Forsvarsforum

Helt kanon på HV-dag

En kanon på Kongsvinger festning fikk fram gledestårer – da psykisk utviklingshemmede fikk et crashkurs i soldatlivet.

Tips en venn6.11.2006– Unnskyld hvis det kommer noen tårer, altså. Men jeg har aldri gjort det her før.
Maybritt Løvaas tørker perlene som renner nedover kinnene. Hun er nervøs. I den andre hånden holder hun en avtrekkersnor. Til snoren er det festet en kanon. Riktignok ikke en ladd kanon, men like fullt en kanon. Det er
ikke noe leketøy, det vet hun, og når kommandoropet gjaller mot festningsmurene i Kongsvinger står Maybritt stiv som en påle.
– Første kanooon! Ild! brøler offiseren bak henne.
Avtrekkersnora rykkes til.
«Klikk», sier kanonen.
– Jeg klarte det, hyler Maybritt og tørker tårene.

I korrekt uniform. «Gledens dag» kalles den. Dagen da de som ikke kan, blir soldater likevel. En høstdag i september møtes 23 psykisk utviklingshemmede på Kongsvinger festning – i regi av Heimevernet (HV). De aller fleste av deltagerne ble aldri innkalt til sesjon, men på Kongsvinger festning får de et skikkelig crashkurs i soldatlivet. I løpet av noen timer skal de lære å marsjere, delta i sluttet orden, sette opp telt, skyte, håndtere samband og saluttere med kanon. Alt gjennomført i
noenlunde korrekt uniform.
– Det handler om å være med å gi dem en stolthet. Mange har kanskje brødre eller annen familie som tjenestegjør eller har vært inne. I dag får de en litt dypere forståelse av hva Forsvaret er og en historie de selv kan fortelle hjemme, mener kommandant og initiativtaker Helge Thomassen.
Han er imponert over den livsgleden og åpenheten som funksjonshemmede viser.
– Dette er ting jeg mener resten av samfunnet har noe å lære av. Også vi militære.

Mer forsvar. På en benk sitter Odd Inge Vestby og Håvard Pedersen. Etter hver sin pakke selvkokkelerte dry-tech er de etter eget utsagn «helt proppa», og har for lengst inntatt en oppknappet uniformsstil, dagsmarsjer utenfor reglementet.
– Jeg har aldri smakt sånn derre millitærmat før, jeg, men detta smakte styggøtt, gliser Håvard.
Kompisene er samstemte om at dagen har vært knall, selv om Odd Inge hadde litt problemer med få å sove den foregående natta.
– Jeg grua meg litt. Har aldri vært med på det her før og var spent, innrømmer han.
– Men detta var ikke akkurat farlig. Marsjering, oppstilling, det er bare gøy, alt sammen.
Selv om det på en måte holder med en dag, skulle de gjerne ha vært i Forsvaret lengre.
– Jeg tror det er spennende. Nye ting hele tida, funderer Odd Inge.
Håvard er enig.
– Å ligge i telt og gå i skogen høres bra ut. Jeg kunne også tenke meg å krige litt.
Det blir en kort pause.
– Men bare på lek, selvfølgelig. Uten patroner og sånt.

MARIUS NERGÅRD PETTERSEN

SALUTT: Maybritt Løvaas har akkurat avfyrt sitt livs første kanon og vet ikke helt hvor hun skal gjøre av seg. Lader Tomas Bergeseter kan fortelle at det smalt fælt. Foto: MARIUS NERGÅRD PETTERSEN