Klar, ferdig, slåss

En mot en: Nærkamp får nå sin renessanse.

Kunnskapene om nærkamp døde mer eller mindre med den kalde krigen da «bajonett på» var et begrep. Fra gammelt av var dette et fag som skulle tas i bruk når magasinet var tomt og fienden sto foran deg. Men nærkampteknikker har siden vist seg verdifulle i strid i byområder, under søk, arrestasjoner og massetjeneste hvor det er vesentlig å få kontroll med truende grupper uten å skyte med skarpt. Derfor ønsker også Nato-alliansen å strukturere utdanningen:
– Det har vært en voldsom utvikling de siste tre–fire årene. Det må både fysisk og psykisk krevende kurs til for å sertifisere instruktører i dag. Fagmiljøet er lite, men nå satses det hardt for å bygge opp kompetansen ute ved avdelingene. På sikt er det ønskelig at alle avdelinger har egne instruktører som kan drive nærkamputdanning integrert med øvrig stridsteknikk. Generalinspektøren for HV er fornuftig som er tidlig ute med konkrete løsninger – et eksempel til etterfølgelse, sier kaptein Trond Sverre Mostue, som er hovedinstruktør nærkamp og massetjeneste på Hærens transformasjons- og doktrinekommando (Tradok).

Halvannen million. Det generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold har gjort, er å følge opp forslagene fra et utvalg som anbefaler satsing på nærkamp. Utdanningen skal iverksettes så snart instruktører, beskyttelsesmateriell og utdanningsprogram er på plass. Det vil koste halvannen million kroner.
– I dag er det nesten ingen undervisning i nærkamp i Heimevernet, hvis vi ser bort fra enkelte lokale initiativ. Vår trening i maktanvendelse består av en teorifaglig bit som tar utgangspunkt i hjemmelsgrunnlaget, og så bruker vi filmskytebanen. Den er fin så lenge man ser begrensningene. Men vi får ikke trent manuell maktbruk – fra stemmebruk via slag og spark til dødelig ild, forklarer major Trygve S. Irgens i HV-18, som også satt i utvalget som anbefalte nærkamptrening.
Han understreker at HV har sin styrke i å kunne snakke med folk, fordi HV består av modne mennesker. Til dels er HV-mannskapene også gode til å skyte. Men veldig ofte er det behov for å få kontroll med en situasjon uten å skade noen – eller i verste fall ta livet av dem. Det er det man nå ønske å lære mannskapene.

Alle skal få. Generalinspektøren mener nærkamp i kombinasjon med bruk av mindre dødelige våpen skal gjøre Heimevernet mer komplett. Utdanningsprogrammet består av totalt syv økter, hvor spesialstyrkene, bordingtroppene og befalselevene prioriteres først, mens innsatsstyrkene gis en plattform før resten av HV-strukturen følger etter. Det er HV-skolen som får ansvaret for å utarbeide utdanningsprogram og skaffe hjelpemidler til undervisningen. Det kan dreie seg om alt fra å kjøpe inn personlige tannbeskyttere til slagputer, matter, boksehansker og susp.
– Til nå har vi hatt noen elever på forsvarsgrenenes kurs, fremover må vi begynne med egne kurs. Alle soldatene skal etter hvert få noen timer nærkamp, sier major Rune Pettersen, som er utdanningsoffiser ved HV-skolen på Dombås.

Politiknep. Ifølge Trond Sverre Mostue vil instruktørene lære noen knep som også brukes av politiet. Han beskriver kursene som krevende, hvor ferdigheter, kunnskaper og holdninger forutsettes å være litt over gjennomsnittet.
– Denne type trening og mestring bygger selvtillit. Rett nok kan slike kunnskaper misbrukes, men det er hovedsaklig snakk om mildere maktbruk og teknikker, sier han.
Også norske vernepliktige vil få trening i strid på kort hold, som nærkamp ofte betegnes som, eller kampsport som er det sivile motstykket. De fleste bataljoner som leverer til internasjonale operasjoner har slik trening, og andre kommer etter.
– Ferdigheter i nærkamp har vært undervurdert. Vi ser nå en økning i antall henvendelser, for erfaringene fra internasjonale operasjoner viser at det er viktig å kunne håndtere eller stoppe sivile grupper uten å skade dem. Når opprørere angriper på kort hold, eller du ikke rekker eller ikke ønsker å bruke skytevåpenet er det veldig nyttig å beherske nærkamp. Nå gjelder det å bygge opp et instruktørkorps, vi har altfor få dyktige instruktører i dag, sier Mostue.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

Nærkamp
– Betegnes historisk som «kamp på korte hold både med og uten våpen».
– Det er flere eksempler på at nærkamp er blitt tatt i bruk, som under vikingtiden i Norge, under Djengis Kahn på 1100-tallet og blant Samuraiene.
– Kampsport er idrettsversjonen, hvor alt av farlige teknikker er fjernet, og poeng er det sentrale.
– Nærkamp handler om å beherske teknikker som kan sette motstanderen ut av spill permanent eller for en kortere periode.