein Tindberg. Og Magne Lindholm. Lyset er på Lindholm, men teknikken han skal bruke, fungerer ikke, og i stedet skrus musikken på, og kulturgruppa til AUF kommer ut på scenen. Men Lindholm kan ikke teksten, det er en arbeidersang, og han der står helt alene foran på scenen og vet ikke sin arme råd. Det står ei jente bak ham, hun hvisker ham teksten, og han karrer seg gjennom. Det var ei søt og oppadgående jente, tenker Lindholm, og takker dypt og ber henne ut på te. To uker senere er de samboere. Den unge, søte jenta var Grete Faremo.
– Haha. At vi ble samboere etter to uker, er vel mildt sagt en overdrivelse. Men ja, det var ikke bare sangen vi klarte å synge sammen.

Venner og kolleger roser henne opp i skyene. Hun beskrives som ryddig og lojal. Miljøskaper og lagspiller. Og bånn ærlig. Ja, det sies at Jens Stoltenberg neppe trenger å bekymre seg for spøkelser i skapet til Grete Faremo. De finnes ikke. Og selv når det stormer, later hun til å bevare roen.
– Oluf Palme sa en gang: «Man måste lära seg at ta et hälvete i taget», sier hun.
– Galgenhumor er viktig. Noen ganger kan den være helt nødvendig.
Den kom nok godt med i 1996. Faremo hadde byttet departement, fra justis til olje og energi, men Berge Furre, som satt i Lund-kommisjonen, var selv blitt overvåket, og det var ­ikke daværende justisminister Faremo klar over. Ja, hun sa sågar at hun hoppet i stolen da hun fikk vite det. Det holdt ikke for statsminister Torbjørn Jagland. Faremo burde visst, mente han, og til slutt måtte hun gå. Et politisk røvertokt, kalte hun det den gang.
– Jeg har jobbet med ledelse i hele mitt voksne arbeidsliv, og jeg har lært av mine erfaringer. Jeg lærte blant annet mye om det å lede da jeg måtte gå i 1996.
– Hva mener du?
– Sett fra et ledelsesperspektiv ga jeg uttrykk for at saken ikke ble håndtert godt nok.
I dag lar hun stort sett være å kommentere avgangen, hun er på mange måter ferdig med den, men i 1996, da hun skulle overrekke kontornøklene til sin etterfølger, sa hun: «Jeg håper aldri du får eller har bomber i lasten som jeg hadde.»
– Nå kommer du til et annet departement hvor det til tider har vært mye støy. Går det an å gardere seg mot «bomber i lasten»?
– Som statsråd skal man planlegge for evigheten, men gå på dagen, sier hun.  
– Det vil alltid være en risiko for at situasjoner kan oppstå, men den beste forsikringen mot bomber i lasten er profesjonalitet. Det opplever jeg at det er mye av i Forsvarsdeparte­mentet – mer enn mange andre steder jeg har vært.

DEMONSTRASJON: Grete Faremo var selvsagt til stede på Army Summit.

Grete Faremo forsvant fra politikken, men ble på langt nær borte. Arbeiderkvinnen ble direktør. Årets mektigste kvinne, skrev Økonomisk Rapport i 1998. Dagens Næringsliv rangerte henne som en av de ti mektigste kvinnene i Norden i 2004. Var det et ledig styreverv, var Faremo blant kandidatene. Og da Jens Stoltenberg skulle sette sammen sin første rødgrønne regjering i 2005, ble hun sett på som høyaktuell til flere poster – deriblant den som forsvarsminister. Selv mener hun at det ikke er så stor forskjell på å være sjef i det private og det offentlige.
– Den største forskjellen er at som politiker er du nødt til å se bredere – du må få med deg hele bildet.
Det bildet skulle i alle fall Faremo ha forutsetning for å se. CV-en er imponerende. Da hun ble statsråd, måtte hun si fra seg ni forskjellige styreverv, i alt fra Hydro til Helsenett til Forsvarets forskningsinstitutt.
– Når får Grete Faremo nok?
– Jeg er nysgjerrig av natur, men jeg velger også bort mye. Jeg har stort sett valgt sektorer som interesserer meg.
– Hvilke sektorer tenker du på da?
– For eksempel energi. Utdanning og forskning. Og media.
– Det ble jo en del. Hvilke sektorer er det du har sagt nei til?
– Det skal ikke du vite.

Det er tidlige dager for forsvarsminister Faremo. Hun har møtt soldater i Hæren i Nord-Norge. Vært på Nato-konferanse i Slovakia. Nordisk ministermøte i Helsinki. Vist generalsekretæren i Nato rundt på Akershus festning. Sett spesialsoldater holde oppvisning. Det som har gjort mest inntrykk, er likevel det at hun har det øverste ansvaret for innsatsen i Afghanistan. Faremo opplever at Forsvaret har en større rolle i den offentlige debatten i dag enn forrige gang hun var i politikken. Det mener hun er bra. Men det krever også mer tilbake.
– Det er viktig at vi har en langtidsplan med bred støtte. Det trenger Forsvaret. Men også derfor må vi være beredt på å delta i den offentlige debatten.
– Kan en måte å gjøre det på være å vise større åpenhet?
– Det kan det.
Da Faremo var i Microsoft, ble bedriften kåret til Norges mest familievennlige arbeidsplass.
– Det er kanskje ikke like lett å få til i Forsvaret?
– I Microsoft jobbet vi på tvers av tidssoner. Vi måtte planlegge. Når er det du jobber, og når har du fri? Og for de fleste tror jeg vi fant en god løsning. Men det er ikke alle arbeidsplasser hvor det er like lett å finne gode løsninger og spesielt ikke der hvor man er gjensidig avhengig av hverandre.

Det er 16 år siden hun kom seilende inn på håndballbanen iført kjole med paljetter. Det var VM på hjemmebane og underholdning i beste sendetid. Grete Faremo, som var justisminister, sang «Unforget­table» og dro av seg kjolen. Under var hun ikledd norsk landslagsdrakt. Det blir vel neppe aktuelt med et lignende stunt i militær regi, men se ikke bort fra at hun tar med seg sangen på jobben. Det har hun gjort før. Kanskje det er duket for et aldri så lite comeback som musiker også. I 2000 lå hun og Trond Granlund øverst på Norsktoppen i fem uker – med låta Losby-linna.
– Gi meg muligheten, så er jeg klar jeg, sier Faremo, men så var det dette med tiden, da.
For hun er glad i å lese og går gjerne på teater og liker å bevege på seg – hun padler, sykler og går på ski – men hun er også så glad i å jobbe. Og da blir hobbyene få og eksklusive. Grete Faremo får rett og slett ikke tid til alt hun har lyst til å gjøre, og med en skuespiller til samboer som ofte jobber kvelder – nå er han prest i Jesus Christ Superstar – har det blitt mange sene arbeidsøkter på henne også.

Vår time med Grete Faremo nærmer seg slutten. LO-sjef Roar Flaathen venter. Først skal vi tilbake til Byglands­fjord. Hun sier ikke lenger «æ» og «au». Hun har bodd for lenge på Bestum. Men selv om hun neppe vinner mållagsprisen som sin far, er hun fortsatt hel setesdøl. Og til jul skal hun hjem – til 88 år gamle mor Tora og fjellaure fra et setesdalsvann, slik julen har vært hvert år i det faremoske hjem. På menyen: fiskesuppe med karve, lefse og multekrem.
– Hva ønsker du deg til jul?
– Jeg pleier å si ei snill datter. Og så blir det vel noen bøker og cd-er.
Fotografen vil ta flere bilder, og Faremo poserer. Hun sier at nå må det vel holde. Et par til, sier fotografen. Nå da? Spør hun og virker et lite øyeblikk en smule utålmodig. Jeg spør om forsvarsministerjobben har blitt en kvinnepost – hun er tross alt tredje strake kvinne i en post som tradisjonelt har vært forbeholdt menn, og da er det lure smilet der igjen: jeg-har-kontroll-smilet. Hun sitter nemlig fortsatt med regien.
– Da velger jeg å svare at vi er inne i en god stim.

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

Navn: Grete Faremo
Født: 16.06.1955
Sted: Hornnes, Aust-Agder
Sivil status: Sam­boer (Magne Lindholm), ei datter (Oda)
Aktuell: Ble ny forsvars­minister
20. oktober

MILEPÆLER
10 ÅR: I femte klasse i Byglandsfjord, ­begynte et år for ­tidlig på skolen.

20 ÅR: Jusstudent i Oslo – på andre året. Bor på stortings­hybel med sin far.

30 ÅR: Saks­behandler i Norad og tillitsvalgt – hennes første lederverv.

40 ÅR: Midt i flommen på Østlandet – som justisminister. Selve dagen feiret hun på nordisk ministermøte. Da ble hun båret på gullstol.
 
50 ÅR: Direktør i Microsoft. Lot seg feire med brask og bram sammen med samboeren (som ­fylte 60) og 70-80 gjester.