Hærens televerk

FULL KONTROLL: Med en datamaskin koblet til en radiosender har soldaten fra Telemark bataljon oversikt over hele operasjonsområdet.

– For å si det enkelt så er vi på en måte Hærens svar på Telenor.
Slik oppsummerer oberst Knut Ivar Rønning sambandets funksjon. Som fagsjef har han ansvaret for at norske soldater er i stand til å kommunisere med hverandre – under alle tenkelige forhold.

Ny soldatradio. Oberst Knut Ivar Rønning er fagsjef for Samband og kommando og kontrollinformasjonsinssystemer (KKIS) i Hærens transformasjons- og doktrinekommando (Tradok) på Rena.
– Under meg har jeg 12 personer som jobber med utviklingen innen samband og KKIS. Avdelingen er delt inn i tre ulike seksjoner. En utviklingsseksjon, radioseksjon samt utdanningsseksjonen. Det har vært en enorm utvikling innen alle disse feltene i løpet av de siste årene, forklarer han.
– Utviklingsseksjonen arbeider primært med materiellanskaffelser og anvendelse av nytt utstyr. Per i dag har vi rundt 40 materiellprosjekter gående. Vi er blant annet i ferd med å innføre et nytt system kalt Personlig Felt Radio (PFR). Denne vil brukes for intern kommunikasjon mellom soldater på lagsnivå. Målet er at alle soldater skal bli utstyrt med en slik radio på sikt. Det vurderes også å oppgradere den norskproduserte Multirolleradio (MRR). Den er installert i de fleste kjøretøy i Afghanistan. Hvis dette blir gjennomført, vil vi være blant de ledende nasjonene i verden når det gjelder denne type materiell, sier Rønning.
Bedre oversikt. For å vise fram det siste innen kommunikasjonsteknologi har Sambandstroppen i Telemark bataljon (TMBN) stilt en gruppe soldater til rådighet.
I blåbærlyngen sitter en kamuflasjemalt soldat i fullt kamputstyr. Han kobler en radio opp mot en robust olivenfarget datamaskin, kalt DM-8. På skjermen har han oversikt over alle militære enheter i området. Han har også muligheten til å markere fiendtlige posisjoner samt overføre bilder og tekst til andre maskiner. Dette er utstyr som norske avdelinger bruker i utenlandsoperasjoner.
Litt lengre inne i skogen står en stor panservogn som stritter av antenner. I halvmørket innenfor sitter det soldater foran flere store dataskjermer.
– Dette er selve hjernen i bataljonen, sier løytnant Stian Hopmark, som er sjef for sambandstroppen i TMBN.
På disse skjermene får man all informasjon om enhetene ute i felt og kan kommunisere med dem fortløpende. Dette utgjør kjernen i tanken om nettverksbasert forsvar, forklarer han.

Fremtidens forsvar. Nettverksbasert forsvar er et uttrykk man ofte hører når forsvarssjef Sverre Diesen beskriver visjonene for fremtiden. I denne utviklingen spiller fagsjefen og hans medarbeidere i Tradok en viktig rolle.
– Informasjonsteknologi gir helt nye muligheter når det gjelder kommunikasjon mellom sensorer, våpensystemer og beslutningstagere, forklarer Rønning. Han peker på et lerret som viser hvordan ulike enheter kommuniserer med hverandre.
– Tanken er at alle kjøretøy og enkeltsoldater skal integreres i et system hvor de kan utveksle informasjon i sanntid. Målet er bedre ledelse, større tempo og bedre presisjon i gjennomføringen av operasjoner. Vi kaller dette for Battle­field management system (BMS), sier Rønning.
Forutsetningen for at et slik system skal virke, er velfungerende samband. Derfor er målet at hvert enkelt kjøretøy og soldat skal være utstyrt med en radio som anviser posisjonen i forhold til andre enheter.
– Nesten samtlige kjøretøy i Afghanistan er i dag utstyrt med denne kapasiteten. Vårt mål er å gjøre BMS–systemet mer utbredt. Det er svært viktig å øve med slik utstyr her hjemme før man bruker det i utenlandsoperasjoner, forklarer han.

DETALJERT: På skjermen ser man posisjonen til andre avdelinger og kan legge til observasjoner av fiendtlige styrker.

Renessanse. – Mesteparten av jobben vi gjør er enten direkte eller indirekte rettet mot å støtte operasjoner i utlandet, sier Rønning. Radiotjenesten har fått en renessanse gjennom oppdraget i Afghanistan. Blant annet har de store avstandene innen operasjonsområde ført til at man i større grad enn tidligere har behov for HF-radioer. Disse har lang rekkevidde og blir ikke nevneverdig hindret av terrenget ettersom signalene reflekteres i atmosfæren.
– Behovet for denne typen utstyr øker kraftig, ifølge løytnant Stian Hopmark i TMBN. Utstyret blir stadig mer komplisert. Tidligere sendte vi ut soldater med en AG-3 og spisebestikk. Men i dag har avansert teknologisk utstyr kommet helt ned på enkeltmannsnivå, sier han, og holder fram Forsvarets nye soldatradio.

SVEIN ARSTAD sa@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ