Forsvarsforum

Hær uten verne pliktige?

Færre vernepliktige kan bety slutten for den
nasjonale hæren.

Det mener major Tormod Heier,
som jobber i avdelingen for langsiktig
utvikling ved Hærens transformasjon-
og doktrinekommando
(Tradok). Han har utredet vernepliktens
rolle i en moderne hær, og ser
det ikke som et problem å redusere
antall innkalte til førstegangstjeneste
og heller satse på flere vervede.
Men da må også politikernes ambisjonsnivå
kraftig nedjusteres.
– Med færre innkallinger blir det
verken mulig å bevare kampkraften
i Hæren eller opprettholde kompetansen
på brigadenivå og styrkebidragene
på dagens nivå. Da kan man
stille spørmål ved om det er noen
grunn til å bruke penger på en nasjonal
hær i det hele tatt, sier Heier.
Dårligere utholdenhet. Norske politikere
har ambisjoner om et kontinuerlig
bidrag i internasjonale operasjoner i en
tre til femårsperiode. Dette bidraget
skal være på en bataljons størrelse.
Samtidig skal Norge være i stand til å
stille en like stor deployerbar hurtig
reaksjonsstyrke. Heier mener at den
ambisjonen ikke er gjennomførbar
med mindre Forsvaret har en vernepliktsordning
som sørger for jevnt tilsig
av nye mannskaper.
– Den skaper ikke bare utholdenhet,
men er en grunnleggende forutset-
ning for å ha gripbare reaksjonsstyrker
for nasjonal og alliert beredskap.
Det er et paradoks at flere vervede vil
gi lavere reaksjonsevne fordi strukturen
blir så liten at de raskt blir utslitt.
Skal Hæren løse oppdrag i for
eksempel Afghanistan, vil det bare
unntaksvis være «friske» styrker
igjen til å løse andre oppdrag på kort
varsel. Styrkeproduksjonen som
trengs for å øve samtrening på brigadenivå
vil bli en saga blott.
Han forteller at Nederland, som har
fjernet verneplikten, har store problemer
med å rekruttere nok personell.
– Det samme problemet ser vi hos
andre allierte. Vernepliktsordningen
er den beste garantisten for å få inn
nok soldater. Det er helt avgjørende
for at styrkene som sendes ut skal få
operere i størrelser som gir tilstrekkelig
beskyttelse. Det får vi ikke ved å
sende ut kompanier eller mindre nisjebidrag
i ny og ne, forsetter Heier.
Tredelt modell. – Forsvaret og Hæren
har med verneplikten en unik mulighet
til å rekruttere de beste fra hvert
årskull. Den bidrar til at vi får soldater
fra en bred bakgrunn og med et høyt
kunnskapsnivå, sier Tradok-sjef
Barthold Hals. Brigaderen mener en
tredeling mellom vernepliktige, personer
på kontrakt og stående styrker
er den ideelle løsningen.
– Slik jeg ser det gir en tredeling den
beste Hæren. Vi er avhengige av verneplikt
for å få tilført kunnskap og personell
som er i stand til å operere i et stadig
mer komplisert operasjonsmiljø.
Redusert innflytelse. Ønsker politikerne
å øke innslaget av profesjonelle
styrker i Hæren, vil volumet bli så lite
at leveransene over tid bare vil være
på kompaninivå. I følge Heier vil det
medføre at Hæren og Forsvaret får begrensede
muligheter til å støtte Nato
på landsiden. Det vil igjen få direkte
konsekvenser for det allierte samholdet.
– Skal vi ved en eventuell krise forvente
hjelp hjemme, forutsetter dette
at vi har styrker som kan bidra sammen
med allierte ute. Med leveranser
på kompaninivå blir det nesten umulig.
Kompanier besitter verken ingeniør-,
sanitets-, eller etterretningskapasiteter,
og har liten evne til å utføre
sivil-militære oppgaver. Disse kapasitene
finner vi stort sett på bataljonsnivå.
Vi mister med andre ord den evnen
vi har i dag til å gjennomføre kampoperasjoner
i et større spekter. Det vil gi
politikerne betydelig mindre handlingsrom
i forhold til hva de kan bruke
norske hærstyrker til – ikke minst i
forbindelse med nasjonal krisehåndtering,
advarer Heier.
Han mener at norske politikeres
innflytelse hos allierte er større enn
hva størrelsen på landet skulle tilsi.
– Det skyldes at tillitten til norske
styrkebidrag er stor. Skulle denne forsvinne
fordi Norge ønsker flere vervede
på troppsnivå, vil det være et feilgrep.
Med unntak av spesialstyrkene vil
Hæren da stå igjen med politioppgaver,
avslutter Heier.

JON FREDRIK OLSEN


FREMTIDENS HÆR: Major Tormod Heier mener at vernepliktsordningen
er den beste garantisten for å få inn nok soldater.
Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS.
STILLER SPØRSMÅL: Major Tormod Heier.

ORDFORKLARINGER:
■Brigadenivå: Brigaden er det høyeste taktiske
nivået som Hærens styrker organiserer seg og
opererer på. På brigadenivå organiseres ofte
styrkene i bataljoner. Totalt utgjør en norsk brigade
cirka 4000 kvinner og menn; tallstørrelsen
varier fra land til land. Norge har én brigade.
■ Bataljonsnivå: Bataljonene er de primære
innsatsenhetene til Hæren; de er ofte organisert
inn i en brigade for å spille hverandre gode slik
at effekten fra styrkene blir størst mulig.
Bataljonene består normalt av mellom 500 og
600 kvinner og menn.
■ Kompaninivå: Kompaniene er avdelingene
som løser de ulike fagbataljonenes oppdrag.
Kompaniene har ulike roller som i sum er ment å
skulle gjøre bataljonen i stand til å løse pålagte
oppdrag i et bestemt tidsrom. Totalt er det ca
150 soldater i ett kompani.
■ Troppsnivå: Troppene opererer innenfor et
kompani; troppene er spesialisert innenfor spesifikke
fagfelt for at kompaniet skal ha mulighet til
å operere mer selvstendig. Totalt cirka 40 soldater.
■ Hurtig reaksjonsstyrke: Styrken er ofte på
bataljonsnivå og består primært av vervet personell
som er organisert i ulike typer av kompanier;
den høye beredskapen og bredden i kompanienes
fagfelt gjør at bataljonen på kort varsel kan
settes inn for å håndtere oppståtte situasjoner.
Kilde: Tradok

VERNEPLIKTIGE I HÆREN 2006:
■Hærens behov var 5151.
■ 12 383 ble kalt inn til verneplikt.
■5326 var ved avdeling første tjenestedag.
Kilde: Vernepliktsverket