Hverdagshelten

27.4.09

Å være pårørendekontakt fikk major Pål Remi Westrum til å tenke annerledes.

FORTSATT KONTAKT: Major Pål Remi Westrum er ikke lenger pårørendekontakt, men har fortsatt god kontakt med Idar Jørgensen og resten av familien. Westrum jobber i dag som utviklings­offiser i Hærens transformasjons- og doktrinekommando. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
FORTSATT KONTAKT: Major Pål Remi Westrum er ikke lenger pårørendekontakt, men har fortsatt god kontakt med Idar Jørgensen og resten av familien. Westrum jobber i dag som utviklings­offiser i Hærens transformasjons- og doktrinekommando. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

– For meg er det andre ting som er viktigere enn jobb og det å produsere, sier Westrum.
– Å ta seg tid til mennesker og diskutere er viktig. Du kan si at jeg har fått et bredere perspektiv på livet, en bekreftelse på hva som er viktig.
Han er en av fjorårets RAM-prisvinnere (respekt, ansvar, mot). Da jobbet han som pårørendekontakt for Administrativ foresatt avdeling (AFA). AFA skal ta vare på de kvinner og menn som deltar i operasjoner i utlandet. Dette medfølger også et ansvar for opplysning og ivaretakelse av pårørende.
– Å ha et fungerende støtteapparat her hjemme er viktig med tanke på å underbygge operasjoner i utlandet, sier han.

Handler om respekt. Oppgavene som en pårørendekontakt får, kan være stressende og krever mot. I starten er det mange usikkerhetsmomenter. Gode personlige egenskaper er derfor viktige. Major Westrum forklarer at det er tilfeldig at han ble pårørendekontakt.
– AFA gjorde noen vurderinger, og jeg ble spurt om jeg ville være pårørendekontakt. Som refleks svarte jeg ja. Jeg tenkte ikke automatisk «dette har jeg veldig lyst til». Men det var noe i bakhodet som sa: «Her kan det være en familie som kan ha mistet sin kjære.» Man bør ha tenkt gjennom et par ting før man bestemmer seg for å bli pårørendekontakt. Man må være villig til å gi mye av seg selv, sier han.
Westrum oppsummerer AFAs forslag til personlige egenskaper på denne måten: et ønske om å hjelpe dem som trenger det.
– Man må vise respekt for familien og de behovene de har, sier han.

Bevisst rollen. Kristoffer Sørli Jørgensen mistet livet da han kjørte på en veibombe i Meymaneh i Afghanistan i november 2007. Kort tid etter fikk Westrum forespørsel fra AFA-kontoret om han ville være pårørendekontakt for familien til Kristoffer. Familien Sørli Jørgensen forklarer at Westrum og pårørende­teamet fra AFA ikke bare har gjort en jobb, men også vist medmenneskelighet. Overfor Sørli Jørgensen-familien var Westrum veldig bevisst i rollen sin som pårørendekontakt.
– Balansegangen mellom den formelle rollen som pårørendekontakt og det å være et menneske er ikke alltid like lett. Men jeg har aldri følt at jeg måtte velge. Å gråte sammen med andre som sørger behøver ikke nødvendigvis være en negativ egenskap, sier Westrum.

Roser Forsvaret.
Mor til Kristoffer, Lillian Jørgensen, skryter av den jobben Forsvaret har gjort.
– Oppfølgingen fra Forsvaret har vært enestående. Jeg vet ikke hvordan vi skulle kommet oss gjennom dette uten pårørendekontakten, sier Lillian.
– Fra dag én, hvor presten stod på ­døren, har AFA-kontoret vært der og hjulpet oss med alt fra transport og ­administrative saker til begravelse og minneseremonier, sier faren til Kristoffer, Idar Jørgensen.
– Mitt mål har vært å være meg selv, vise åpenhet og bruke sunn fornuft. Familien Sørli Jørgensen ble også stolte da jeg fikk prisen for ansvar, forteller Westrum.
Han er glad for at RAM-prisen finnes. Han mener respekt, ansvar og mot er knyttet tett sammen og at det ikke nødvendigvis går noe klart skille mellom begrepene.
– Jeg syns det er gode kjerneverdier. Det er bra med noe å strekke seg etter. Samtidig setter jeg pris på at folk gjør det lille ekstra. Det finnes mange som fortjener en oppmuntring i hverdagen. Alle de som i det daglige får hjulene til å gå rundt, men som er de «usynlige» – de som er hverdagsheltene. Disse bør bli sett og få oppmerksomhet i form av et ekstra klapp på skulderen, forklarer fjorårets prisvinner ydmykt.
– Det koster så lite å dele ut verbale roser til dem som skaper trivsel rundt oss, sier han.

Samarbeid i praksis. Westrum ønsker ikke å ta æren for arbeidet alene. Pårørendeteamet har også bestått av feltprest John Bjerkeli, sykepleier Mari Fjedreheim og førstekonsulent Bodil Karlsen. Også støtten som AFA-kontoret bidrar med har vært viktig.
– Vi har fått mye oppbakking internt, enten det dreier seg om jus eller transport. Derfor er det mange som skal ha æren, sier Westrum. ■

Fakta
■ Respekt, ansvar og mot (RAM) er Hærens kjerRAM-prisene blir delt ut av General­inspektøren for Hæren og blir årlig tildelt personell i Hæren som har framstått som eksponent for minst én av de tre kjerneverdiene. Utdelingen av de tre prisene skal rette oppmerksomheten mot betydningen av verdibasert ledelse i Hæren.
■ Major Pål Remi Westrum fikk prisen for ansvar for sin jobb som pårørendekontakt i forbindelse med veibombeangrepet i Afghanistan der Kristoffer Sørli Jørgensen ble drept.
■ Nye RAM-priser deles ut i juni.

Respekt, ansvar, mot
■ RESPEKT: Hæren og Hærens medarbeidere skal vise respekt for hverandre, for beslutninger, for oppdraget, for partene i en konflikt – og for samfunnet rundt seg.
■ ANSVAR: Hærens medarbeidere skal ta ansvar for seg selv og andre, for Hæren og Forsvaret, for oppdrag og oppgaver, for ressurser og resultater, for menneske og miljø.
■ MOT: Hærens medarbeidere skal utvise mot i den daglige tjeneste så vel som i strid, ha mot til å tenke og utfordre – seg selv og andre, holdninger og beslutninger, til å endre og utvikle og til å engasjere fienden. 

STEPHEN OLSEN er presse-
og informasjonsoffiser i Hæren

Idium Portalserver 3.0idium webpublisering