Klare for en smell

SNART PANG: Den første feltvogna kjører forbi uten at noe skjer, men da den neste passerer, smeller det.

De vernepliktige soldatene i rollen som Taliban stabber gjennom dypsnøen i afghanske klær. Opprørerne inntar stilling på en liten kolle hvor de har perfekt utsyn mot veien som snirkler seg forbi nedenfor. Snart dukker de første kjøretøyene opp. Den første feltvogna kjører forbi uten at noe skjer, men da den neste passerer avfyres, eksplosivene som er utplassert langs veien. Det er et øredøvende brak og bilen blir stående urørlig. Nesten umiddelbart åpnes det ild mot de norske soldatene. Maskingeværene knatrer idet soldatene skyter tilbake, og sjåførene gir gass for å komme seg ut av området.

Realistisk. Heldigvis befinner vi oss i furuskogen på Rena hvor kontrasten til Afghanistans ørkenlandskap knapt kunne vært større.  Men for soldatene som tilhører et Operational Mentor and Liaison Team (OMLT), kan det snart bli blodig alvor. Soldatene som deltar på kurset vil ha som oppgave å veilede og støtte offiserer i den afghanske hæren. Blant snøtunge furutrær øver soldatene på å håndtere veibomber  – en av de største farene for styrkene i Afghanistan.
– Vi har vært svært heldige som ikke har hatt flere alvorlige episoder som involverer norske soldater, sier major Espen Simonsen. Han leder en arbeidsgruppe i hæren som jobber med opplæring innen improviserte bomber, på fagspråket heter det IED (Improvised explosive device).
– Det heter jo at Gud er norsk, men forhåpentlig har det også vært et element av dyktighet med i bildet, sier major Lars Eldal, som også tilhører arbeidsgruppen.

Trener adferd. I Afghanistan står improviserte eksplosiver bak omlag 60 prosent av skadde og drepte allierte soldater. I områdene hvor nordmenn opererer er antallet IEDer fortsatt stigende. Derfor får alle soldater som skal til Afghanistan et kurs i kontra-IED.
– Et av de viktigste momentene vi lærer soldatene, er å gjøre sine bevegelser så lite forutsigbare som mulig. Ved hele tiden å variere rute- og kjøremønster skaper man færre muligheter for fienden til å plassere eksplosiver. Men vi trener også soldatene i søk etter veibomber samt hvordan de skal reagere ved et anslag, forteller major Eldal.
– Et slikt kurs er helt essensielt, sier «David» – en av soldatene som snart skal til Afghanistan.
– Det handler rett og slett om å overleve en av de største truslene vi står overfor. Jeg føler at utdanningen har vært svært tilfredsstillende, og gir oss et godt grunnlag for å håndtere mulige situasjoner, sier han.

Sårbare. På Rena begynner soldatene fra OMLT å få kontroll på situasjonen. Under et regn med kuler rygger en feltvogn tilbake og får tauet den ødelagte bilen i sikkerhet. Vester med sensorer registrerer at tre personer har kritiske bryst- og hodeskader som følge av veibomben. Når kolonnen passerer for andre gang er det den store lastebilen som blir rammet. Soldatene er i ferd med å sikre området, da nok en bombe eksploderer. Samtidig rykker to Taliban-soldater helt fram til bilene. Kruttrøyken ligger som et tjukt teppe, mens det skytes og håndgranater seiler gjennom lufta. Flere norske soldater blir liggende «døde» i snøen.
– Denne øvelsen viser hvor sårbare vi er, forteller en av deltagerne.
– Det trengs definitivt mer trening, konstaterer en av instruktørene.
Derfor er en slik gjennomkjøring helt nødvendig for personell som sendes ut i internasjonale operasjoner.
Etter en kort brief setter soldatene seg inn i kjøretøyene for å gjenta øvelsen. Oppe på høydedraget ligger opprørsstyrkene og venter på å overfalle nok en kolonne med norske soldater. Men bilene lar vente på seg, og Taliban-soldatene korter ned ventetiden med en snøballkrig.

SVEIN ARSTAD sa@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN

 

– Strider mot folkeretten

Jusstudent Espen Persønn Flagstad (25) skriver master­oppgave om improviserte eksplosiver og krigens folkerett. 

Med utgangs­punkt i Kristoffer Sørli Jørgensen-saken ønsker han å belyse om Talibans bruk av veibomber mot norske styrker er lovlig.
– I dette konkrete tilfellet er folkeretten klar. Det var en trykkutløst bombe som tok livet av den norske soldaten. Dette er et våpen som ikke skiller mellom sivile og stridende og er derfor ulovlig. Men dersom eksplosivene blir kontrollert av en person, kan dette muligens gjøre en veibombe til et legitimt våpen, forteller han.
Spørsmålet om angrep mot ISAF-styrkene kan legitimeres er heller ikke enkelt å gi et klart svar på.
– Utgangspunktet er at soldater som deltar i en konflikt, kan angripes, derimot ikke sivile.
ISAF-styrkene ble opprettet under et FN-mandat og man kan dermed spørre om de kan klassifiseres som en fredsbevarende styrke. Angrep på slike styrker er forbudt – ifølge folkeretten. Men det er tvilsomt om styrkene oppfyller vilkårene for en slik immunitet. For å kunne påberope seg dette kan styrkene blant annet ikke gi støtte til en part og aktivt delta i kamphandlinger på dennes side. I Afghanistan er det blant annet oppfyllelsen av dette kravet som gjøre det vanskelig, sier Flagstad.