IKT-invasjonen

AFGHANISTAN: Rundt 250 ansatte er involvert i arbeidet med å levere IKT-baserte systemer og tjenester til utenlandsavdelingene. Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS

– For patruljer i et operasjonsområde er det livsviktig at de vet hvor «venner» og eventuelle «fiender» befinner seg, forteller oberstløytnant Arvid Jensen – kontorsjef for data- og kommunikasjonsløsninger.
Han snakker om det digitale sambandssystemet, «Battlefield Management Systems» (BMS), systemet som over et kryptert radiosamband kan gi brukeren automatiske oppdateringer om egne, allierte og mulige fiendtlige posisjoner. Siden 2005 har BMS fungert som et effektivt verktøy for de som driver patruljekjøring i Afghanistan.
– Med informasjonssystemet får de full oversikt. Samtidig får sjåføren automatisk de navigasjonsopplysningene han trenger, sier han.
Ifølge Jensen brukes systemet også til å utveksle posisjonsdata med de allierte samarbeidslandene i Afghanistan.
– På denne måten får for eksempel allierte fly vite nøyaktig hvor norske styrker og andre Isaf-avdelinger er lokalisert.

Alvorlige konsekvenser. Kommunikasjon og samband har opp gjennom historien vist seg å være utslagsgivende for om en militær operasjon har endt i suksess eller fiasko. Feil eller mangler på kommunikasjonsutstyr under en stridssituasjon kan fort sette både oppdrag og personell i fare. Derfor har leveranser av slikt materiell, med påfølgende tjenester, stor sikkerhetsmessig betydning for de norske styrkene i utlandet. Dette ansvaret har flaggkommandør Elisabeth Natvig et bevisst forhold til som nytiltrådt sjef for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo).
– Vi har et ansvar for å sikre at norske styrker får tilgang på IKT-utstyr som ivaretar sikkerheten når de er i militære operasjoner, sier hun.
Flaggkommandøren mener at IKT-avdelingen sørger for at utenlandsstyrkene har en robust og sikker kommunikasjonslinje seg imellom og hjem til Norge.
– Vi jobber hardt for at avdelingene skal få de IKT-tjenestene de trenger for å utføre arbeidsoppgavene sine. For oss innebærer dette alt fra å sikre telefonforbindelse til Norge til å levere teknologisk avanserte systemer for samband og våpen.

Smart samband. Oberstløytnant Arvid Jensen trekker frem et annet operativt system fra IKT-avdelingen – et system som bidrar til å gi flyangrep større presisjon.
– Systemet gir nødvendig presisjon gjennom å gi klare beskrivelser om hvor målet er, hvor ildlederen på bakken er og hvor egne styrker befinner seg, forklarer Jensen og skisserer konsekvensene om systemet skulle bli utilgjengelig:
– Det kan fort bli store og alvorlige følger. For det første vil faren for å bomme på målet øke, og risikoen blir større for å skyte noen av sine egne. Det vil også ta lenger tid å forberede et mål, og dermed blir effekten av angrepet mest sannsynlig mindre. Systemet gir derfor våre styrker et teknologisk overtak og økt sikkerhet.    
Krevende forhold. Rundt 250 ansatte er i dag involvert i arbeidet med å levere IKT-baserte systemer og tjenester til utenlandsavdelingene. En del av disse jobber direkte opp mot avdelingene som lokal brukerstøtte, mens andre arbeider med materiellanskaffelser og tjenesteutvikling. Men det er ingen enkel oppgave å levere IKT-tjenester utenfor landets grenser.
– Utstyr som tas med ut må på forhånd være testet grundig her hjemme, og da ligger utfordringen i å gjøre testene opp mot så realistiske scenarioer som mulig. Tatt i betraktning at miljø og klima er forskjellig, er det ikke lett å få testet utstyr i Norge på afghanske forhold, slår Jensen fast.
Han trekker  også inn utfordringen med korte tidsfrister for å gjøre utstyr klart for deployering. IKT-sjefen er på sin side bekymret for Forsvarets evne til å stille nok personell til utenlandsoppdragene.
– Jeg er bekymret i den grad at vi kan få problemer med å få tak i nok personell med riktig og tilstrekkelig kompetanse for enkelte deler av styrkebidragene. Her har vi helt klart en jobb å gjøre fremover, sier Natvig.

Mellomfornøyd sjef. I Mazar-e Sharif i det nordligere Afghanistan er oberst Ivar Halset øverste sjef for den norske kontingenten. Han sier seg mellomfornøyd med IKT-avdelingen, og berømmer først og fremst den lokale brukerstøtten bestående av driftsteknikere.
– Utsendingene er svært hyggelige og serviceinnstilte og er tilgjengelige til å hjelpe oss hver dag, døgnet rundt. Jeg synes det er fint å ha dem i nærheten dersom «krisen» skulle være et faktum. Kommunikasjonsmidlene er også stabile og greie, men vi skulle gjerne ha hatt større båndbredde over satellitt slik at kapasiteten på telefon og internett kan bli bedre, sier han.
Natvig uttrykker forståelse for Halsets ønske om utvidet kapasitet, men presiserer at dette, som med så mye annet, er et spørsmål om penger og ressurser.