Kom og skyt meg

KRAFTFULLT: Dronen skytes ut, og snart er flyet bare historie.

Det kan høres merkelig ut, men de tre vernepliktige Kristoffer Tjernsland (21) Øystein Eknes (21),  Erling Gerhardsen (21) og sjefen sjøl – kapteinløytnant Rolf Lund (42) – i Forsvarets dronetjeneste, vil aller helst at alt de sender til værs, blir sprengt i småbiter.
Hver gang det smeller, koster det flesk. Og hver gang kan dronefolket i 137 Luftving avdeling Sola smile bredt.
– Da er oppdraget vel gjennomført. Vi har gjort jobben, jagerflygerne har truffet med sine Amram eller Iris–t, operatørene på Nasams har truffet med sine missiler eller Marinen med sine Mistral eller Evolved Sea Sparrow Missile (ESSM), forklarer Lund.

Kort levetid. Vi sitter i en hvit brakke på Andøya rakettskytefelt. Foran en pc sitter kapteinløytnant Lund. Med mus og tastatur styrer han en prikk på dataskjermen foran seg. Prikken er et dronefly av typen Banshee. Flyet er såpass stort at enhver modellflyentusiast ville siklet bare av synet. Prisen: jo da, respektable 250 000 kroner. Per stykk.
Men Lund flyr ikke for moro skyld, eller for å øve på loop og landinger. Han flyr for å få flyet ødelagt. Gjennomsnittlig levetid er bare en liten halvtime.
«Fly litt hit, litt dit, litt høyere, litt lavere og litt fortere». Sikkerheten og dronens lave hastighet i forhold til jagerflyene som har fått «Missile free» gjør at det er en omstendelig prosess å legge dronene i siktebanen. I brakka på skytefeltet kjennes det som om dronen siktes inn mot jagerflyet – ikke omvendt.
Men det har så langt aldri skjedd at en drone har kommet tilbake etter oppdrag mot F-16.
– Pilotene i F-16 er flinke, sier Lund.
– Kan du klare å styre unna angriperne – hvis du vil?
– Nei, det går ikke. Har de «lock» på flyet, er det slutt.

DRØMME­TJENESTE: ­Kristoffer Tjernsland (t.v.), Øystein Eknes og Erling Gerhardsen har sin drømmetjeneste i dronetjenesten.

Ødelegges. Tiger 1 – Target: – Kan du se om jeg flyr i skyer nå?
Tiger 1: Negativ.
Plutselig blir prikken på dataskjermen rød. Vi har mistet kontakt med dronen.
Tiger 1 – Target: – Skjøt du nå?
Tiger 1: Ja. Target destroyed. Jeg tror det er borte nå.
Sekunder senere hører vi et lite «poff». Et F-16 har akkurat skutt dronen i tusen biter over havet noen mil utenfor Andøya.
Et sted langt der ute faller rødlakkerte vinger, motor, propell og utstyr mot havoverflaten og blir borte. For alltid.
Det er nemlig ikke mye igjen når et missil har truffet. Men det har faktisk skjedd at droneflyet har kommet tilbake til utgangspunktet – etter avbrutt oppdrag.
– Dronen forsvant langt opp i fjellsiden her.
Kaptein Rolf Lund peker opp mot terrenget bak oss i skytefeltet. Det er så man knapt kan stå oppreist i de bratte og steinete fjellsidene.
– Dronen hang i fallskjermen og skulle etter planen lande her. Men med 40 knop vind ble den planlagte landingsplassen i flatt område av seg selv flyttet til fjellsiden.
Dronen ble ødelagt etter det hardhendte møte med fjellsiden.

Topp tjeneste. Det er tre vernepliktige soldater som sammen med Lund både frakter, bygger opp og sender ut droneflyene. De har drømmetjenesten, interesserte i modellfly som de er.
– Jeg søkte meg til tjenesten som 16-åring. Vi får ikke fly disse store dronene. Men når vi er ute med Sjøforsvaret – oftest alene – får vi fly mindre droner. Det er helt topp, vi reiser over hele Norge, forteller vernepliktige Kristoffer Tjernsland (21) fra Østerdalen.
Nå er de klare til å sende opp drone nummer to for dagen. Dronen er nøytralt lakkert, ikke noe fjas med tigrer eller merker for antall flygninger. Men det hender de vernepliktige har det moro og skriver «Hit me ­baby» på vingene.
Med litt strøm og flybensin startes motoren ved hjelp av noe som ligner en kjempedrill. Rullebanene er en 16 meter lang katapult som drives av lufttrykk på opp mot ti bar.
Skyvekraften er enorm. På 16 meter oppnår dronen en takeoff-hastighet på 140 kilometer i timen.
 

PILOT: Kapteinløytnant Rolf Lund er pilot, bak pc-en i en brakke.

Fulltreffer. Og nå er Lund tilbake i brakka.  Jobben er å legge flyet i treningsfeltet langt der ute et sted, over havet. Pc og tastatur tas i bruk.
– Jeg styrer både hastighet og retning med pc-en. Det er egentlig veldig enkelt. Utfordringen er å holde seg innenfor et bestemt område ute i skytefeltet. Et område der båttrafikken nå har tatt pause. Skipperne vet klokelig nok å holde seg unna når skarpe missiler raser over hodene på dem.
Nå er det Nasams som skal testes. Lund flyr og flyr, og vi verken ser eller hører noe til dronen ute over havet.
Plutselig smeller det en drøy kilometer unna. Det er Amram-missilet fra Nasams som forlater utskytingsrampen. Nå er dronen funnet på skjermene.  Snart ser vi bare røykstripa bak missilet. Minutter senere høres nok et lite «poff». Det er et direkte treff der ute over havet. Drone nummer to for dagen faller mot havet. Lund er fornøyd. Nasams-folket også.
Det har bare gått noen timer av dagen før en halv million kroner dronefly ligger på bunnen av Norskehavet.
Og nå er det snart lunsj!

PAAL RAVNAAS pr@fofo.no
Foto: Christian Nørstebø

PS!

Dronetjenesten har også oppdrag for andre land. Både Danmark, Finland og England står på kundelisten.

 

Fakta

■ Banshee droneflyet er produsert av Meggitt Defence System i England. Norge har brukt dronen siden 1989, som ett av 49 land.
■ Motoren, en modifisert gocart–motor, har 300 kubikk og 40 hestekrefter.
■ Maks fart på 360 km/t. Rekkevidden er 75 kilometer.
■ Flyet styres med pc utstyrt med GPS og gyrostabilisator. En backupmaskin, pluss mulighet til å koble seg til via radio.
■ Et fly veier 76 kilo, og alle er utstyrt med fallskjerm – slik at de kan brukes om igjen hvis de ikke blir skutt ned.
■ Dronen er utstyrt med chaff  flare lyskuler for å avlede, og Banshee-dronen brukes kun over sjø.
■ Dronetjenesten sender opp mellom 15–20 fly hvert år.
Hvert dronefly koster 250 000 kroner.