Forsvarsforum
Hvor går Forsvaret?
Dersom vi ikke evner å omstille, vil det bare være et spørsmål om tid før bevilgende myndigheter og det norske folk ikke lenger
ser seg tjent med å bruke om lag 29 milliarder kroner pr. år på Forsvaret.
Av Tor Erik Drangsholt
Rask endring
Verden er i rask endring og vi står overfor et endret sikkerhetsbegrep, hvor sikkerheten ikke lenger ensidig er avgrenset av nasjonalstaten og dens territorier. Forsvaret er ikke lenger bare et nasjonalt nødvergeinstrument knyttet til suverenitetshåndhevelse i nærområdene, men er i tillegg et sikkerhetspolitisk virkemiddel som skal bidra til å oppnå politiske målsetninger i en global sammenheng. Forsvarets fortsatte relevans som sikkerhetspolitisk instrument forutsetter anvendelighet og tilgjengelighet for å nå nasjonale målsetninger. Personell og organisasjon må kunne fungere og være tilpasset til denne oppgaven. Dette mener KOL man langt på vei vil oppnå ved de forslag som er fremlagt i langtidsproposisjonen.
Beordringsplikt
Norsk økonomi er helt avhengig av de ressurser som finnes i de store havområdene som omgir Norge. Dette krever et spesielt fokus på en troverdig suverenitetshevdelse. I den forbindelse kan det synes som om de maritime kapasiteter burde vært ytterligere styrket. Norge har gitt sin tilslutning til Natos nye strategi som ble vedtatt på toppmøtene i Washington DC i 1999 og i Praha i 2002. Mindre enn 24 timer etter terrorangrepet mot World Trade Center erklærte Nato-landene den kollektive selvforsvarsbestemmelsen i paktens artikkel 5 for utløst. Nato forutsetter gjensidig
støtte og rettidige bidrag innenfor Atlanterhavspaktens forpliktende ramme. En forutsetning for troverdighet blant alliansepartnerne er forutsigbar deltagelse. Regjeringens forslag om beordringsplikt til internasjonale operasjoner har derfor også bæring i forhold til Norges troverdighet som alliansepartner. Ordning må på den ene siden vurderes i lys av politiske myndigheters behov for bruk av militær makt for å hevde egne og våre alliertes interesser. På den annen side vil en beordringsadgang til militære operasjoner utenfor Natoområdet også ha en etisk og moralsk side. I første rekke må det være et politisk ansvar å vurdere dette.
Mer erfarent befal
Et nytt, moderne forsvar krever også endringer i utdanningsordning og struktur. KOL er meget tilfreds med at utdanningsordningen nå blir tilpasset universitets- og høyskolesystemet. Innføringen av en ordning med avdelingsbefal gir forutsigbarhet for engasjert og åremålstilsatt befal i denne strukturen, samtidig som man får mer erfarent befal på lavere nivå i organisasjonen. Innføring av sesjon for kvinner vil ha en positiv rekrutteringseffekt, da de på sesjon vil få relevant informasjon om Forsvaret og hvilke muligheter som ligger i å velge en militær karriere. KOL er meget tilfreds med at verneplikten videreføres i sin nåværende form og at mannskaper skal kalles inn etter Forsvarets behov. Dette vil bidra til at de vernepliktige mannskapene får en meningsfylt og innholdsrik førstegangstjeneste. Statushevende tiltak for personell som avtjener førstegangstjeneste er et skritt i riktig retning, og vil sannsynligvis kunne være med på å gjøre tjenesten mer attraktiv, men KOL mener tiltakene må utvikles videre. KOL er tilfreds med at langtidsproposisjonen legger opp til en effektivisering av styrkeproduksjonen, hvor utdanning, trening og øving vil bli prioritert, og logistikk og støttevirksomheten blir effektivisert og omorganisert for bedre å fokusere mot operativ virksomhet både nasjonalt og internasjonalt.
Utfordringer
I det videre arbeidet mener KOL det er viktig at Forsvaret viderefører og forserer arbeidet med konkurranseutsetting av virksomhet Forsvaret ikke lenger må drive selv. Fra enkelte hold kan man lett få inntrykk av at det er stor motstand mot disse endringene. Grunnen til at KOL i stort støtter den omleggingen av Forsvaret som er skissert, er at vi ut fra ressurstilgangen og den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen klart ser at dette er tvingende nødvendig dersom Forsvaret skal være relevant for nasjonal sikkerhet og samvirke med Nato-allierte. Dette betyr ikke at KOL ikke i likhet med mange andre selvsagt ønsker seg mer av alt, men selv om Forsvaret fikk en langt bedre ressurstilgang – hvilket ser ut til å være en utopi – vil den pågående omstillingen allikevel være nødvendig. Dersom vi ikke evner å omstille vil det etter vårt syn kun være et spørsmål om tid, før bevilgende myndigheter og det norske folk ikke lenger ser seg tjent med å bevilge om lag 29 milliarder kroner pr. år til Forsvaret. Det er her Forsvarets utfordringer ligger, enten vi liker det eller ikke. For oss er det viktig å være med i denne moderniseringen, å gi konstruktive bidrag som fortsatt blir hørt og som påvirker omstruktureringen i en retning som er god både for
Forsvaret og oss som jobber i det.
