Hvor vil du hen, Børresen?

Da jeg så Jacob Børresens uttalelser i F og VG 20. september under overskriften «Angrep på hjemmefronten», tok jeg øyeblikkelig kontakt med Norges hjemmefrontmuseum, der jeg stadig stikker innom for å finne dokumentasjon til mine foredrag. Museets leder, Arnfinn Moland oppsummerte det slik: «Jeg kjenner ingen historiker som har hevdet at Hjemmefronten – i dette tilfellet har Børresen trolig ment Milorg – spilte noen rolle med hensyn til en alliert seier i den annen verdenskrig. Slik sett slår han inn åpne dører». Dette var heller ikke Milorgs oppgave, noe som enhver vet som har lest et minimum av faglitteratur om okkupasjonsårene 1940-45. Da Milorg-sjefen Jens Christian Hauge var i London så sent som høsten 1944, ble det igjen stadfestet at Milorg ikke var tiltenkt noen rolle det å krige med de 350 000 tyske soldatene, men at deres oppgave var innsats under frigjøringen av Norge. Dette er de faktiske omstendigheter i denne saken. Dersom det er så viktig for Børresen som tidligere offiser å understreke for det norske folk hvor totalt unyttig den militære motstandsorganiseringen var, særlig de første krigsårene, kunne han med fordel ha ventet til de siste veteraner som på denne måten risikerte livet sitt for et fritt Norge, var borte. At mange av disse i det hele tatt overlevde motstandskampen mot nazismen, er utrolig. Mer enn 150 personer ble innen utgangen av 1942 henrettet i kampen mot nazismen. For øvrig har jeg i alle mine 1200 foredrag trukket inn handelsflåten som den enkeltbestanddel som virkelig betydde noe for krigens utfall. Men dette forringer ikke den motstandskamp som ble ført med ulike midler og ulike metoder av det norske folk. Å holde ulike nivå og ulike krigsteater fra hverandre, burde være en del av en offisers grunnleggende kunnskap. Jacob Børresen er herved invitert til å bli med på en gjennomgang av utstillingene på Norges Hjemmefrontmuseum. Her er det ingen heltedyrkelse, men en faktabasert gjennomgang av disse fem årene og det norske folks motstand mot nazismen.

Gunnar Sønsteby