Forsvarsforum
Hjelpsomme skruer
Militære snøscootere og sekshjulinger får livsviktig pleie av mekanikerne på
Sør-Varanger tekniske verksted.
– En snøscooter holder bare i fire eller toppen fem år. Scooterne har femti hesters totaktsmotorer, mens Polaris’ sekshjulinger yter 36 hester med firetaktsmotor. Gjengangerfeilen her er sprekker i ramma.
Rundkast med feltvogn
Selv har han imidlertid en tolv år gammel eksmilitær Polaris-scooter hjemme i Bjørnevatn. Den kjøpte han for 7000 kroner på auksjon, og det er vel ikke nødvendig å si at han steller godt med den.
– Det har vært en normal sesong for oss. Vi hadde et par havarier i vår på scootere som garnisonen parkerte i mangel av penger. Og midt i juni var det rundkast med en Mercedes feltvogn. Det fine her er at vi har allsidige arbeidsoppgaver, sier Birger Ryeng. Han mener kursinga av de vernepliktige kunne vært et hakk bedre, for hvert enkelt av de rundt 90 lette feltkjøretøyene er innom verkstedet flere ganger i sesongen. Mekanikeren gir følgende råd til brukerne:
– Det kan vinnes noe på at soldatene holdes mer i ørene, så de kjører finere. Skjøtt kjøretøyet som om det er ditt eget! Vintermekking om sommeren Verkstedet har mekking på sykler til mai, da skal sekshjulingene ut på grensa, og snøscooterne kommer inn til vedlikehold og reparasjoner. Så om sommeren er det vintermekking, for å si det sånn. I tillegg vedlikeholder Sør-Varanger tekniske verksted de hurtiggående båtene til grensevakta og større kjøretøyer. En til to ganger i måneden er mekanikerne ute på grensa for å gjøre mindre reparasjoner. Og de kjeledresskledde setter pris på avveksling i jobben. De vernepliktige har bare enkelt ettersyn på scootere og motorsykler. Kvaliteten på vedlikeholdet de gjør varierer fra kontingent til kontingent, og mellom grensestasjonene. Befalets innstilling har mye å si for kvaliteten, forteller Ryeng. Ryeng har jobbet sju år på kjøretøyverkstedet som nå ligger under Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo)/ drift, og har 20 år på sivilt bilverksted. Han lengter ikke tilbake til det private:
– Her mases det ikke så mye om pris og tid. Og vi har godt utstyr, som for eksempel løftebukk for scooter. Men vi har selvfølgelig krav å forholde oss til, ikke minst når grensevakta maser. Det er jo deres utstyr vi har mest med å gjøre, sier femtiåringen.
30 år
– Da jeg selv tjenestegjorde på Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) i 1975, var det Volvojeep og Weasel som var kjøretøyene våre. De hadde også sine svakheter, understreker Ryeng. De fem sivile mekanikerne på GSVverkstedet føler seg relativt trygge i jobben, selv om Flo skal kvitte seg med mye folk. De mener det ikke er så enkelt for et sivilt firma å ta over.
– Vi trives godt, og jeg vil fortsette å jobbe her så lenge jeg kan, sier Ryeng, selv om han mener lønna hos Forsvaret er noe lavere enn på sivile verksteder i regionen. Kollega Bengt Ivar Karlsen, som har vært mekaniker fra han gjorde unna førstegangstjenesten for 30 år siden, skyter inn:
– Penger er ikke alt, men med penger kommer man et godt stykke på vei.
TORBJØRN LØVLAND
MEKKE-MEKKA. Både Birger Ryeng og kollega Bengt Ivar Karlsen (bak) trives på Sør-Varanger tekniske verksted.
