Forsvarsforum
Grunnlaget for Norges forsvar
Meninger:
Tips en venn 01.04.2004 Generalløytnant Sverre Diesen tar i Forsvarsforum nr. 1/2-2004 opp seks påstander om det nye forsvaret – og svarene på dem. Det er grunnlag for å ta debatten om alle seks punkter, men først når grunnlaget – den grunnleggende sikkerhetspolitiske analyse – er lagt på plass. Uten den roper man fortsatt til og forbi hverandre ut fra følelser om hva som er rett. Norges Forsvarsforening har gjentatte ganger bedt om at den analysen skal gjennomføres – og får variasjoner over det samme svaret hver gang: Forsvarssjefen har gjennomført en rekke studier av ulike scenarier som grunnlag for sine anbefalinger. Forsvarsdepartementet redegjør for sikkerhetspolitiske hovedtrekk i sin del av det årlige budsjettforslag, Stortingsproposisjon nr 1. Det er i beste fall en dårlig basis for en forsvarspolitikk. Sikkerhetspolitikk er mye mer. Hverken Forsvarsdepartementet eller forsvarssjefen skal ha lederrollen når norsk sikkerhetspolitikk skal utformes. De to instansene har en tung rådgiverrolle, men sikkerhetspolitikken går ut over forsvarspolitikken. Sikkerhetspolitikken gir mange av premissene for utenrikspolitikken, for deler av justispolitikken og for deler av andre departementers ansvarsområder. Sikkerhetspolitikken gir også hele grunnlaget for forsvarspolitikken. I dagens orden i Norge synes alle ansvarlige ledd å være vel tilfreds med ordningen slik den er. Utenrikspolitikken kan være en grei forlengelse av innenrikspolitikken. Statsministeren kan se til Forsvarsdepartementet og si at når dere synes verden er snill, og vi henter internasjonal anerkjennelse for hva vi gjør, må det da være greit nok. Finansdepartementet kan bruke historiske tall og ostehøvel uten konsekvenser fra Stortinget – der holdes postene sammen uten annet perspektiv enn en innenrikspolitisk prioritering med hovedstyring mot neste valg. Mange vil vel si at nå ser forsvarsforeningen spøkelser. Vår del av verden er snill. Problemene ligger i de ustabile stater i Asia, Midtøsten og Afrika. Norges Forsvarsforening ser ikke spøkelser. Vi er ikke imot innsats på den internasjonale arena. Vi er ikke imot en modernisering av Forsvaret. Vi har ikke gått ut mot nedleggelser av garnisoner og staber som har vært en følge av strukturanalysene. Vi er nervøse over utviklingen av Forsvarets operative struktur uten at landets totale sikkerhetspolitiske situasjon er gjennomanalysert. Hovedaktørene i en slik analyse er statsminister og utenriksminister. Andre i regjeringen er rådgivere innen sitt spesialfelt. Verden har forandret seg siden november 1989. EU utvider seg. Nato utvider seg og forandrer karakter. Vi ser tendenser til at stormakter rører på seg innen alliansen. Vi har sett tendenser til at det danner seg allianser innen den enkelte sammenslutning av selvstendige stater. Vi leser om stormakters frierfer der rundt i verden for å sikre seg fordeler, kanskje kontroll, i forhold til viktige ressurser. Vi vet at vi sitter på både ressurser og geografi som kan bli viktige. Vi må stille spørsmål om hvem som vil komme oss til hjelp om noen skulle legge press på oss – i verste fall om slikt press skulle følges opp av militær innsats. Vil vår evne til å forsvare oss – eller gi signaler om slik vilje – være utslagsgivende? Vil den enkelte nasjons egeninteresse veie tungt for eller imot støtte til denne småstaten med stormaktsinteresser? Hvor sterke er alliansebåndene? Går de ut over hva den enkelte nasjon ser på som egne vitale interesser?Disse, og en rekke andre viktige spørsmål, kan vi ikke se er stilt av ansvarlig politisk nivå. Spørsmålene må utredes. Politikerne og embetsverket må forstå og få eierskap til svarene. Vi må også vite at dette er analysearbeid som må underkastes daglig fornyelse. Fornyelsen må imidlertid ha basis i et solid grunnlag.
Arnold Schytte Blix
GENERALSEKRETÆR I NORGES FORSVARSFORENING
(Innlegget er forkortet. Red)
