Irak ut - Afghanistan inn

Det forteller generalmajor Tom H. Knutsen, forsvarsattaché i Washington. I Irak handler det om å kunne trekke amerikanske styrker ut i et tempo som bevarer stabiliteten og sikkerheten som nå er til stede. Det må også avgjøres om uttrekkingen skal ha en tidsramme, for eksempel innen 2011, eller om man tar stilling til det etter hvert, forklarer Knutsen, og legger til at USA også må vurdere eventuelle kapasiteter som irakerne må ha hjelp til i en periode, kanskje luftstyrker.

Krig eller krim. – I Afghanistan ser det ut til at spørsmålet om kommando er løst ved at en amerikansk general er sjef både for Isaf og for operasjon Enduring Freedom. Men det gjenstår en betydelig diskusjon med Nato-allierte om strategien i landet. I USA stilles det nå spørsmål om man kan kalle «krigen mot terror» for krig, og  om den kan vinnes med militære midler. Man er også inne mer på den europeiske tilnærmingen, nemlig å definere terror som ekstrem kriminalitet, forteller han.

Styrkestørrelse. Generalmajor Knutsen peker i tillegg på en rekke andre forhold som diskuteres blant amerikanerne og som den nye presidenten må forholde seg til: Hvor mye skal det satses på å opprettholde tradisjonelle marine- og flyvåpenstyrker rundt om i verden for å understøtte amerikanske interesser? Og hvordan skal man opptre i en såkalt multipolar verden, med flere mektige aktører som Kina, India og Russland?
Forsvarsattacheen i Washington har også inntrykk av at det amerikanske forsvaret vil merke den økonomiske krisen. Den teknologiske satsingen er allerede til revurdering. I øyebliket er det derfor vanskelig å si hvordan dette vil slå ut for gjennomføringen av de store høyteknologiske materiellprosjektene.

Slitasje. – Selv om det ikke er store forskjeller mellom demokratene og republikanerne på dette feltet, så ser man det i noen detaljer. Demokratene er mest opptatt av underbemanningen i operasjonene ute og at det blir stor slitasje på styrkene. Derfor kan det bli lagt vekt på å øke personellrammen på bekostning av høyteknologi. Republikanerne, derimot, har vært mest opptatt av teknisk utvikling, er generalmajor Knutsens oppfatning.
Han tror også det amerikanske forsvaret på hjemmebane vil merke økonomisituasjonen gjennom større krav om effektiv drift, som igjen kan føre til en rekke nedleggelser eller sammenslåinger der avdelinger kan få felles ledelse.

Personellpolitikk. Til tross for store tapstall ute, klarer det amerikanske forsvaret stort sett å rekruttere nok soldater.
– Forklaringen er nok at det brukes mye ressurser på å få folk til å melde seg. Samtidig gjøres det mye for de ansatte, som ser at fremtiden vil være sikret. De får pensjon og gode helsetilbud. Familiesatsing og barnehager har også gitt effekt, forklarer Knutsen.

JAHN RØNNE jr@fofo.no