Hundreårspluggen

24.3.09

Nå skal Kystartilleriets 15 gamle anlegg sove i minst hundre år.

PLOMBERER: Den ene kanonen på Årøybukt er fjernet. Til våren blir det støpt en hundreårsplugg for å sikre den åtte meter høye sjakten hvor fagarbeiderne Joar Bergvik (venstre) og Lasse Giltnes sitter. Foto: TORBJØRN LØVLAND
PLOMBERER: Den ene kanonen på Årøybukt er fjernet. Til våren blir det støpt en hundreårsplugg for å sikre den åtte meter høye sjakten hvor fagarbeiderne Joar Bergvik (venstre) og Lasse Giltnes sitter. Foto: TORBJØRN LØVLAND


I ti år skulle kystfortene ligge i såkalt møllpose, ifølge stortingsvedtaket fra 13. juni 2001. Beslut­ningen ble tatt samtidig som det nyeste anlegget – Malangen torpedobatteri – ble prøveskutt. Nå derimot skal anleggene destrueres og sperres med en såkalt hundreårsplugg.  
– Vi startet med Grøtsund fort, som var minestasjon og derfor enklere å demontere. Og nå har vi tatt den første av tre 75 millimeter kanoner på Årøybukt fort. Deretter følger Breiviknes, så fortsetter vi sørover, forteller kapteinløytnant Torbjørn Bjelland.
Han er delsystemkoordinator for avhending av stasjonær maritim struktur.
Det er ingen enkel jobb å miljøsanere et fort med kanoner i flere etasjer. Alt av inventar, ledninger og installasjoner må bort, og kanonene veier gjerne mange tonn. Fjærer og motvekter med opptil flere tonns trykk sørger for at arbeidet ikke er uten risiko, og mange tonn olje og bremsevæske skal gjenvinnes. Hver kanon utgjør en måneds arbeid for fire–fem mann.
– Det går litt raskere når vi får erfaring, men samtidig har vi de tre tyngre og langt mer utfordrende 120 millimeteranleggene med store boligseksjoner til slutt. Der kan det bli løft på opp mot 20 tonn, poengterer Bjelland.

Svensk plugg. I Lyngen i Troms har det gamle fortet blitt et attraktivt hytteområde. Her står riktignok fortsatt gamle tyske betongbunkere, det samme gjør noen bygninger som Kystartilleriet brukte til ut på 90-tallet. Men de kan få stå selv om kanoner og ildledningsutstyr fjernes. Skal området være trygt å ferdes i for barn og voksne, må imidlertid farlige åpninger forsegles. Her kommer hundreårspluggen inn.
– Det er en svensk oppfinnelse. Der har de fjernet sitt eget kystartilleri og erstattet kanontårnet med en betongplugg som skal holde mot vær og vind i minst 100 år, sier Bjelland.
Svenskene begynte sin saneringsjobb i 1999:
– Vi er nærmest ferdig med å mure igjen det siste av flere hundre våpen­anlegg, mens noen få kanoner blir bevart som kulturminner. Vi spurte først hvilke krav vi skulle stille, uten at løsningen koster for mye. Etter å ha foretatt en miljøforsvarlig sanering av utstyret i fjellet, ofte med kontroll fra myndighetene, plugger vi igjen. En betongpropp skal holde i mer enn hundre år, forklarer Lennart Aldrin, sjef for foredlingsenheten i det svenske fortifikasjonsverket.
I Sverige har det nærmest gått sport i å ta seg inn i avsidesliggende, avstengte anlegg. Derfor fyller man også opp sjaktene for å hindre at folk faller ned dersom noen først får fjernet betongen.
– De som absolutt vil inn, de kommer inn. Det er vel fristende – å se hvordan et hemmelig anlegg ser ut, sier Aldrin.

Er glad til. Her hjemme mener man at møllposeprinsippet har fungert slik det skulle.
– Ikke en eneste bolt har sittet fast, og det er tørt inni fjellet. Men det er jo litt rart å rive det vi tidligere prøvde å vedlikeholde, sier fagarbeider Joar Bergvik fra Forsvarets logistikkorganisasjons avdeling for tungt vedlikehold i Ramsund.
Han har vært i Sverige for å høste erfaring fra deres fortsanering. Egil Hansen, fra det som i gamle dager het Marinens hovedverksted i Horten, var med på å montere noen av skytesystemene som nå fjernes:
– Men vi skal jo bare være glad for at de aldri ble brukt, sier han, og skrur ned en svær koblingsboks montert på kraftige fjærer som skal dempe sjokkbølger.
Nesten ingenting av det de fjerner kan gjenbrukes av Forsvaret.

BETONG­VEGG: Slik har svenskene konstruert sin hundreårsplugg. Illustrasjon: B. EKLUND
BETONG­VEGG: Slik har svenskene konstruert sin hundreårsplugg. Illustrasjon: B. EKLUND


Kostbart. Det er ikke avgjort hvilke anlegg som skal få museal bevaring. Flere har sagt seg interessert i å overta fjellhallene som Forsvaret ikke lenger har bruk for. Men det blir fort fuktig i fjellet dersom man ikke betaler for avfukting. I Bodø har et firma overtatt et gammelt fort. Der går det med 35 000 kroner i året til strøm for å holde fuktigheten under kontroll.
– Men kostnadene varierer mye fra anlegg til anlegg. Mange vil gjenbruke bunkere, men det kan ofte bli kostbart, sier Ellen Belsom, prosjektleder i Skifte Eiendom.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

 

Visste du?

Dette skal bort:
■ Tre minestasjoner
■ Tre torpedo­batterier
■ Tre 120 mm-fort
■ Seks 75-mm-fort

Idium Portalserver 3.0idium webpublisering