Kan rakne

PÅ FREMMARSJ: Den statlige politiavdelingen DIS (Détachement Intégré de Sécurité) har med god hjelp fra FN og internasjonalt politi kommet langt i sin oppbygging. Foto: Marte Norstad Opsahl/FORSVARET

Presidenten i Tsjad, Idriss Déby, har satt sluttstrek for FN-mandatet og vil ha internasjonale styrker ut av landet i løpet av året. Han begrunner det med at Tsjad nå er i stand til å håndtere sikkerhetssituasjonen i landet selv.
I tillegg til at det militære FN-nærværet opp­hører vil det også ramme den internasjonale politistyrken. Den har vært rådgiver under oppbygging av et helt nytt statlig politi, som skal ivareta sikkerheten i og rundt flyktningleirene samt beskytte hjelpeorganisasjoner og konvoier som frakter forsyninger.

Norsk sjef.  – Vi er langt fra å kunne si at det nye politiet DIS, Détachement Intégré de Sécurité, kan stå på egne ben, påpeker den norske politimannen Iver Frigaard, sjef for den internasjonale politistyrken i øst. Han har vært i Tsjad siden november.
– Dersom vi nå må gi oss som rådgivere, er jeg redd at hele styrken kan gå i oppløsning. Årsaken er at det hersker tvil om Tsjad har vilje og evne til å overta hele ansvaret for opplæring og for finansiering av driften, sier Frigaard. Han viser til at i dag finansieres lønn, utstyr og kjøretøy av blant andre EU og europeiske land. DIS-politiet skal, som ledd i å ivareta sikkerheten i flyktningområdene, bekjempe kriminalitet, for eksempel ran og overfall av konvoier. Det er også kjent at opprørsgrupper forsøker å rekruttere folk blant flyktningene. Dersom politiet blir borte, kan for eksempel denne aktiviteten ta seg opp.
– Så langt sørger DIS for lov og orden i landsbyene der mange internt fordrevne oppholder seg, forteller den norske politimannen.

Veileder politiet. Det er først og fremst ved grensen mot Sudan, i øst, at flyktningleirene ligger, med rundt en halv million sudanesere. Disse blir hjulpet av humanitære organisa­sjoner, og det er da det er nødvendig å ha en form for sikkerhetsgjerde der det utøves politi­myndighet.
– Det positive med den nye styrken er at den er rekruttert blant de beste fra det nasjonale politiet og gendarmeriet. Det ser også ut til at den har tillit blant lokalbefolkningen, og at den ikke er preget av korrupsjon. Det siste er tilfelle fordi FN-politiet er til stede, påpeker Frigaard, og forklarer at tjenesten er populær. Det er mer lønn å hente der, men prosjektet med å få styrken fullt operativ tar tid. Målet er at DIS skal telle 850, i dag er de 790.
– Selve opplæringen handler om datakunnskaper, bruk av kart og kompass, kjennskap til menneskerettigheter og respekt for kvinner i et likestillingsperspektiv, forteller Frigaard, som blant annet har erfaring fra politiopplæring i Kosovo.
Vår veiledning foregår ved at vi nærmest følger DIS-politiet hele tiden. Men mandatet vårt gir oss bare anledning til å gi råd. Vi har ingen fullmakt til å gi ordre. Det kan være frustrerende, samtidig som vi er ubevæpnet.
Iver Frigaard ser på politi-innsatsen i internasjonale operasjoner som en vekstnæring. Han er overbevist om at det vil komme flere oppdrag etter Tsjad. Men et slikt sivilt oppdrag må være i en militær ramme, mener han. Et politioppdrag i et konfliktområde må være innenfor en militær FN-styrke. Nå er han spent på om politioppdraget i Tsjad kan få et endrett mandat, slik at de likevel kan bidra til DIS-oppbyggingen.

Kriminalitet og opprør. Oberst Øystein Limoseth, som er sjef for planlegging i det militære FN-hovedkvarteret, bekrefter usikkerheten som kan oppstå dersom FNs politirådgivere må forlate landet.
– Den fredsbevarende styrken har vært nødvendig og stabiliserende; nøden kunne lett vært større og volden mer omfattende, forklarer han.
Tsjad er et av verdens fattigste og mest korrupte land. I grensetraktene til Sudan er det flere opprørsgrupper. Noen har som mål å styrte presidenten i Tsjad, noe som gjerne støttes av Sudan, og en tilsvarende trussel gjelder motsatt vei.
– Positive forhandlinger mellom Tsjad og Sudan den siste tiden lover godt. Likevel, dersom FN trekker tilbake sine militære styrker, vil det bli et vakuum, som garantert vil føre til økte lidelser og vold for befolkningen i regionen, sier Limoseth.

I TSJAD: JAHN RØNNE jr@fofo.no

Tung vei hjem
Det er ikke få tonn som skal returneres til Norge etter at FN-oppdraget i Tsjad er over.
– Sykehuset er et svært omfattende system, som krever mye strøm og avkjøling i et land som Tsjad. Når brønnborerlaget i tillegg har vært utstyrt med svære maskiner, blir hele operasjonen med hjemsendelse svært tung, forklarer oberstløytnant Rune Hoset (bildet), ansvarlig for pakkingen i Tsjad og dermed koordinator for den profesjonelle pakkegjengen fra Norge – Termenating Task Force (TTF).

Lang transport. – Mye av det vi pakker, må sendes landeveien, kanskje 270 mil, frem til en havneby for så å sendes sjøveien. FN har ansvar for transporten hele veien til Norge, forteller Hoset. I leieren skal utstyres vaskes, desinfiseres og pakkes. Så skal FN ha kontroll med materiellet før de kommer med sluttoppgjøret.
– Det spennende blir om FN klarer å få ut alt som skal kjøres landeveien før regntiden setter inn i juni. Hvis ikke blir det svært usikkert når vi får alt på plass i Norge. Det igjen vil påvirke når utstyret kan erklæres operativt for beredskap hjemme.
Den norske offiseren forteller at til tross for slitasje på utstyret under bruk i Tsjad, er det godt vedlikeholdt. Likevel ser han ikke bort fra at det kan bli transportskader den lange veien hjem.

Noen kan stående. – Hvorfor kan ikke en del annet utstyr stå igjen i Tsjad, når det likevel er kostbart og komplisert å få det hjem?
– Dersom vi skal la andre overta materiell, må det være utstyr vi ikke trenger i beredskapen hjemme. Samtidig må anskaffelse av nytt utstyr i Norge ikke være for dyrt, og vi må vite at det ikke tar for lang tid å skaffe nytt. Vi må også forsikre oss om at de som overtar, kjenner utstyret, og at de er i stand til å drifte det, forklarer Hoset. Han tror at noe vil kunne stå igjen dersom FN ønsker, som telt og konteinere.
Norge har fra før erfaring fra Afghanistan, der et tilsvarende feltsykehus ble pakket og sendt hjem. Det har gitt planleggerne god innsikt i hvordan ting bør gjøres.