Hemmeligheten

– Kan du huske hvor du var da forsvarsministeren tilbød deg jobben som politisk rådgiver?
Et fort skjær av glede ispedd et snev av stolthet farer over et pent sminket ansikt. Ragnhild Mathisen (38) sitter blid og forekommende på en saueskinnsfell utendørs, ved et kafébord hvor solen har gjemt seg bort for en stund. Men svaret på spørsmålet er ikke bortgjemt:
– Det var så morsomt. Jeg var på studiebesøk i Washington høsten for tre og et halvt år siden og hadde akkurat vært på omvisning i Pentagon, det amerikanske forsvarsdepartementet. Så ringer mobilen. Anne-Grete Strøm-Erichsen på tråden, med det spørsmålet.
– Tok du betenkningstid?
– Nei, je gjorde itte dæ. Je sa ja, je. Ja takk!
Strøm-Erichsen visste hva hun ville, nemlig å ta Ragnhild Mathisen med i toppskiktet i departementet. For, som ministeren har sagt til Forsvarets ­forum:
– Ragnhild Mathisen er gull verdt. Helt eksepsjonelt pliktoppfyllende og flink. Pott-og-panne. Kjekk å samarbeide med. Jeg er utrolig glad for å ha henne som min rådgiver – jeg kan ikke få rost henne nok. Egentlig er hun For­svarsdepartementets hemmelige sjef...

Ragnhild på skinnfellen får referert rosen og blir veldig glad. På fleip tolker hun det siste som om hun er en hemmelig agent eller noe. Men slik er det ikke. Ragnhild har en åpen, synlig og tydelig jobb. Nær landets forsvarsminister, i et triumvirat på toppen:
– Jeg er for flere kvinner i Forsvaret. Det er gøy, da, at ministeren og jeg er kvinner, mens statssekretæren heter Espen Barth Eide. 2–1 til oss!
Ragnhild Mathisen kom fra Amerika fire dager etter at regjeringen Stoltenberg II overtok 17. oktober 2005. Hun stilte med jet lag og var «over normalt forvirret», ifølge henne selv. Men det har tydelig gått bra.
Ja, for å gjenta ordet tydelig. Det brukes av flere av dem vi har bedt røpe litt om henne:
– Folk sier det er lett å se hva slags ­humør du er i?
– Riktig det, de sier jeg har et tydelig kroppsspråk. Je har itte akkurat pokerfjes. Er lett å tolke om jeg er fornøyd eller ikke, hører jeg.
– Ryktene sier også at ordet krise gir seg markert utslag hos deg?
– Jeg sier ja igjen. Men det er de små krisene som røsker mest i meg. Som å forlegge nøkkelknippet, da blir det fort gestikulering og intensitet. Likedan når det er hektisk rundt meg, når ting helst skulle vært svart på i går. Men er det store kriser, når noe virkelig alvorlig skjer, blir jeg faktisk rolig.

Det store alvoret preget absolutt Forsvarsdepartementet da kaptein Trond Petter Kolset ble drept av en selvmordsbomber i Afghanistan i april:
– Den dagen vi fikk meldingen om at vi beklageligvis hadde mistet en av våre, var det planlagt en pressekonferanse. Vi måtte selvfølgelig omkalfatre. Mange husker Anne-Grete Strøm-Erichsens inderlighet da hun omtalte dette dødsfallet på fjernsyn. Da var hun både forsvarsminister og privatperson og ikke redd for å vise sorg og tårer.
– Hva tenker du om jobben din fremover?
– At jeg føler meg priviligert som har en så flott jobb, men at den er til låns, innen regjeringssystemet. Jeg står på fram mot valget i september, og jeg håper jo at vi vinner. Uansett er det forsvars-, sikkerhets- og utenrikspolitikk jeg er mest opptatt av.
Sist det var stortingsvalg i Norge, i 2005, var Odd Erik Stende leder for Arbeiderpartiets valgkamp.
– Denne mannen kjenner du?
– Je er gift me'n, svarer Ragnhild.
– Bryllupet sto 22. september for snart to år siden.
– På fødselsdagen til prinsesse Märtha Louise?
– Og Haakon Lie!
Stende ble helt nylig ansatt i den nyopprettede stillingen som assisterende partisekretær i Arbeiderpartiet. Altså Raymond Johansen høyre hånd. Eller venstre, som det helst heter i de kretser.

Ekteparet Mathisen/Stende har en evig diskusjon om hvem som kommer fra riktige sida av Mjøsa. Eller Mjøsen, som vestlandsministeren erter henne med. Ragnhild mener det så klart er henne, fra Brumunddal i Hedmark. Mens Odd Erik heier på Oppland, han er fra Toten.
– OK, da, innrømmer hun.
For moren er fra Øyer i Gud­brandsdalen, og hun innser det blir overvekt på Oppland.
På tale om opphavet tar Ragnhild med at hennes foreldre har hytte på Ringsakfjellet. En av gangene svigerforeldrene kom på besøk var ei nabohytte til salgs. Den kjøpte de.
– Kjempepraktisk. I vårt travle liv får vi hilst på begge sett foreldre når vi drar på hyttetur.
– Ferier ellers, hvor legges de?
Det er som om hun tar tak i morens hjemsted, men med liten ø.
– Jeg liker øyer. Madeira, Azorene, Menorca. Er glad i steder litt utenfor allfarvei. Plasser hvor jeg kan gå. Det er fin ferie! Jeg bor i gangavstand nå fra jobben på Akershus festning, og det er egentlig bare snakk om å få kjøpt et par ordentlige sko og legge i vei til og fra jobb, sier en som marsjerte mye da hun spilte klarinett i Brumunddal Musikkorps. Og løp i jentefotballen.

Underveis i samtalen har fotografen et vaktsomt blikk for å hente motiver. Ragnhild er oppmerksom på det, og tar frem leppestiften av og til. Håret får også en rask kam gjennom seg når det har svinset for mye i ettermiddagsvinden. Men uansett egenpleien er hun helt til stede og oppmerksom i samtalen. Hun er en god lytter – noe en nær venninne av henne har hvisket oss i øret før intervjuet.
– Med det kraftige håret, hadde du fletter som barn?
– Nei, jeg ble klippet helt kort. Jeg så vel ut som en guttejente og var kanskje det òg? Jeg hadde en spenne på hver side. Sånn! demonstrerer hun, og påpeker at det var en litt annen stil enn Kaci Kullmann Fives.
Jenta med hårspennene er midt i søskenflokken. Hun har en eldre søster og en yngre bror.
Ingen av søsknene valgte den politiske veien.
– Hvem fikk deg interessert i samfunn og politikk?
Tankene tar en runde, men havner fort på hjemmebane.
– Faren min var aktiv i lokalpolitikken, og jeg arvet tidlig politisk engasjement fra ham.
Etter hvert ble hun med i lokale aktiviteter, i Ringsaker kommunestyre, Ringsaker Arbeiderparti og Hedmark fylkesting. Oppvekstvilkår, miljø, utdanning og skolepolitikk var temaer som opptok henne.

Ragnhild har lagt sin opprinnelige dialekt litt på lager i det daglige. Men er hun på hjemlige trakter, kommer den fram. Som da hun holdt 1.mai-talen på Rena i Østerdalen i år.
– Rena er litt spesiell for meg – det blir «heme på Hedemarken». Jeg var også der oppe i februar og åpnet et bioenergianlegg. Klippet snor og greier. I motsetning til da jeg åpnet en flerbrukshall på Skjold i Indre Troms: Der sprengte jeg snora...det var koblet sprengstoff til, men helt ufarlig. Er Forsvaret dette, vet du.
Tilbake til Rena leir:
– Jeg var veldig glad for å kunne være til stede, for det er viktig å få formidlet at Forsvaret går i front her og gjør hva som gjøres kan for å være miljøvennlige. Forsvaret får ellers ofte kritikk for at naturen skades når det legges beslag på store områder under øvelser.  Men vær for eksempel oppmerksom på den innsatsen som gjøres på det tidligere gedigne skytefeltet på Hjerkinn. Over svære områder går de manngard og plukker opp blindgjengere og alt som måtte ligge igjen. God miljøpolitikk!

Rådgiveren som er god på å være konsulent for andre, har et råd til bladets lesere:


– Jeg anbefaler alle å gjøre ferdig studier før de begynner å jobbe.
Selv gjorde hun det ikke. Hun var i full sving i departementet da hun i 2007 gjorde ferdig statsvitenskap hovedfag, om president Bush' politikk overfor Iran, Irak og Nord-Korea. Eller overfor «røverstater i amerikansk utenrikspolitikk», som det het. Samtidig giftet hun seg.
– Jo, det ble litt mye...
At hun har sans for Amerika, «er et gammelt kjærlighetsforhold». Hun skiftet verdensdel og fornavn før hun hev seg inn i politikken på alvor og dro over «dammen» som au pair etter videregående i 1990. I Massachusetts ble Ragnhild Mathisen til Matty.
– Jeg har vært opptatt av USA fra jeg var liten. Det har nok med utvandring å gjøre, med fedrenes arv. Jeg har familie der borte som jeg har besøkt.
– Det er noe eget med USA... Amerika har alltid vært en smeltedigel og kan vise oss hvordan mange nasjonaliteter kan flettes sammen til én nasjon. De er mer åpne for nye kulturer i Statene enn her. Men for all del: Det er ting i det amerikanske samfunnet jeg liker og noe jeg ikke er glad i. Ikke alt er bra «over there». Som at for mye er overlatt til den enkelte. Hver og en må klare seg sjøl, være sin egen lykkes smed. Jeg foretrekker jo fellesskapstanken her, da!

Gjennom yrkeskarrieren har Ragnhild Mathisen hatt både Norden og verden som arbeidsfelt, gjennom jobber innen Nordisk Råd, Arbeider­partiets stortingsgruppe og som stipendiat i Den Norske Atlanter­havskomité. Alt ble en god ballast å ta med seg inn i stillingen som politisk rådgiver for forsvarsministeren
– Reiser du alltid med ministeren?
– Ikke alltid. Vi må fordele oss litt. En fra politisk ledelse bør til enhver tid være til stede i departementet.
Nylig var hun i Tsjad, der et feltsykehus etableres for Forsvaret.
– Jeg har sett folk fra området sitte der og vente på hjelp, tålmodig. Det var sterkt.
Ragnhild hviler seg litt i de kraftige inntrykkene fra et land mange flykter til. Som fra Kongo.
– I flyktningleirene samles mennesker som har vært utsatt for overgrep. Det er mye seksualisert vold, som brukes som strategisk virkemiddel i krigen overfor kvinner og barn. Helt forferdelig.

Minner fra denne del av Afrika slipper ikke taket:
– Det er behov for opplæring av styrkene, for overgrep begås også av regjeringshæren. Det trengs en omfattende reform, mener hun, og gjør et sprang til de to gangene hun har vært i Afghanistan:
– Det er viktig å reise dit de norske soldatene opererer. Få se forholdene på nært hold. Vi jobber så mye med Afghanistan at vi bør ha førstehånds kunnskap til både hvordan soldatene har det ute og til lokalbefolkningen de møter.
Nå nærmer Ragnhild Mathisen seg et tema hun er særlig opptatt av: nemlig veteranene.
Det var nettopp veteranene For­svarsdepartementet skulle ha pressekonferanse om den dagen budskapet om dødsulykken i Afghanistan nådde regjeringskontorene.

Ragnhild Mathisen har jobbet mye med å lovfeste rettighetene til veteraner som har deltatt i internasjonale operasjoner.
– Jeg har møtt mange av dem som har vært ute i norsk tjeneste. På den ene side er det fint med det gode kameratskapet, på den annen side kraftig kost å høre veteranenes historie. Høre om tøffe opplevelser som de fleste vokser på, men som noen får problemer med. For oss har det stor betydning å få vite hva som plager dem etter tjenesten, for mange blir vitne til dramatiske episoder som setter spor og kan gi seg utslag senere i livet, sier hun, og tar med at hun gjerne vil drive politikk på vegne av dem som vet hvor skoen trykker.
– Er oppfølgingen bra nok?
– Den kan bli bedre. Men at rettighetene sikres, er en milepæl.
Så tyr brumunddølen til et hjemlig uttrykk:
– Vi rødder også opp i gamle saker. Om de ligger langt tilbake i tid, skal de like fullt telle. Det vi får på plass her, er at vi anerkjenner den innsatsen som er gjort, og vi slår fast at dette dreier seg om en viktig samfunnstjeneste.
– Andre emner du er opptatt av?
– I april la vi fram en stortingsmelding som omhandler både Nasjonale festningsverk, forsvarsmuseene og forsvarsmusikken. Denne viktige delen av Forsvarets kulturvirksomhet inn i samfunnet har ofte hatt fokus hver for seg, men er ikke før blitt løftet frem i en helhetlig presentasjon.
Den 38-årige rådgiveren har også jobbet mye med Forsvarets styrking av nordområdene, og hun har vært opptatt av å øke Norges innsats i FN-operasjoner. Som å sende feltsykehuset til det sentralafrikanske landet Tsjad.
– Viktig å se nordmenn med blå FN-hjelmer, smetter fotografen inn.
– Helt riktig. Flere blå hjelmer!
– Higlight'et så langt?
En slurk Farris først, så er svaret klart:
– Hva vi har jobbet fram overfor veteranene er noe jeg virkelig er stolt av.  Dette var ikke selvsagt da vi tok over – vi startet på scratch.

Ragnhild på den hvite og brune skinnfellen vet at det gjenstår å trekke frem en gitt mann:
– Jeg var i Amerika for noen år siden og kjøpte en T-skjorte med «Hillary for President». Da tenkte jeg at dette går sikkert ikke...men til slutt sto de jammen igjen med to kandidater: én kvinne og én afroamerikaner. Og han vant! Det var mulig! Tenk hva det betyr for minoritetene! Helt fantastisk at Barack Obama ble valgt, melder hun fra en skinnfelle som tilfeldigvis symboliserer Obamas bakgrunn: en lys mor og en mørk far.
Ragnhild så til og med Obama på nært hold under Natos 60-årsjubileum i Strasbourg.
– Je skulle jo tatt på'n! Jo, jeg holder det for et høydepunkt å ha opplevd at Amerika har fått en farget president.
Rådgiveren er ellers en lesehest, hun ser litt på TV (helst nyheter og debatter) og prøver etter beste evne å komme gjennom en avishaug hver dag. Alt fra International Herald Tribune via de store norske avisene til Hamar Arbeiderblad.
Tross skepsis i starten er hun på Facebook:
– Hvor mange venner har du?
– Rundt 80 siden påske.
Bestevennen hennes er Odd Erik, en ektemann hun gjerne skryter av:
– Han stryker klær og lager middag til meg. Min mor sa nettopp at nå var det jammen min tur til å lage mat til ham. Han er veldig flink, altså. Få med det! ber Ragnhild, samtidig som hun kommer på en «sjokkopplevelse»: I lokalavisens «Det hendte for ti år siden» var det plutselig referert til henne:
– Je? I tiårsspalta? Er je blitt så gammal?
Fotografen holder det gående og ­ønsker nok et motiv. Nå vil han ha henne ut på Kontraskjæret ved Akers­hus festning, foran et bindingsverkhus. Ragnhild Mathisen blir bedt om å gå ned på huk foran mursteinsveggen. Klikk-klikk-klikk.
– Hjælp! Je kjæm da itte opp att! klynker rådgiveren, som sliter med kneskader og menisk etter spill i 5. divisjonsfotballen hjemme i Brumunddal.  
Ikke opp? Sjefen hennes har allerede flagget et annet syn på saken:
– Ragnhild vil nå langt! ■

Skribenten
Ellen Marie Arefjord er frilansjournalist.

Navn: Ragnhild Mathisen
Født: 16.4.1971
Sted: Brumunddal
Sivil status: Gift, ingen barn.
Aktuell: Politisk ­rådgiver i Forsvars­departementet.

MILEPÆLER
10 ÅR: Gikk i 4. klasse på Hempa barneskole i Brumunddal. Korps­jente. Sparket fotball i friminuttet. Likte godt å lese.
20 ÅR: Ferdig ved Brumunddal videregående skole. Til USA som au pair. Vel hjemme igjen tok hun studier innen ­fagene samfunns­politikk, offentlig forvaltning og internasjonal politikk.
30 ÅR: Jobbet med politikk i Arbeider­partiets stortingsgruppe. Stipend­opphold i USA og ble kjæreste med ham hun giftet seg med for to år siden.