Forsvarsforum
Hva blir din pensjon?
Med pensjonsreformen beholder forsvarsansatte en økonomisk relativt
trygg alderdom. Men unge må jobbe lenger for å få like mye utbetalt som dagens pensjonister.
TAPER MEST
NAVN: Vaktsoldat Jon Reinertsen (20)
STILLING: Menig på Luftforsvarets stasjon i Sørreisa
INNTEKT: 120 kr dagen i tjenestetillegg
KARRIERE: Tar sikte på å bli fysioterapeut
- Tenker ikke pensjon, håper trygdeetaten tar ansvaret.
- Fremtidig pensjon ikke målbar, men unge rammes hardest av pensjonsreformen.
- Stortingsvedtak om at vernepliktige skal få pensjonsopptjening i folketrygden, men uavklart nivå på opptjeningen.
30 ÅR:
TAPER KR 25 550
NAVN: Offiser Espen Andre Bakken (30)
STILLING: Løytnant i panserbataljonen på Setermoen
INNTEKT: 317 800 kr (brutto årslønn)
KARRIERE: Tar sikte på en militær karriere
- Tror han vil tegne tilleggspensjon.
- Medlem av Statens pensjonskasse siden 1995.
- Pensjon etter dagens regler, med samme inntekt og full opptjening i Statens pensjonskasse: kr 209 750. Etter nye regler om han går av for aldersgrensen på 60 år: kr 184 200.
40 ÅR:
TAPER KR 22 610
NAVN: Sivilansatt Anne Gro Enes (40)
STILLING: Bedriftssykepleier på Bardufoss
INNTEKT: Ca. 346 000 kr (brutto årslønn)
KARRIERE: Har bak seg to år i det private næringsliv, fem år i Forsvaret og ni år i kommunal sektor
- Tenker ikke pensjon.
- Pensjon etter dagens regler, med samme inntekt og full opptjening i Statens pensjonskasse: kr 228 360. Etter nye
regler om hun går av som 65-åring: kr 205 750.
50 ÅR:
TAPER KR 2832
NAVN: Offiser Terje Borvik (50)
STILLING: Orlogskaptein på Haakonsvern orlogsstasjon
INNTEKT: Ca 400 000 kr (brutto årslønn)
KARRIERE: Har vært offiser hele sitt yrkesaktive liv. Vurderer å gå ved 57 år
- Medlem av Statens pensjonskasse siden 1974.
- Pensjon etter dagens regler med en inntekt på 400 000 kroner: kr 264 000. Etter nye regler, dersom han går av som 57 åring (i 2012): kr 261 168.
60 ÅR:
TAPER NESTEN INGENTING
NAVN: Sivilansatt Marit Dahl (60)
STILLING: Førstekonsulent i program Golf
INNTEKT: 340 000 kr (brutto årslønn)
KARRIERE: Har jobbet 20 år i privat sektor, åtte år i Forsvaret og tolv år i det øvrige offentlige
- Har privat pensjonsordning, vurderer førtidspensjon.
- Går hun av som 67-åring, med 27 års opptjeningstid, blir pensjonen etter dagens regler på minst kr 201 960. I tillegg kommer privat pensjon. Nye regler vil ha liten betydning ettersom effekten av delingstallet får liten betydning.
70 ÅR:
TAPER INGENTING
NAVN: Pensjonist Ingvald Johansen (70)
STILLING: Tidligere kaptein, siste tjenestetsted Akershus festning
INNTEKT: 264 000 kr (bruttopensjon)
KARRIERE: Jobber litt på Forsvarsmuseet i Oslo
- Ingen privat pensjonsordning, synes han klarer seg bra med ekstrajobben på Forsvarsmuseet, som ikke går ut over pensjonen.
- Rammes ikke av pensjonsreformen, bortsett fra en mulig svakere indeksering fra 2010. Beholder sine 264 000 i årlig pensjon.
FORKLARING FOR BEREGNINGEN:
I beregningene for disse seks personene legger avdelingsdirektør Tomas Berg i Arbeids- og sosialdepartementet til grunn at de offentlige tjenestepensjonene videreføres. I beregningen har personene full pensjonsopptjening, samme lønn gjennom hele yrkeslivet og høyere levealder enn dagens. Det tas imidlertid hensyn til effekten av delingstallet som er forutsatt å tre i kraft fra 2010, samt Statistisk sentralbyrås forventning for økt levealder. Ettersom Folketrygdens alderspensjonssystem ikke er ferdig utredet, tas det kun hensyn til den bruttopensjon. Det understrekes at en viktig forutsetning for det nye systemet er at man skal kunne ha anledning til å arbeide lenger for å kompensere for effekten av økt levealder, og at de yngre dermed skal kunne opprettholde det pensjonsnivået som
følger av dagens regler.
SLIK BLIR FORSVARSANSATTES PENSJON
- Ansatte i Forsvaret (og øvrige statsansatte) blir automatisk medlem av Statens pensjonskasse, og trekkes to prosent i lønn.
- Opptjeningstida for full pensjon på 66 prosent er 30 år og oppnådd aldersgrense (sivile 67 år, offiserer 60 år).
- Muligheter for avtalefestet førtidspensjon (AFP) fra 62 år.
- For å få pensjonspoeng kreves ei årsinntekt på minst 1 G. Dette grunnbeløpet justeres årlig og er nå på 60699 kroner.
- Ved samordning blir oppsparte pensjonsrettigheter tilpasset, slik at du ikke får mer i trygd enn da du mottok lønn.
Kilde: Arbeids- og sosialdepartementet og Statens pensjonskasse
Stigende leveralder og svakere vekst i den yrkesaktive delen av befolkninga, kombinert med høyere pensjonsytelser, har vært med på å tvinge fram pensjonsreformen, som ble behandlet i Stortinget 26. mai.
– Vi står foran store utfordringer knyttet til økt levealder. Det handler om muligheter for å betale velferden i framtida – og fordeling av byrdene, sier fylkesmann Sigbjørn Johnsen.
Fortsatt to tredeler
Han ledet pensjonskommisjonen, som i januar i fjor la fram sin innstilling. Resultatet i Stortinget ble ikke helt som kommisjonen foreslo, da regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet inngikk et kompromiss 26. mai. Og fortsatt gjenstår endel viktige detaljer. Kompromisset sikret at de offentlig ansatte får beholde prinsippet om bruttopensjon: to tredeler av lønna med full opptjeningstid. «Det gir trygghet», som Johnsen uttrykker det.
– Pensjon er krevende. Det angår oss alle, men kan være sammensatt og vanskelig å beregne. Alle vil få et årlig
kontoutdrag som viser hvor mye pensjonen er verd og hvor mye som er betalt inn til den obligatoriske folketrygdordningen, sier Johnsen.
– Den viktigste delen av pensjonsreformen er de anslagsvis 600 000 personene som i framtida vil få tjenestepensjon – det er det virkelig store fremskrittet. Det demper også presset på den offentlige pensjonsordningen, sier leder i LO Stat, Morten Øye. For de ansatte i Forsvaret mener han det er viktig at to tredeler av sluttlønna opprettholdes ved oppnådd aldersgrense og full opptjening på 30 år.
Jobbe til 70
Også gjennomført førstegangstjeneste skal i framtida gi pensjonspoeng. Det betyr at soldatene får ett års ansiennitet i trygdesystemet, kanskje også andel i Statens pensjonskasse etter en nærmere definert årslønn, men uten at de obligatoriske to prosentene trekkes i tjenestetillegget. Ingen endringer settes imidlertid ut i livet før i 2010, og de født i 1950 eller tidligere vil ikke merke noe til pensjonsreformen. Men fordi levealderen øker, må de som er unge i dag velge mellom lavere pensjon eller jobbe til de blir 70 år. Særaldersgrenser – som for offiserer – skal utredes, og det er ikke tatt stilling til om de enslige statspensjonistene beholder det ekstra kvarte grunnbeløpet i Folketrygden (ca 15 000 kroner) de får ved samordninga mellom Statens pensjonskasse og folketrygden på 67 år.
– For hvert år levealderen øker, ble det i beregningene til den moderniserte folketrygden lagt til grunn at vi bør jobbe åtte måneder ekstra. Statistisk sentralbyrå legger til grunn at levealderen øker med ett år for hvert tiende år. Og det er først og fremst økt levealder som kan bidra til å dra ned pensjonen, sier avdelingsdirektør Tomas Berg i Arbeids- og sosialdepartementet. Han anslår at økt alder kan gi 18 prosent reduksjon i pensjonen fra 2010 til 2050. Men han understreker at det er opp til hver enkelt å kompensere for nedgangen ved å jobbe lenger.
Verre på sikt
Så det som skulle ha vært 66 prosent pensjon av full lønn i 2050, blir egentlig bare rundt 55 prosent, hvis vi da ikke velger å jobbe lenger. I tillegg vil indekseringen – den årlige justeringen – bli dårligere enn den har vært:
– På litt sikt vil vi også merke at grunnbeløpet fra 2010 ikke indeksreguleres etter generell lønnsstigning, men derimot etter et snitt av lønns- og prisstigninga. Prisene har de siste årene steget mye mindre enn lønna, og det
betyr at pensjonen på sikt blir dårligere, sier pensjonist Erling Petter Roalsvig, tidligere major og fagforeningsmenneske i BFO og YS stat. Også han er opptatt av den økende levealderen, kalt delingstallet på pensjonsspråket. Den fører til at pensjonspotten må deles på flere pensjonistår. Han påpeker også at det nye avdelingsbefalet, som skal stå i jobb til 35 års alder, går over fra 30 til 40 års opptjeningstid når de skal inn i et nytt yrke. Leder Peter A. Moe i Norges Offisersforbund vil ikke være med på å diskutere en høynet aldersgrense for sin gruppe:
– Vi holder særaldersgrensen hellig, den er lovregulert og det finnes tungtveiende grunner for å opprettholde den. Leder Anders Folkestad i Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon har heller ingen forståelse for generelt lengre yrkesliv.
– Hva er det ved arbeidslivet som gjør det naturlig å stå til du er 70? Jobbpresset er minst like hardt som før, og det blir galt å tvinge folk til å jobbe lengre for å få full pensjon.
Kremen?
Med 66 prosent bruttopensjon vil mange fortsatt kunne hevde at de statsansatte tilhører kremen i arbeidslivet. Denne myten ønsker leder Edvin Værøy i Personellforbundet å avlive:
– Vi har også betalt inn i overmonn til pensjonskassen og i mange år hatt lavere avlønning enn det private næringslivet. Staten har jo hevdet at på grunn av den gode pensjonsløsningen er vi ikke berettiget konkurransedyktig lønn. At det i Staten skal være stor trygghet i arbeidssituasjonen, har vel alle sett har snudd seg, sier Værøy. I Statens pensjonskasse – som i fjor utbetalte 13,6 milliarder kroner i pensjoner – avventer administrerende direktør Gisèle Marchand punktene som fortsatt ikke er på plass i den nye pensjonsordninga.
– Delingsmodellen vil også gjelde offentlig sektor, og kan bety dårligere pensjon dersom vi ikke er villige til å jobbe lengre. Men vi forvalter fortsatt en god pensjonsordning, og er opptatt av å videreutvikle og ta vare på våre kunder og deres rettigheter. Statens pensjonskasse som bedrift skal også vurderes, sier direktør Marchand, som mener de statsansatte neppe har mye å frykte, selv om de må være med og dele utfordringene knyttet til framtidig velferd for alle.
Større forskjeller
For drøyt 30 år siden ble den alminnelige pensjonsalderen senket fra 70 til 67 år. Men bare tre av ti nordmenn står i
jobb til de er 67 år, ifølge Statistisk sentralbyrå. Forsker Nils Martin Stølen samme sted, er i tvil om folk er villige til å jobbe lenger selv om økt levealder tilsier det.
– Det er enkelt og gunstig for noen å slutte å jobbe tidlig, det betyr heller ikke så mye for nettolønna. På sikt vil vi kanskje oppleve større forskjeller i pensjonsalder. Hvis ikke flertallet er villig til å jobbe lengre, må vi øke skattenivået eller senke det offentlige tjenestetilbudet, sier Stølen.
Blir 89 år
Han mener det er viktig å være klar over at det fortsatt skjer en økonomisk vekst i Norge, og spørsmålet dreier seg
egentlig om fordeling. Alle kan i prinsippet få vekst i levestandarden, uavhengig av statens oljeinntekter. I 1973 kunne en 67-åring statistisk sett forvente å leve fram til han eller hun ble 81 år. Dagens 67-åringer kan forvente å
leve til de er 84 år. Mens en 67-åring i 2050 vil forventes å leve helt til han eller hun er 89. Og økt livslengde blir et økonomisk problem for den minkende andelen yrkesaktive. Veksten i levealderen er ifølge Stølen undervurdert.
TORBJØRN LØVLAND
PENSJONSUTREDER. – Pensjon angår oss alle, men kan være sammensatt og vanskelig å beregne, sier fylkesmann Sigbjørn Johnsen, selv medlem av Statens pensjonskasse. FOTO: SCANPIX
