Ingen idyll i Thailand

28.10.08

Ferielandet for mange nordmenn er blitt et konfliktområde.

Ikke bare er det dragkamp med nabolandet Kambodsja om et grenseområde, internt er det også store politiske motsetninger.
– Siden den sørasiatiske samarbeidsorganisasjonen Asean ble dannet i 1967 har det aldri vært krig mellom medlemslandene, men midt i oktober smalt det. Thailandske og kambodsjanske soldater skjøt på hverandre, og fire soldater mistet livet, forteller direktør Stein Tønnesson ved Institutt for fredsforskning (Prio). Han forklarer at grunnlaget for samarbeidsorganisasjonen Asean egentlig er respekt for nasjonal suverenitet og fredelig konfliktløsning.

Presidentskap. – Når konflikten ble utløst nå, var det fordi FN-organisasjonen Unesco 15. juli anerkjente tempelet Preah Vihear som en del av verdensarven. Tempelet ligger på kambodsjansk område, men hvis Kambodsja bygger ny vei dit, vil den måtte gå gjennom omstridt område. Det tillater ikke Thailand, forklarer Tønnesson.
Det spesielle med situasjonen er at Thailand nå sitter med presidentskapet i den sørasiatiske samarbeidsorganisasjonen.
– Tilsynelatende skulle det være enkelt å løse en såpass begrenset konflikt ved forhandlinger, og det har vært samtaler mellom partene, sier Tønnesson. Han forklarer at regjeringen i Kambodsja står sterkt til å forhandle seriøst, men ikke regjeringen i Bangkok.
– Der er det akutt krise, sier Prio-direktøren, og forklarer opptakten slik:

Militærkupp ønskes. I 2006 var det militærkupp mot populistlederen Thaksin Shinawatra, som måtte rømme landet. Etter valget i fjor kom Thaksins folk tilbake til makten. I september i år måtte regjeringen gå av etter voldsomme demonstrasjoner i Bangkok. En ny regjering, ledet av Somchai Wongsawat, ble innsatt. Men demonstranter krever også hans avgang, og noen ønsker seg et nytt militærkupp.
Det kvier forsvarssjefen seg for. Han vil ikke ta over makten på grunn av frykt for borgerkrig mellom hær og politi. Problemet er at storbyen Bangkok står i motsetning til resten av landet, der Thaksin, som sitter i eksil i London, har sterk støtte. Han er svoger til den sittende statsministeren og er dømt for korrupsjon.

Konge-makt. – Når Bangkoks middelklasse sier de ønsker demokrati, mener de ikke frie valg som fører Thaksin eller hans folk til makten. Det gir dem bare korrupte ledere, mener de, og de ber av og til hæren eller kongen gripe inn når det skjer, forklarer Tønnesson.
Den aldrende kongen har høy prestisje i Thailand. Han har foreløpig forholdt seg taus, men dronningen har ytret seg til støtte for demonstrantene.

Styrevegring. Enda et uro-område i ferielandet finnes i sør, i grenseprovinsene til Malaysia. Store deler av hæren står der for å undertrykke opprør blant den muslimske befolkningen. Befolkningen fikk brutal behandling etter en serie voldsepisoder under Thaksins styre i tiden 2001 til 2006. Uroen etter dette har ikke lagt seg. Dermed er Thailand preget av: opprør i sør, grensestrid med Kambodsja, dronningstøttede demonstrasjoner i Bangkok og en landsbygd der mange ønsker seg Thaksin tilbake. Samtidig banker den internasjonale bankkrisen på døra.
– Er det rart at ingen er spesielt lystne på å styre Thailand for øyeblikket, spør Stein Tønnesson.

JAhN RØNNE jr@fofo.no

Thailand:
Folketall: 65,49 millioner
Størrelse: 513 115 km2
Styringsform: Kongedømme
Partene:
I intern konflikt: statsminister Somchai Wongsawats regjering, som har oppslutning i store deler av landet, men ikke i Bangkoke, kongen/dronningen, hæren/forsvarssjefen, People Power Party (PPP), som støtter regjeringen, Folkebevegelsen for demokrati og PAD – opposisjonspartiet som demonstrerer i Bangkok, og muslimske separatister i sør.
I nabolandkonflikt: Kambodsjas regjering venter på en løsning med Thailand. 
Bakgrunn:
1932: Militærkupp og slutt på eneveldet.
1939: Navn endret fra Siam til Thailand (men Siam også brukt fra 1945 til 1949).
1941 - 1945: Alliert med Japan.
1941: Landet okkuperte vestlige deler av Kambodsja og Laos og nordlige provinser i Britisk Malaya.
1946: Okkuperte områder tilbakeført til Kambodsja, Laos og Malaya.
1998: Opprørere i sør aksepterte tilbud om fred og amnesti, noe som nye generasjoner i området ser bort fra.
2001-2006: Thaksin Shinawatra statsminister etter to valgseire.
2006: Thaksin avsatt i militærkupp på grunn av korrupsjonsanklager, general Surayud Chulanont midlertidig statsminister.
2007: Folkeavstemning i august godkjenner ny grunnlov, utformett av militærregjeringene. Valg i desember gir det Thaksin-vennlige partiet Folkets makt (PPP) seieren.
2008: Samak Sundarajev (PPP) danner regjering i januar, men blir avsatt i september og erstattet av Somchai Wongsawat.

Idium Portalserver 3.0idium webpublisering