Hærens millionsatsing i nord

NYE STRIDSVOGNER: Leopard 2 skal være en av hovedkapasitetene i Hæren så lenge den er operativt fullverdig, forklarer generalmajor Robert Mood.Arkivfoto: ARNE FLAATEN

Det var generalmajor Robert Mood som i sin tid besluttet at Hæren skulle kvitte seg med gamle stridsvogner av typen Leopard 1, en beslutning som vakte sterke følelser i Hæren og Nord-Norge. På kommentarplass kalte lokalavisen Nordlys avgjørelsen om å flytte Hærens tunge materiell sørover for absurd.
– Å stalle Leopard 1 var en strategisk viktig beslutning, som la grunnlaget for akselerert innfasing av Leopard 2 som erstatning. Avgjørelsene henger sammen med hverandre, selv om det er to forskjellige kapasiteter vi snakker om. Leopard 2 er et moderne kampsystem, som de senere år er oppgradert slik at den fremstår som et av nåtidens beste, forklarer Mood.
Discovery kåret nylig den samme stridsvognen til tidenes beste.
– Det er besluttet at Leopard 2 skal være en av hovedkapasitetene i Hæren så lenge den er operativt fullverdig. Med det lagt til grunn, er det Panserbataljonen på Setermoen som nå får denne stridsvognstypen i tillegg til Telemark bataljon. Dette er et element i arbeidet med å revitalisere og styrke operativ evne i Nord-Norge.

Svakheter i systemet. Den tragiske stridsvognulykken på Herjangsfjellet, hvor to soldater mistet livet, bidro til å avdekke systemsvakheter i Hæren. Som en følge av dette skal Hæren innføre et nytt system for å evaluere og stille strengere krav til utdanningen.
– Når vi tilfører Panserbataljonen nye kampkjøretøy, skal vi også innføre et utdannings- og sertifiseringssystem som sikrer at de som betjener slike systemer, er kvalifisert, både i teori og praksis. Jeg sier ikke at Hæren ikke har hatt kontroll på utdanning av stridsvognmannskaper tidligere, men at Hæren trenger et system for å evaluere om utdanningen og treningen gir de resultater vi ønsker. Sikkerhetsarbeidet og forvaltningskontroll er allerede satt i system – nå skal vi se på selve utdanningen. Vi skal stille krav og etablere tester, sier Mood.

For soldat og avdeling. Han forteller at dette innebærer en helhetlig gjennomgang av utdanningen for stridsvognmannskaper og en vurdering av hvilke krav og tester som kan være aktuelle, både av sivil og militær utgave, for å gi en bedre skolering på denne typen kjøretøy. Han vil at Panserbataljonen skal være en pilotavdeling.
– Du er ikke redd for at dette tar fokus bort fra enkeltmannen og kvinnen, og fritar soldaten fra å tenke selvstendig?
– Vi ser helt klart at behovet for å være beredt til innsats henger sammen med størrelsen på Hæren. Det er lett å konkludere med at så mange som mulig må være sjekket ut, eller inn om du vil, på et så tidlig tidspunkt som mulig. Vi skal stille krav til resultatet, ikke metoden. Jeg tror ikke dette tar fokus bort fra enkeltindividet, snarere tvert imot, det tydeliggjør for den enkelte hvilken kapasitet man innehar.
Mood mener at å sette fokus på den enkelte er å sette fokus på systemet.
– En saksbehandler i Veritas skrev i sommer i Dagbladet at vi i Forsvaret var så opptatt av å finne individuelle feil at vi ikke evnet å se systemsviktene. Det tror jeg hun har helt rett i. Jeg innrømmer at det er svakheter i systemet Hæren. Dette medfører at vi setter søkelys på systematisk sikkerhet, forsvarlig forvaltning og nå altså om utdanningen gir de resultater vi stiller krav om. Det er ikke den enkeltes ansvar, det er mitt ansvar. Det er vårt ansvar – systemets ansvar.
Økt forlegning på Skjold. På Setermoen kommer nye stridsvogner og sertifiseringssystemer. Samtidig rehabiliteres Skjold. Der vil generalmajor Mood bygge ny flerbrukshall og flere forlegninger.
– Det har ikke vært tilstrekkelige ressurser til å ta vare på Skjold i de senere årene. Det kan vi ikke leve med, nå som vi får flere avdelingsbefal og vervede. Vi anbefaler derfor at det investeres i bygg som løser de kortsiktige behovene. Forsvarsstudie 07 vil legge frem de langsiktige basebehovene for politisk behandling i et helhetlig perspektiv. Summen av disse faktorene gjør at vi bygger fleksible løsninger på Skjold som gir nødvendige fasiliteter, men samtidig er modulære og mobile, sier Mood.

Beholder infrastrukturen. Oberst Yngve Odlo, sjef for Brigade nord, forteller at kapasiteten på Skjold har vært sprengt, både i forhold til garasjekapasitet og forlegning.Nå ser han fram mot den nye flerbrukshallen og flere forlegninger på Skjold. Første spadestikk er tatt. På Setermoen står allerede ny flerbrukshall klar.
– I dag lagrer vi mye materiell utendørs. Det sier seg selv at det er dyrt å holde det ved like. En ny flerbrukshall vil gjøre oss i stand til å ta bedre vare på utstyret vårt, sier Odlo.
Han er glad for at Panserbataljonen på Setermoen får nye panservogner – fordi det vil gjøre Hæren i stand til å produsere kompetanse og operative kapasiteter.
Han beskriver satsingen på Nord-Norge som en erkjennelse av at Hæren skal være i både nord og sør – og at Forsvaret har planer om å bruke den infrastrukturen som allerede er der.
– På Rena har Forsvaret en topp moderne leir. Nå viser vi at vi er interessert i å satse på Nord-Norge også. Det er svært etterlengtet og ikke minst nødvendig.
Tydelige signaler. Generalmajor Mood hevder at det er en god blanding av politikk og fagmilitære hensyn som står bak beslutningen om å revitalisere og styrke Nord-Norge.
– Tydelige politiske signaler forenkler arbeidet med å finne relevante militære løsninger. Statsbudsjettet bygger opp om de politiske signalene. La oss håpe at satsingen blir mer enn en politisk døgnflue, vårt lojale personell-korps fortjener at vi nå bryter ut av en lang periode med seigpining. Alternativet er radikale grep i neste planperiode som sikrer bedre balanse. Statsråden vår har sett dette. Det betyr ikke at Hæren ikke stiller opp når politikerne trenger militære bidrag ute. Tvert imot; en del av utfordringene våre skyldes at vi aldri sier nei, vi bretter opp skjorteermene og gyver på igjen. Min jobb er å bidra til en mer forsvarlig belastning for personellet og deres familier.

ERLING S. KRISTIANSEN