Ja, vi elsker Israel

TRE SØSTRE: I 2007 jobber 24 nordmenn som frivillige i Israel – i et forsvar som beskrives som et av verdens mest agressive. Bildet viser søstrene Våbenø; Louise (f. v.), Victoria og Andrea. Foto: PRIVAT.

På oppstillingsplassen hilser kvinner og menn i grønne uniformer flagget med den blå David-stjerna. En ny dag er i emning ved logistikkbasen ved Ashkelon – like ved Gaza-stripen – sommeren 2007. Her står soldater – men også frivillige fra hele verden. Deriblant Norge. Alle har på seg den israelske uniformen. Og alle hilser til det israelske flagget.
– Jeg reiste ned for å hjelpe, forteller en 19-åring fra østlandsområdet.
Han ønsker å være anonym. I sommer brukte han tre uker av ferien sin til å skru på stridsvogner – for Israel. Han viser frem capsen. Den er han stolt av. Da han tjenestegjorde ved logistikkbasen i Ashkelon, holdt de israelske fallskjermjegerne til i naboleiren. Capsen fikk han fra en av fallskjermjegerne.
– De var noen av de første som dro inn i Libanonkrigen sommeren 2006. De fortalte at de ble fløyet dit med helikopter. Da det samme helikopteret skulle fly tilbake, ble det skutt ned, sier han.

Sparer 60 millioner. 19-åringen reiste gjennom Sar-El, en internasjonal organisasjon som formidler frivillige til det israelske forsvaret. Den norske advokaten Torger Dahl, som er nordisk kontaktperson, har flere ganger reist som frivillig. Han forteller at hovedmålet til Sar-El er å styrke forbindelsen mellom jøder fra hele verden og Israel. Det er først i senere år at det er blitt vanlig at også personer som ikke er jøder, melder seg som frivillige. For Israel handler det også om økonomi. Det anslås i et leserinnlegg på organisasjonens nettsider at 5000 frivillige sparer landet for mer enn 60 millioner kroner – hvert eneste år.
– Vi gjør manuelt, ikke-faglært arbeid. Vi pakker førstehjelpsskrin, vi maler gjerder, reparerer utstyr og slår gresset. Men vi er aldri stridende. Dette er ikke militærtjeneste, sier Dahl. 
I 2007 reiser 24 nordmenn til Israel gjennom Sar-El. De fleste er godt voksne, men det er også en del unge som deltar.
– Hvilke krav stiller dere?
– Du må være fylt 17 år og ha legeattest på at du tåler fysisk arbeid. Men det viktigste er at du er et ålreit menneske. Vi ønsker ikke frivillige som vil ned for å skyte arabere – eller omvende jødene til kristendom.
Dahls erfaring er at det er to typer mennesker som melder seg:
– Du har de personlig kristne, som går på bedehus – gjerne bor på Vestlandet – og som vil hjelpe jødene i jødenes eget land. Og så har du de unge idealistene – som reiser ned på grunn av spenningen.

Nei til politikkprat. 19-åringen fra Jessheim er ikke jøde. Han reiste til Israel på grunn av sin kristne tro.
– Det er ikke lov å misjonere der. Det gjør vi heller ikke, forteller han.
F møter ham på McDonalds ved Gardermoen Næringspark. Han har med seg faren, som flere ganger tidligere har tatt med familien til Israel. Sønnen viser barndomsbilder derfra, som seksåring poserer han med en israelsk soldat. På et annet bilde skuer han utover Jerusalem.
– Jeg har sett konflikten med egne øyne, sier han - og forteller blant annet om en skole han besøkte. Den holdt til i et bomberom.
I sommer reiste han for første gang ned alene.
– Hva synes de andre soldatene på basen om at dere jobber frivillig?
– De lurer på hvorfor. Vi er frivillige, de må være der. Men jeg tror det betyr mye for dem at vi kommer. Det viser at det finnes mennesker som er villige til å bruke av sin fritid og sine penger for å hjelpe dem.
Han forteller at i løpet av de tre ukene han var på logistikkbasen, måtte han følge basens militære regler. Han gikk i uniform og deltok på morgenoppstillingen.
– Hvordan behandlet de militære sjefene dere?
– De var nok litt snillere med oss enn med de israelske soldatene. Det var ingen combat race der, akkurat. Vi reparerte stridsvogner – vi malte og skrudde, sier han.
På kveldene diskuterte de.
– Men det var ikke lov til å diskutere politikk.
– Hva snakket dere om da?
– Det generelle, om trusselbildet – om hvordan det egentlig er.
 

FYLTE SANDSEKKER: Andrea Våbenø (i midten) fra Haugesund brukte sommerferien sin til å jobbe for det israelske forsvaret. Hun vil tilbake. Foto: PRIVAT.

Bare frivillige. – Vi var der ikke som soldater. Vi var bare frivillige, sier 23 år gamle Andrea Våbenø.
Sykepleierstudenten fra Haugesund tilbrakte også sommerferien i en militærbase – helt nord i Israel, ikke så langt unna grensen til Libanon. For andre gang var hun frivillig i det israelske forsvaret. Første gang dro hun alene. I sommer hadde hun med seg sine to yngre søstre. «The Three Sisters» ble de kalt. Våbenø skryter av miljøet – de reiste ned som del av en internasjonal ungdomsgruppe.
– Det bodde mange soldater på basen, som vi ble godt kjent med. Vi var på en kampbase, og gjorde stort sett vedlikeholdsarbeid. Vi malte, lukte ugress og fylte sandsekker.
– Hvorfor dro du dit?
– Jeg er kristen – og vil vise at jeg støtter Israel. Det er et utrolig flott land.
– Hva kan dere gjøre?
– Vi kan bidra til å øke moralen blant soldatene. Jeg tror de satte pris på at vi var der.
Hun hadde fri hver helg, og på kveldene var det sosiale samlinger – med gitarspilling.
– Det høres nesten ut som en leirskole?
– Ja, nesten, men ikke helt. Vi var tross alt på en militærbase. Det var mye å gjøre.

Kritikkverdig. Hun var tre uker i Israel, i den samme hæren som Amnesty International mener drepte mer enn 700 palestinere i 2005. Omtrent 150 var barn. I sin årsrapport skriver organisasjonen at «de fleste ble drept under hensynsløs skyting, granat- og bombeangrep i områder der det bor sivile» og at «visse overgrep er å betrakte som forbrytelser mot menneskeheten».
– Dette var ikke et tema vi diskuterte da jeg var i Israel, forteller Våbenø.
Hun stiller spørsmål ved kildene til Amnesty International.
– Mitt inntrykk er at Israel ofte tar store risikoer for å spare sivile liv, noe motpartene ikke gjør, sier hun.
Torger Dahl forteller at han av erfaring vet at de frivillige har forskjellige meninger om temaet.
– Det er mange som ikke er enige i at Israel begår forbrytelser mot menneskeheten.
– Hvorfor støtter du Israel?
– Jeg er sionist. Jeg mener det er viktig å bevare Israel som et land for jødene. Israels eksistens er truet uten et sterkt forsvar. Når det er sagt, så betyr ikke min støtte at jeg aksepterer alt de gjør. Og det er mange israelere som er uenige i den israelske regjeringens politikk, sier han.
Han husker godt sin første periode som frivillig i det israelske forsvaret. Han var på en flybase – og jobbet ved en helikopteravdeling.
– Vi vasket helikoptre for blod. De hadde blitt brukt til å evakuere sårede etter bussbomber til sykehus. Jeg husker nakkekraver i barnestørrelse – fulle av blod. Det var sterkt.
Advokaten mener at det israelske forsvaret åpenbart gjør ting som er kritikkverdig.
– Okkupasjonen av Vestbredden truer etter min mening med å ødelegge demokratiet i landet. Samtidig hører jeg med til dem som er lei av at alt Israel foretar seg kritiseres, mens det den andre siden gjør, feies under teppet. Det vil være langt mer fruktbart å diskutere hva Israel bør, kan og må gjøre for å skape fred, i stedet for å diskuterer alt som landet gjør galt.

SKRUR OG MEKKER: – Vi gjør manuelt, ikke-faglært arbeid, forklarer advokat Torger Dahl, til venstre på bildet. Han har flere perioder bak seg som frivillig. Foto: PRIVAT.

– Ikke ulovlig. – Det finnes ikke noe forbud om å la seg verve til militær tjeneste i et annet lands forsvar, sier generaladvokat Arne Willy Dahl.
– Det betyr at Norge ikke har noen internasjonale forpliktelser og lovforbud som hindrer den enkelte i å la seg verve. Men selv om det er lovlig å verve seg, er det straffbart å verve andre, sier han.
 «Den, som uden Kongens Tilladelse hverver Mandskap her i Riget til fremmed Krigstjeneste, eller som medvirker hertil, straffes med Bøder eller Hefte indtil 1 Aar» står det i straffelovens paragraf 133. To ganger har advokat Torger Dahl blitt politianmeldt for Sar-Els virksomhet, med utgangspunkt i denne paragrafen. Begge gangene har anmeldelsene blitt henlagt. Selv mener Dahl at han er innenfor lovens rammer.
– De frivillige får kost og losji, men ingen lønn, og blir ikke innrullert i de israelske styrkene. Hadde de fått betalt, ville det vært ulovlig, forteller han.
Generaladvokat Arne Willy Dahl kjenner ikke spesielt til Sar-Els arbeid.
– Spørsmålet er om de frivillige er i krigstjeneste eller ikke.
– Hvordan defineres krigstjeneste?
– Deltakelse i kamper.
– Så norske frivillige som skrur stridsvogner og maler gjerder er ikke i krigstjeneste, selv om forsvaret de jobber for er i krig?
– Deltakelse i militærsanitetstjeneste og hjelpefunksjoner kan nok defineres som krigstjeneste. Uansett kan de fortsatt være utsatt for krigsrisiko. Det betyr at den basen som de frivillige jobber på kan være et legitimt mål og at de ikke har krav på folkerettslig beskyttelse ved eventuelle angrep.

Skeptisk. Bjørn Jacobsen i Stortingets forsvarskomitè er skeptisk til at nordmenn velger å være frivillige på israelske militærbaser.
– Jeg er veldig positiv til at folk reiser utenlands og bidrar som frivillige, men jeg synes det er dumt å koble den frivillige innsatsen til militære styrker. Og spesielt når det dreier seg om en av verdens største og mest aggressive krigsmakter, sier SV-politikeren.
Han mener det er spesielt dumt for Norge, som inntil nylig har bidratt med soldater til FN-bidraget i Libanon.
– Vi kan i verste fall risikere at allierte styrker kommer i trefninger med nordmenn som jobber som frivillige.
Torger Dahl beskriver et slikt scenario som utenkelig.
– Det måtte i så fall være om norske soldater angrep vedlikeholdsbaser i Israel, sier han.
Han påpeker likevel at norske FN-soldater kan komme i kamp med nordmenn som tjenestegjør i de israelske styrkene.
– Da snakker vi ikke om frivillige, men om norske ungdommer som har flyttet til Israel og gjør vanlig militærtjeneste der. De finnes.

ISRAELVENNER: Amnesty International beskylder det israelske forsvaret for forbrytelser mot menneskeheten. Likevel kommer frivillige fra hele verden for å hjelpe til. Bildet er fra Ashkelon-basen i Sør-Israel. Foto: PRIVAT.

Ser ikke noe galt. På McDonalds viser 19-åringen bilder fra logistikkbasen. Et par uker etter at han kom hjem fra Israel ble en annen leir i området – hvor han også var innom – bombet. 70 israelske soldater ble skadet. Likevel forteller han at han følte seg trygg på basen i Sør-Israel.
– Jeg ser ikke noe galt i å være frivillig i det israelske forsvaret. Opplegget er kritisert, etterforsket og frifunnet. Og det er 100 prosent frivillig, sier han.
Ikke alle vennene hans vet hva han har vært med på.
– Har du vært i Israel? Og du er ikke død? Det var det én som spurte om da han fikk vite at jeg hadde vært der. Men jeg gjør ikke dette for moro skyld. Jeg gjør det fordi jeg tror det er riktig, sier han.
Han viser til et notat som han selv har skrevet. Der gir han blant annet den bibelske begrunnelsen for å støtte Israel. «Vi er kalt til å bringe trøst og stå opp for det jødiske folket», skriver han, og beskriver det frivillige arbeidet som sin «bibelsek verneplikt». Nå har han, paradoksalt nok, byttet ut den israelske uniformen med den norske. 19-åringen er inne til førstegangstjeneste.
– Hva synes du om at Norge tidligere har sendt FN-soldater til Libanon?
Han bruker god tid før han skal svare. Han spør også sin far til råds.
– FN-soldatene har ikke stridsmandat, og det er flere eksempeler på at FN-tropper bare har stått og sett på. Samtidig kan FN hindre Israel i å forsvare seg. Men du må forstå hele bildet. Mediefremstillingen i Norge er opp ned. Og folk flest mangler historiske kunnskaper.
Og til tross for beskyldningene om forbrytelser mot menneskeheten: Han vil tilbake som frivillig. Det vil også Andrea Våbenø. Ei drøy uke etter at F pratet med henne, tikket en presisering inn på e-post.
– Vi så ikke på oss selv som soldater i det israelske forsvaret, skriver hun.
– Jeg vil likevel fremheve at jeg bar uniformen med stolthet.

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no

Sar-El
– Israelsk stiftelse som i samarbeid med det israelske forsvaret organiserer frivillig arbeid.
– Sar-El står for Sheruit Le’Israel (Tjeneste for Israel)
– Ikke-politisk og ikke-kommersiell organisasjon, som er representert i cirka 30 land.
– Hovedtyngden av frivillige kommer fra USA og Frankrike.
– Hvert år arbeider cirka 5000 frivillige fra hele verden i det israelske forsvaret. Arbeidet som frivillig er ikke betalt og finner ikke sted i stridende avdelinger. Frivillige arbeider fortrinnsvis i vedlikeholds- og logistikkavdelinger.
– Ordningen ble etablert sommeren 1982. Da var det akutt mangel på arbeidskraft på Golan etter kamper i Libanon.
– Frivillige bærer det israelske forsvarets vanlige arbeidsuniform, men med Sar-Els blå og hvite merker på skulderen.