Jernkontroll mot opprør

28.9.09

Når uro kommer til overflaten i Kina, er stikkordene forurensing, fattigdom og etniske motsetninger.

 – På overflaten fortoner Kina seg som et stabilt land. Forsøk på opposisjon blir det raskt og effektivt slått ned på, men mange udetonerte bomber lurer, forteller forfatter og journalist Torbjørn Færøvik.
Han forklarer at disse «bombene» kan deles i tre grupper: Kina er inne i en dyp miljøkrise fordi landet nærmest har tatt mål av seg til å være hele verdens fabrikkgulv og lar utslipp gå rett i naturen. En annen utfordring er korrupsjonen, som vanskelig lar seg stanse, blant annet fordi ingen får snakke åpent om det. Forskjell mellom høy og lav status i det kinesiske samfunnet er også kilde til uro og frustrasjon, sier Færøvik.

Dialog. Striden med Taiwan skriver seg 60 år tilbake, da mange fastlands­kinesere – rømte etter borgerkrigen og grunnla Republikken Kina på Taiwan. De hadde som mål etter hvert også å få kontrollen over fastlandet. Dette har i alle år skapt stor spenning og uforsonlige holdninger. Bejing-regjeringen betrakter nemlig Taiwan bare som en utbryterrepublikk. Hadde Kina hatt tilstrekkelig marine i 1949, ville de trolig fått kontrollen over øya.
– I dag er forholdet mellom Kina og Taiwan mer gemyttelig – med klima for dialog. Likevel, regimet på Taiwan sier det aldri vil godta sammenslåing annet enn med et virkelig demokrati, sier Færøvik.

Etniske konflikter. Tibet fortsetter å være et konfliktområde. Tibetan­erne aksepterer ikke okkupasjonen, men den åndelige lederen Dalai Lama, som lever i eksil, fører en ikke-voldslinje og er villig til å godta et indre tibetansk selvstyre. Andre grupper av tibetanere krever full løsrivelse og det brukes våpen i motstandskampen.
Men Kina tviholder på Tibet. Provinsen er strategisk viktig, blant annet som en buffer mot India. Samtidig blir Tibet betegnet som Asias vanntårn.
– De etniske motsetningene i Kina er størst mellom han-kinesere og uigurer i Xinjiang-provinsen i nordvest, der det tidligere var skoger og beiteområder som var selve livsgrunnlaget. Også i Tibet er etnisk uro tydelig i tillegg til misnøyen med ufriheten, sier den kjente forfatteren, og forteller at uigurer opprinnelig er muslimer med tyrkisk bakgrunn og tidligere dominerte områdene i vest.
– Etter hvert er han-kinesere kommet i flertall. Det har skjedd med myndighetenes velsignelse og er deres måte å ha klørne ute på i provinsene – helt etter Maos idé. Men Han-kineserne er upopulære i provinsene og har nærmest fortrengt uigurene i næringslivet. Tidligere i år eksploderte det på grunn av arbeidsløshet, blant annet i Xinjiang-hovedstaden Urumqi. Resultatet var et ukjent antall drepte og sårede, forklarer han.

Kan bryte sammen.
Kina har et effektivt system for å slå ned opprør på. Mobile politikorps og militære styrker kan rykke ut på kort varsel. Folkets frigjøringshær består av 2,5 millioner soldater og samarbeider med folkets væpnede politi.
– Uigurene, som blant annet skal ha brukt sprøytespisser som våpen, møter ingen nåde fordi de opptrer svært militant og beskyldes for å ha kontakter med al-Qaida og Osama Bin-Laden.
Når Færøvik skal vurdere situasjonen i Kina, påpeker han at det på overflaten kan virke som om myndighetene har kontroll, men Kina er et stort og uoversiktlig land.
– Det er mye man ikke vet om hva som rører seg i store deler av landet. Det finnes gråsoner og landet kan i verste fall bryte sammen. Og ett-partistaten har ingen andre til å overta. Kina har også åpnet slusene for kapitalisme, men den har fått sin egen dynamikk og bidrar ikke til å jevne ut forskjeller.

JAhN RØNNE jr@fofo.no

KINA

■ Folketall: 1 338 613 000
■ Størrelse: 9 571 300 km²
■ Styringsform: Republikk

■ Partene: Kinesiske myndigheter, men ingen synlig organisert, intern opposisjon, tibetanere.

■ Bakgrunn og utvikling:
I årene 581-618, under Sui-dynastiet, ble Kina samlet etter perioder med kamp om herredømmet.
1215: Djengis Kahn erobret Kina
1368: Ming-dynastiet ble innledet
1644: Kinas siste dynasti, Qing (mandsjuvelde), frem til 1912
1839-42: Opiumskrig med Storbritannia
1842: Hong Kong ble britisk
1894-95: Krig med Japan, Kina tapte og måtte gi fra seg blant annet Korea og Taiwan
1912: Den siste keiseren måtte oppgi tronen
1921: Det første kinesiske kommunistpartiet ble grunnlagt
1937: Japan gikk til krig mot Kina
1945-49: Borgerkrig der kommunistene vant.
1949: Folkerepublikken Kina ble opprettet under ledelse av Mao Zedong
1950: Tibet ble erobret
1966: Kulturrevolusjonen
1971: Kina ble medlem av FN og fikk Taiwans plass.
1989: Opprøret på Den himmelske freds plass ble slått ned.
1997: Kina fikk tilbake Hong Kong. 

Idium Portalserver 3.0idium webpublisering