Forsvarsforum
Hva nå, söta bror?
- Riksdagens kommunister hadde ett krav: Den lille byen Arvidsjaur skulle beholde sine soldater. Det endte nesten i regjeringskrise.
- En intens politisk dragkamp er over i Sverige. Nå skal den svenske forsvarsreformen settes ut i livet.
AV ELLING SVELA OG ARNE FLAATEN (FOTO)
– Jeg har ikke pakket ut sakene mine i leiligheten ennå. Orker ikke å gjøre det før jeg vet hva jeg skal. Det knirker i tettpakket snø når fenriken beveger støvlene over skytefeltet. Selv om det er midt på dagen, har solen allerede gått ned over de nordlige svenske skoger og den lille byen Arvidsjaur. 38 mil mot vest ligger Bodø, 14 mil mot øst er svenskekysten – og alternative arbeidsplasser. Et drøyt halvår har fenrik Arkløf jobbet ved hjørnesteinsbedriften i Arvidsjaur. Like lenge har regjeringen ønsket å stenge militærleiren.
– Det har vært hardt ikke å få beskjed. Mye hadde vært lettere hvis vi bare kunne fått vite om vi blir oppsagt eller om vi får fortsette. Det verste er å gå her og være usikker, sier han.
Levebrød og sirkus
To dager tidligere i Riksdagen i Stockholm: Beskyldninger hagler fra talerstolen. Replikker på replikker havner under
pennene til protokollførerne. Stemningen er som ved et utrivelig poengoppgjør i Melodi Grand Prix – den svenske forsvarsministeren Leni Björklund får ikke engang et lite sympatipoeng fra naboen. Derimot råder det konservative partiet Moderaternas representant, Ola Sundell, henne til å finne seg en annen jobb. Ordet «politikerforakt» gir ekko på galleriet. Regjeringens forslag om forsvarsreform er allerede blitt et sirkus.
– Det er Sveriges fremtidige forsvarspolitikk dette handler om. Regjeringens spill har gjort svensk forsvarspolitikk
til latter. Det er en bedrøvelig suppe som beskriver en regjering i totalt forfall. Hvordan kan man ellers forklare at landets regjering legger frem et så viktig forslag om forsvaret uten å være sikre på flertall? tordner Sundell fra talerstolen, og løfter armen mot forsvarsminister Björklund. I en lyseblå blazer mot gule møbler er hun i det minste synlig for opposisjonen. Fra det ene hjørnet av salen får hun med seg hvert kritiske ord. Med jevne mellomrom hvisker rådgiverne henne i øret.
Hjelp fra venstre
– Vanligvis samarbeider vi ikke med Vänsterpartiet og Miljöpartiet i forsvars- og sikkerhetspolitikk. I flere år har vi samarbeidet med Centerpartiet, forteller Emma Ahlén oss. Hun er politisk rådgiver for riksdagsgruppen til regjeringspartiet Socialdemokraterna. Centerpartiet er imidlertid lite fornøyd med måten søsterpartiet til Arbeiderpartiet vil drive forsvarspolitikk på. Derfor har forsvarsminister Björklund denne gang måttet fri til kommunister i Vänsterpartiet og grønne i Miljöpartiet for å få gjennom sitt forslag. Men ministeren spiller høyt. Flere
fra Vänsterpartiet har sagt at de kommer til å stemme mot regjeringen. De nekter å godta at Arvidsjaur legges ned.
Den ellers så mannssterke røde alliansen er krympet. Men Tommy Miljöpartist og Annika Vänsterpartist trenger ikke gå helhjertet inn for å hjelpe Pippi Socialdemokrat. Kun én sosialistisk stemme er nok til å gi de 5000 forsvarsansatte kroken på døra.
Barn av K4
En to timer lang flytur unna Stockholm og Riksdagen har de fleste ungdomsskoleelevene i Arvidsjaur funnet sin pult. Det er første time etter at en politisk hestehandel sikret flertall for regjeringens forsvarsreform.
– Du er litt sen, Jens, sier lærer Lars Häggström alvorlig. Den morgentrøtte åttendeklassingen finner rolig sin plass, og læreren skrur på overheaden. En avisartikkel tar form på veggen.
– Slik så det ut. Ja: 167. Nei: 138. Hva skjedde? Häggström peker. Elevene følger nøye med. Timen skal brukes til å gå gjennom gårsdagens hendelser i Riksdagen. Fire av ungdommene i klassen har foreldre som jobber ved det svenske forsvarets avdeling K4 i Arvidsjaur. Av totalt 240 elever har 40 av dem foreldre på avdelingen. Gabriella
Åman Hald har begge der. Pappa er major og mamma styrer regningene.
– De prater mest med hverandre. Jeg tror ikke de vet om de får beholde jobbene. I november var jeg med til
Stockholm og demonstrerte. Da delte vi ut blanketter om Arvidsjaur, forteller 14-åringen. TV-en har stått mye på hos forsvarsfamilien i det siste.
– Da vi fikk vite at K4 stod i fare for å legges ned, ble jeg urolig. De satte seg ned og pratet med meg og sa at vi ikke skulle flytte. Jeg vil ikke flytte.
Heller panser
Gabriellas klassekamerater er enige. Ingen av dem vil reise fra Arvidsjaur.
– Pappa er major, og har bodd her i 30 år. Vi kommer ikke til å flytte det nærmeste året, i hvert fall. Men pappa
kommer kanskje til å pendle, sier Camilla Sahlström og kikker ned i pulten. Kvelden i forveien syntes hun var
trist. Etter et julebord med samtlige ansattes familier på K4, pratet alle om hva som vil hende. Usikkerheten er stor.
– Det er ikke så gøy. Vi vet ikke hvem som får være igjen, sier hun. For Elsa Seppä er flytting ikke noe tema.
– Vi kommer ikke til å flytte. Pappa kommer til å ta en annen jobb. Det føles godt, for jeg vil ikke flytte. Johan Vesterberg synes det kunne vært gøy å gjøre førstegangstjenesten i Arvidsjaur når den tid kommer. Men jegerutdanningen på hjemstedet er visst ikke helt guttedrømmen.
– Det er jo nærme, sier han, og nøler litt før han fortsetter:
– Men det er mer trening i Boden.
– K4 er bedre, parerer Camilla.
– Boden har mer panservogner og sånt, sier Johan lavt.
Drastiske kutt
Tre milliarder kroner mindre til det svenske forsvaret – og en rekke andre drastiske tiltak. Det er hva Björklund og regjeringen håper å få banket i løpet av dagen. 13 avdelinger og skoler foreslås lagt ned eller flyttet. Hver fjerde
ansatt – 5000 sivile og militære – skal bort. Og det i et land som ikke har sagt opp en eneste forsvarsansatt siden
1925. Avdelingen i Arvidsjaur skal miste alle sine 220 ansatte. I Østersund skal 1500 sies opp. Pengene som blir igjen skal brukes på internasjonale operasjoner. Fra nå av skal innsatsforsvar være idealet i det tradisjonelt alliansefrie landet. Samarbeidet med EU og Nato skal utvikles. Sverige har allerede sagt ja til å lede en av EUs innsatsgrupper fra 2008 og selv stille med 1100 soldater.
– Vi er fortsatt militært alliansefrie. Men vi har hele tiden kombinert dette med å bidra i fredsoperasjoner, sier forsvarsminister Leni Björklund til Forsvarsforum, før hun haster inn i salen igjen for å følge debatten om Sveriges distriktspolitikk. For det er ikke de internasjonale operasjonene som har gjort Riksdagen om til «krigsdagen». Diskusjonen går på hvorvidt avdelinger bør overleve for å redde lokalsamfunn – som i Arvidsjaur, hvor kommunalråd Per Lavander regner med at 20 prosent av de 6948 innbyggerne kommer til å flytte dersom avdelingen legges brakk.
Forbønn for forsvaret
Men i Arvidsjaur, som for britiske turister er bedre kjent som julenissens hjemsted, har lokalbefolkningen satt i
gang både kvinnelige og åndelige makter.
– Vi er like viktige som dem som bor i Stockholm, sier sokneprest Inger Bomann.
Hun står i midtgangen i kirken, hvor det noen uker i forveien var fullt hus og stormende salmesang da hun holdt
forbønn for K4.
– Noen lurte på om kirken kan gjøre noe sånt for en forsvarsreform. Men den Gud jeg tror på bryr seg om verden,
og det her er vår verden. Alle som kom fikk salmebok, papirlapp, penn og en taustump. Tanken var å kanalisere følelser og sinne over at man har sopet bort en hel bygds muligheter. Folk fikk gå frem med bønnelapper, og tenne et lys for håpet, forteller Bomann. Selv har hun bodd i den skogsflankerte byen i fem år. Sammen med andre kvinner i ledende stillinger i Arvidsjaur har hun den siste tiden drevet lobbyvirksomhet opp mot rikspolitikerne. Men da hun med ad hoc-nettverket AK4 – Arvidsjaurs kvinner for K4 – skulle til Stockholm for å møte statsministeren, ble selv presten avvist.
– Det kommer samhold ut av dette. Det har vært det gode, forteller hun. Og håpet er på ny tent i kirken.
– Jeg ser dette som et svar. Det gjør jeg naturligvis.
Rädda Arvidsjaur!
Lunsjtiden i Riksdagen er over. Fortsatt er talerlisten lang. Men et spurtoppgjør mot kveldens votering nærmer seg.
Om det er de sosialistiske som er Thomas Alsgaard og de borgerlige Jörgen Brink – eller omvendt – er imidlertid ikke godt å si. Som ved et overraskende melkesyreangrep er området utenfor salen plutselig blitt travlere enn Svinesund på en skjærtorsdag. Ryktene begynner å svirre. Journalister stikker hodene tett sammen og funderer på hvem av kollegene som har spådd rett. Så kommer bekreftelsen: Statsminister Göran Persson og Vänsterpartiets leder, Lars Ohly, er blitt enige. Regjeringens forsvarsreform er sikret flertall. Persson skal ha truet med regjeringsskifte – noe som for Ohly & Co ville betydd å miste innflytelsen over resten av statsbudsjettet. Til gjengjeld får Vänsterpartiet
gjennom en skygge av sitt krav: Avdelingen i Arvidsjaur skal fortsatt legges ned, men en sivil og militær testvirksomhet skal utvikles i den lille byen. «Virksomheten kommer til å være av samme personellomfatning som den tidligere virksomheten ved K4», heter det i det nye forslaget, som skal utdypes innen slutten av januar.
– Vänsterpartiet er rundlurt, sier opposisjonen.
– Vår ambisjon har vært å redde jobbene i Arvidsjaur, sier Ohly. Til tross for iherdige diskusjoner inne i salen, er det i kulissene det er blitt avgjort. Voteringen utsettes til dagen etterpå. Men spenningen er borte.
– Vi drar dette i land nå, kommenterer regjeringspartiets politisk rådgiver Emma Ahlén.
Dyr garnison
Ved K4 i Arvidsjaur hersker det full forvirring. Avdelingen skal legges ned og funksjonen plasseres under avdelingen
i Boden 16 mil unna. Men arbeidsplassene skal fortsatt være i det lille samfunnet i Arvidsjaur.
– Vi ser slitne ut alle mann. I det siste har det vært mange søvnløse netter. Inntil i går skiftet det mellom håp og
fortvilelse. Nå er det viktig at vi griper tak i mulighetene til Arvidsjaur. Vi må se til at det faktisk blir et sivilt og internasjonalt testsenter her. Nu, jävlar, skal vi slåss! sier stabssjef og oberstløytnant Ulf Starefeldt.
Han har fått beskjed om at fremtiden hans vil bli avgjort før kalenderen viser februar. Da skal avdelingen han har jobbet ved i over tjue år få vite om den faktisk blir et testsenter – eller om politikerne har tatt munnen for full. Selv
håper han på fortsatt fullt «trøkk», med alle de 220 ansatte på plass.
– Ja, minst. Vi skal ha flere. Nå skal vi bygge ut vår kompetanse, og samarbeide med Totalförsvarets forskningsinstitut og tekniske høgskoler. Og tilby øvelse for sivile instanser som norsk og finsk redningstjeneste, sier han, baker seg en snus og ser bakover igjen:
– Intet er så ineffektivt som en organisasjon som venter på en beslutning.
– Vi er for små
Starefeldt medgir at det har vært en svært vanskelig tid siden avdelingen havnet på regjeringens svarteliste.
Blant personalet ble det mye uro – spesielt siden de ikke forstod hvorfor.
– Vi er en for liten garnison, og dermed ikke kostnadseffektiv. Men verken stabssjefen eller major Bjarne Hald er enige i regnestykket.
– Vår oppfatning er at de har regnet med bare hundre soldater. Men man har ikke vurdert å plassere noe annet her for å utnytte lokalene, sier Hald – for øvrig pappa til 14-årige Gabriella. I dag er det 400 soldater inne til førstegangstjeneste i Arvidsjaur. Ut kommer de som jegere, og ifølge ledelsen er rundt 70 prosent av disse villige til å gjøre internasjonal tjeneste. Ikke ved noen annen avdeling i Sverige skal viljen til å oppfylle regjeringens ideal være større.
– Størstedelen av styrken i Afghanistan er plukket fra våre soldater, påpeker Hald.
Likevel legges jegerutdanningen i Arvidsjaur ned – og flyttes til Boden.
Nektet TV-debatt
I svenske medier har kritikerne lenge tordnet mot forsvarsreformen. Toppen ble nådd da forsvarsministeren nektet å
stille til debatt på TV bare noen dager før reformen skulle under ild i Riksdagen.
– Hun vil tie i hjel debatten for å få reformen gjennom, lød brølet fra offiserer, og mange kritiserte politikerne for å
tenke makt og spill fremfor forsvar. Hos forsvarssjefen møter offiserene stor forståelse for å stå på barrikadene,
men general Håkan Syrén er synlig skuffet over at det er nesten utelukkende lokalpolitikk debatten dreier seg om.
– Jeg er veldig misfornøyd og rystet over det. Vi gjør hele denne endringen for at Europa endres. Nato utvides. EU
utvides. Østersjøen, som en gang splittet land, forener nå disse. Og vi har hele det internasjonale engasjementet.
De årsakene er jo grunnen til at vi må endre hele den svenske forsvarsmakten. I forsvarsdebatten diskuteres
egentlig ikke de store linjene, eller hvorfor vi har et forsvar. Det prates kun om regionalpolitikk og bypolitikk.
Jeg synes det er beklagelig.
– Forstår du det?
– Ja, jeg forstår det. For det er mennesker det handler om. Det handler om å redde eget regiment, egen by og egen jobb. Jeg forstår det, selv om jeg heller ville hatt en annen diskusjon om de større linjene. Men jeg må ha respekt for det, det handler om kjøtt og blod.
– Mange offiserer har kritisert omstillingen.
Burde de vært nøytrale?
– Jeg er takknemlig for at vi har en bra debatt. Ytringsfriheten er en av fordelene i et demokrati. Men det er til å forstå at når noens personlige sirkler forstyrres ved at de må flytte, da oppstår det forbannelse. Og den må ut et sted. Det er ikke moro, men sånn funker det.
Tettere samarbeid
Forsvarssjefen sitter med ryggen mot vinduet. Fra kontoret på Högkvarteret i Stockholm har han utsikt over en avdeling som overlever reformen – Livgardet – hvor svensk ungdom utdannes til antiterror-soldater og militærpoliti.
– Vi beholder hele den operative bredden med den planen vi har i dag. Målet er å opprettholde kompetansen slik at om vindene snur og trusselbildet endres, skal vi ha kompetanse til å tilpasse oss. Dette har også en sterk kobling til vår alliansefrihet. Et Natoland kan ta bort for eksempel sin ubåtfunksjon. Det kan ikke vi.
– Du beskriver Sverige som et alliansefritt land fortsatt?
– Ja. I proposisjonen står det at Sverige er et alliansefritt land. Og det kan jeg ikke ha noen annen oppfatning om, sier forsvarssjef Syrén. Meningsmålinger i Sverige viser at flertallet av befolkningen ikke vil inn i Nato. Men med det stadig tettere militære samarbeidet innen EU – og svenske myndigheters tette samarbeid med Nato gjennom øvelser og operasjoner som i Kosovo – er spørsmålet blitt en politisk verkebyll.
– På samme måte som ikke-EU-land kan være med i EU-operasjoner, kan vi være med i operasjoner ledet av Nato. Men vi har alle behov for å få innsyn i de operasjonene vi deltar i. Det er viktig at Sverige nå støtter Norge for å få
innsyn i de aktuelle EU-operasjonene, sier forsvarsminister Leni Björklund, som er fornøyd med at norske myndigheter vil bistå svenskene i EUs innsatsgrupper.
– Så du sammenligner Norges tilnærming til EU med Sveriges tilnærming til Nato?
– Nei, ikke helt. For det er ingen aktuell prosess i Sverige for å bli medlem av Nato.
Uten FN-mandat
Men Sverige går langt i å delta i operasjoner. Nå åpner de også for å delta uten FN-mandat.
– Vi skal alltid etterstrebe FN-mandat. Men vi vet alle at det kan legges ned veto i FN, noe som kan forhindre en rask innsats mot drap og voldtekter i et område, sier politiker Lars Ångström i Miljöpartiet og Riksdagens forsvarskomité.
Han er mannen som måtte redde regjeringens ære da forsvarsminister Björklund ikke møtte i TV-debatten. Og han forsvarer innsatsforsvaret på sin hals – selv om partiet hans egentlig er EU-motstandere.
– FN har delegert ledelsen av operasjoner til regionale organisasjoner. Nato blir mindre anvendbar i takt med USAs upopularitet, så FN kommer til å be EU mer om hjelp i områder der Nato ikke kan lede, sier han. Utenfor svingdøren på Björklunds folkevalgte arbeidsplass kommer de «svenska flickorna» Agneta Thunell og Lina Sjøman gående fra Gamla Stan. I motsetning til Ångström er de ikke så opptatt av verken forsvar eller debatt. Men de synes det er synd at den lokale leiren på hjemstedet Strängnäs legges ned.
– Vi har kompiser som jobber der. Det er mange som må på arbeidsmarkedet nå, sier Sjøman.
Lokalpolitikk til tross, de to jentene mener at å kutte tre milliarder av et budsjett på nærmere 40 milliarder er
som en dråpe i havet.
– Det er jo ingenting. Jeg synes det er andre saker man heller kan bruke pengene på, sier Thunell, og får bare
delvis støtte av venninnen.
– De kan ikke stenge heller, det kan jo komme et terroranslag. En liten hemmelig avdeling synes jeg bør være igjen, sier Sjøman.
Flyttekarusell
- Jeg synes det er rett at vi tilpasser forsvaret til en ny sikkerhetspolitikk. Men vi burde begynt med det tidligere.
Derfor blir konsekvensene så store nå, sier kaptein Mathias Hansson. Sammen med kaptein Johan Håkonsson spiser han pannekaker i kantina på Försvarshögskolan. Begge går på stabsprogrammet for å bli majorer. Hansson skal tilbake til avdelingen sin etter endt utdannelse, mens Håkonssons avdeling – ubåtflotiljen like utenfor Stockholm – flyttes til en helt annen del av landet.
– Jeg vet ikke hva som skjer. I dag er det ikke aktuelt å flytte etter, jeg er etablert med familie her. Foreløpig har jeg
ikke noe alternativ. Oppsigelsestidspunktet for de overtallige er 1. september 2005. Lederen i Officersförbundet, Lars Fresker, er kritisk til måten forsvaret forminskes på.
– Sist vi sa opp offiserer var i 1925. Etter det har vi løst det på andre måter. Vi har fått ned antallet enten med pensjon, avgangsvederlag eller omskoleringsstøtte. Hadde vi brukt disse tre ville vi sluppet oppsigelser, sier han.
For forsvarssjef Håkan Syrén er det imidlertid ikke så enkelt.
– Også der har jeg begrensninger. Jeg kan ikke bruke skattepenger på hva som helst. Jeg får ikke betale tre årslønner til en offiser bare for at han eller hun skal gå.
Ryker først
– Da proposisjonen ble offentliggjort i september mistet vi all arbeidsglede. Det var som et slag i ansiktet. Ingenting
var kult lenger. Tidlig sa forsvarssjefen at ingen skulle sies opp. Så kom beskjeden om at vi kunne sies opp allikevel. Da var det ned på bunnen igjen, forteller major Hald i Arvidsjaur. Nå er det imidlertid forsiktig optimisme å spore hos majoren.
– Om det heter I19, som i Boden, eller K4, kan jeg leve med. Jeg har jo en jobb. Men for å si det sånn: Prosessen har ikke bedret min tillit til politikerne. Fenrik Markus Arkløf ser også lysere på tingene, men har tenkt på å gå tilbake til læreryrket. Siden han er en av de siste som er blitt ansatt, er han en av de første som ryker ved oppsigelser.
Kravene til ansiennitet er soleklare.
– Jeg tror at jeg blir værende her nå. Beslutningen i Riksdagen gir iallfall en mulighet, sier han. Fire vakt- og sikringssoldater kommanderes på linje foran hver sin blink. AK5-en holdes ned mot snøen.
– Kontrollér sikringen. Opp! roper fenriken. Ekkoet av skuddsalvene ljomer i de nordlige svenske skoger.
Enn så lenge.
STRIDENS KJERNE. - Den personen i Sverige som ikke vet hvor Arvidsjaur er nå, er både blind og døv, sier oberstløytnant Ulf Starefeldt. Byen ble sentral i forhandlingene om den svenske forsvarsreformen.
BRO-BRO-BRILLE. – Den som kommer sist inn, går først ut, sier fenrik Markus Arkløf. Siden han har jobbet ved K4 i Arvidsjaur bare et halvår, er han en av de første som ryker dersom det kommer oppsigelser.
SKOLEBALL. Elevene ved Fridhemsskolan i Arvidsjaur vil ikke flytte, selv om foreldrene som jobber ved K4 kan bli stående uten jobb.
TRE KRONOR. Forsvarssjef Håkan Syrén må si opp 5000 medarbeidere for å spare tre milliarder kroner. – Det er kjempetungt. Men vi har ikke noe valg. Gjør vi ikke det, vil vi til slutt bare betale ut lønn, sier han.
JEG ER JEGER. Vakt- og sikringssoldat Kristofer Westling rykker frem på skytefeltet ved K4. Store deler av leiren er bygget opp etter modellen fra Rena.
– Tøffere enn i Norge
– Svenskene går en tøff tid i møte, sier den norske forsvarsattacheen i Stockholm, kommandør Gunnar Heløe.
Den tidligere statssekretæren i Forsvarsdepartementet mener svenskene sliter mer med omstillingen enn det Norge har gjort.
– Vi tok en del beslutninger på et tidligere tidspunkt. I Sverige har de ikke kommet så langt med reformen og får derfor mange store endringer i løpet av kort tid, sier kommandør Heløe. Som statssekretær under forsvarsminister Kristin Krohn Devold jobbet han i drøye to år tett opp mot den norske forsvarsreformen. Nå sitter han på galleriet i Riksdagen og følger svenskenes omstilling.
– Debatten har veldig mange fellestrekk med den norske, sier Heløe. Altfor store investeringer har ført til lite penger til drift. Innkjøp av drøyt 200 jagerfly av typen JAS Gripen, og leasingavtaler på Leopard-vogner, er med på å binde opp femti prosent av det svenske forsvarsbudsjettet. I Norge ligger investeringsbudsjettet på drøye 20 prosent. Heløe mener det har vært for nære koblinger mellom det svenske forsvaret og forsvarsindustrien.
– De har bra utstyr, men volumet av anskaffelsene er altfor stort. Det gjør at store deler av budsjettet er låst. Dette bidrar sterkt til at svenskene tvinges til en del drastiske beslutninger, sier han. Og det er de ansatte som merker det drastiske mest.
– Personellreduksjonen blir en utfordring. Forsvarssjefen her er blitt tvunget til å fatte sine mest «korkade beslut», som han selv beskriver det. Han må slutte å ta inn elever, og samtidig si opp folk. På grunn av ansiennitetsordningen er det de unge som må gå først. Og det i et forsvar som har en snittalder blant offiserene på 40 år.
SNUOPERASJON. – Utfordringen for svenskene blir å snu det til noe positivt. Det synes jeg vi har klart i store trekk i Norge, sier forsvarsattaché Gunnar Heløe.
– Legg ned Försvarsmakten!
Den eneste muligheten å redde forsvaret av Sverige på, er å legge ned Försvarsmakten. Det mener forsker Johan Tunberger.
– Vi får så lite for 40 milliarder kroner at man ikke vet om man skal le eller gråte, sier forsker Johan Tunberger ved Totalförsvarets Forskningsinstitut i Stockholm, og beskriver det hele som et gigantisk sløseri av skattebetalernes penger. Derfor vil han legge ned hele organisasjonen Försvarsmakten, og bygge opp en helt ny militær organisasjon hvor den operative forsvarseffekten skal gjenopprettes. For med tusen oberstløytnanter, og avtaler med forsvarsindustrien som legger beslag på budsjettet i lang tid fremover, er nå det svenske forsvaret praktisk talt udugelig, ifølge Tunberger.
– Sverige kjøper forsvarsmateriell for femti prosent av budsjettet, og våre personellkostnader er på nesten femti prosent. Det som blir igjen er så lite at øvelser til internasjonale innsatser blir vanskelig. Det er veldig betenkelig.
Han vil ikke legge skylden på noen, men kaller det hele for «de mange – iblant gode, alltid stridende – viljenes kollektive forbannelse». Og tre-milliarders-kuttene i den nye forsvarsreformen hjelper ikke til.
– Vi har disse bundne utgiftene til materiell, som ofte tar 30-40 år å betale. De frie utgiftene som man kan drive virksomheten med er så små at tre milliarder blir mye. For de milliardene tas av de frie pengene.
DEN SVENSKE FORSVARSREFORMEN
- Försvarsmakten får tre milliarder kroner mindre.
- Hver fjerde ansatt – 5000 personer – skal bort. Halvparten sivile, halvparten yrkesoffiserer.
- Samarbeidet med andre land, EU og Nato skal videreutvikles.
- Mer penger skal bevilges til internasjonale operasjoner, og internasjonale øvelser skal videreutvikles – også på svensk jord.
- Sverige skal stille klar en styrke til EUs innsatsgrupper innen 1. januar 2008.
- I underkant av 10 000 skal kalles inn til førstegangstjeneste hvert år i 2005-2007. I 2004 var drøyt 15 000 inne.
- Allmenn verneplikt for gutter beholdes. For jenter er det fortsatt frivillig.
- Fra 2006 skal førstegangstjenesten være på elleve måneder. Deretter vil det være en frivillig tjeneste for de som vil på utenlandstjeneste på tre til fem måneder. Disse skal få mer penger.
- Færre vaktsoldater.
- Det skal planlegges særskilte tiltak for å rekruttere flere kvinnelige offiserer.
- Det skal bli lettere for forsvaret å gi bort eller leie ut materiell.
Kilde: Försvarsdepartementet
