Kan bli kvotert inn

I FELT: Vernepliktige Lena Hansteensen (19) fra Drammen trives godt sammen med gutta i felt, men skulle gjerne sett at det var flere jenter. Det synes også vernepliktige Andreas Olav Skotnes Wollan (nede til venstre). Foto: Christian Nørstebø

– Når det er snakk om kvotering av kvinner i Forsvaret, pleier jeg å sette tingene litt på spissen. I mange år har det vært slik at det er gutta som har blitt kvotert inn, sier Svein-Tore Kristiansen.  
Han har ledet arbeidet med en rapport i regi av Krigsskolen som tar for seg Forsvarets vanskeligheter med å rekruttere og beholde kvinner. Rapporten konkluderer med at det er behov for en kursendring for å øke antallet kvinner i Forsvaret.
– Etter 20 års arbeid har man greid å øke kvinneandelen med om lag to prosent. Dette er for dårlig, og man er fortsatt et langt stykke fra å nå målene, forklarer prosjektleder Kristiansen.

Menns premisser. Rapporten «Kunsten å rekruttere og beholde jenter i Forsvaret» ble utarbeidet etter initiativ fra Forsvarsdeparte­mentet og trekker frem flere konkrete tiltak for å øke kvinneandelen. Blant tiltakene som foreslås, er kvotering av kvinner til befals- og offisersutdanning. Dette er ifølge Kristiansen helt nødvendig.
– Opptakene til befalsskolene er laget på menns premisser. Det blir lagt altfor stor vekt på det fysiske, forklarer han.
– Forsvaret må bli bedre til å vise fram det enorme mangfoldet av muligheter som finnes. Det har vært for mye fokus på gutter som kryper i gjørma og hopper ut av fly. Men bare se på han der, sier Kristiansen, og peker på min kamuflasjekledde fotograf.
– Han avtjener verneplikten ved å fotografere. Dette er typisk for mange av jobbene Forsvaret kan tilby hvor det fysiske ikke spiller noen avgjørende rolle.

Ti prosent. Nettverk for Kvinnelige Befal (NvKB) inviterte i slutten av januar til årsmøte på Linderud i Oslo. Der ble det arrangert egen «workshop» som så på ulike tiltak for å øke kvinneandelen. En av dem som holdt foredrag, var flaggkommandør Bernt Grimstvedt, sjef for Sjøforsvarets skoler.
– I Sjøforsvaret har vi hatt svært gode erfaringer med egen seleksjon for jenter til utskrevet befalskurs, forteller han.
Noe tilsvarende har ikke vært forsøkt i Hæren.
– Egen seleksjon for jenter er ikke aktuelt per dags dato. Men dersom det er gode resultater fra andre grener, vil også vi vurdere dette, sier rekrutteringsoffiser Trude Syvertsen ved Hærens befalsskole.
Hæren har derimot gjennomført jentesamlinger i forkant av befalsuttak. Et av problemene har vært at mange jenter ikke har bestått de fysiske kravene, men på samlingene får de mulighet til å trene til opptaksprøvene. Jentesamlingene skal også fungere som appetittvekkere for jenter som kan tenke seg en militær karriere.
– Andelen jenter som søker Hærens befalsskole, har ligget relativt stabilt på rundt 20 prosent de siste årene. På kullet som ble tatt opp i fjor, var ti prosent jenter, forteller Syvertsen.

Barnefasen. Rittmester Gerd Malme var kavalerieskadronens første kvinnelige sjef. Som trebarnsmor med mange års erfaring har hun førstehåndskjennskap til hva som skal til for å holde på kvinnene.
– Frafallet er størst i den fasen hvor man får barn. Selv om internasjonale operasjoner er viktig, så endrer ofte prioriteringene seg når man stifter familie, forteller Malme, som selv har flere måneder i Afghanistan bak seg.

Trenger ny satsing. Svein-Tore Kristiansen forteller at kvinner ofte tiltrekkes av andre ting enn menn.
– For mange kvinner er det ofte lite forlokkende med operativ tjeneste i utlandet dersom de har familie. Det er også en tendens at kvinner søker avdelinger som logistikk og administrasjon, forteller han.
– Et konkret tiltak er derfor å innføre et nytt karrieremønster med fire års tjeneste før opprykk innenfor disse avdelingene. Dette vil kunne være et effektivt middel for å beholde kvinnelige offiserer som ellers er attraktive for det private markedet. For å oppnå målet om 20 prosent kvinner innen 2020 trengs det en ny kvinnesatsing og man må tenke annerledes, sier han.
– En gutt løper 3000 meter på 12 minutter, mens ei jente bruker 16. Han vil bli politi mens hun vil bli offiser. Hvem velger man?

SVEIN ARSTAD sa@fofo.no
Foto: ERIK DRABLØS/FMS

Ble militær etter veddemål

Lena Hansteensen (19) fra Drammen kom til Rena i januar. Hun skal overbevise sin far om at hun klarer førstegangstjenesten. For gjør hun ikke det, da taper moren veddemålet om en tv.
– Jeg må jo klare dette da, sier hun med et smil.
Det var mange jenter på sesjonen, men de aller fleste av dem havnet i Garnisonen i Sør-Varanger.
– Det var jo egentlig litt synd, for i troppen vår er vi bare to jenter. Det hadde ikke gjort noen om vi var flere, sier hun.
19-åringen mener gutta behandler henne som en helt vanlig soldat.
– Det hender det blir litt tåpelig erting, men det er bare gøy – både for meg og dem, sier hun.