Forsvarsforum

Kompani Linge på gamle jaktmarker

highland/skottland: I det skotske høylandet jaktet Kompani Linge på hjort, fart og spenning - og kunnskap og mot til å sabotere fienden. Noen jaktet visst litt på damene også.

Tips en venn12.3.2004 Highland bølger seg sørvestover fra Kinloss, stryker langs Loch Ness, gjør en 1300-meters oppsving ved Storbritannias høyeste fjelltopp Ben Nevis før det glir ut i havet mot Nord-Irland. Dette er velkjente trakter for de 30 Linge-kara som på pensjonistbein nettopp steg ut av en Hercules flygemaskin som lettet fra norsk jord noen timer tidligere: Det var her, rundt Drumintoul Lodge og Glenmore Lodge, at gutta i Kompani Linge trente før de reiste hjem til Fedrelandet for å sabotere tyskernes operasjoner under krigen.
I dag trener de 60 år yngre fallskjermjegerne fra Hærens jegerkommando (HJK) i det samme terrenget, som noen steder er til forveksling likt det norske.
- Vi trener egentlig på mye av det samme nå som Linge-kompaniet gjorde under krigen. Men det som de improviserte fram, er standard nå, og vi har selvsagt mange flere tekniske hjelpemidler, forteller Stian Bendik Jøranson fra HJK etter en samtale med en av de gamle fallskjermjegerne, Leif Kvarfordt.

Kjærlighet ved første blikk
Kvarfordt har som alle de andre gutta, eller skal vi si eldre herrer, fra Kompani Linge sin spesielle historie å fortelle.
- Sammen med svogeren min gjorde jeg den lengste reise som var gjort i åpen båt over Nordsjøen. Han hadde verksted i Oslo, og over et par måneder hadde han lurt til side 200 liter med drivstoff. Pinsehelgen 1941 dro vi ut på «fisketur» fra Langesund, utstyrt med en tønne vann, knekkebrød, skoleatlas og håndkompass. Vi peilet oss først mot Danmark, før vi svingte av mot England, og etter fire døgn ble vi plukket opp utenfor Newcastle, forteller Leif Kvarfordt.
Derfra var ikke veien lang til Lingekompaniet i Skottland, og jammen fant han ikke kjærligheten der borte også.
- Vi møttes på 17. maifeiring i St. Andrews i 1944, og da var det gjort, forteller kona Jean Kvarfordt, som på den tiden var lotte på en av militærsykestuene.
Fra Skottland ble tilfeldigvis begge stasjonert i London for en periode, men i mars 1945 klarte de å få sju dager fri for å reise tilbake til sekkepipelandet for å gifte seg.
- Etter det hørte jeg ikke noe fra Leif før i slutten av juli, men i september flyttet jeg til Norge, smiler den bedårende gamle, men spreke, damen.

Haggis og tårer
Kompani Linge ble dannet i 1941. 530 tjenestegjorde her. I 1947 ble Lingeklubben opprettet med nesten 400 medlemmer.
Ved Glenmore Lodge står The Norwegian Stone, et minnesmerke over Kompani Linge og de 57 som falt under krigen. Rett ved siden av ligger bygget der kompaniet i perioder hadde sitt hovedkvarter, og et steinkast lenger bort ligger nye Glenmore, der krigere av ny og gammel dato nå inntar sin haggis til lunsj.
Gamlekara har spist den skotske nasjonalretten mange ganger før, men noen av de unge svelger en ekstra gang når de får høre ingrediensene. Sauehjerne virker ikke som appetittvekker, men jammen smakte det ikke så verst likevel.
Sersjant Are Løset lytter interessert til Olav Aarsæthers historier fra «den gang menn var menn», som oberstløytnant Carsten Anker Johnsen sa det i sin tale til forsamlingen.
- I halvannet år var vi tre mann som drev en radiostasjon oppe i Tafjordsfjellene. Veldig godt skjult i en fjellsprekk hadde vi en liten hytte, og vi hadde med oss mat for tre måneder om gangen, forteller Aarsæther.
- Kan det være den lille hytta jeg overnattet på i påsken? undrer Løset, og etter en oppklaringsrunde kommer de to fram til at jo, det er nok samme hytte. Da kom tårene hos Aarsæther.

Rømte fra tyskerne
Tøff må også 22-åringen Jan Herman Linge ha vært da han kom til Skottland i 1943. Et drøyt år tidligere mistet han sin far, kaptein Martin Linge, i kamp mot tyskere på Måløy.
- Det var nærliggende for meg å prøve å komme inn i kompaniet, men min far ville jeg skulle ta artium først, forteller Linge.
Etter trening i England og Skottland reiste Linge hjem til Norge nyttårsnatten til 1945. Der var han våpeninstruktør for hjemmestyrkene i Eidsvoll-traktene, i tillegg til at han utførte sabotasje- og antisabotasjeoppdrag.
- I mars 1945 ble jeg angitt, tatt til fange og sendt til Tyskland. Men jeg rømte, og 3. april var jeg tilbake i London, humrer Linge.
Historiene sitter løst, både av alvorlig art og de av lystig karakter. Røverhistorier om tjuvjakt på fasan og hjort, med påfølgende bøtelegging og festmåltid får det til å riste i lattermusklene hos både gammel og ung.
- En fin avslutning på en krevende øvelse, konkluderes det fra jegerkommandohold. Ikke minst på grunn av det fine været som kom med Lingeklubben. Ti øvelsesdøgn i plaskende regn tar på til og med for hardhausede fallskjermjegere,  selv om det er i vakre Skottland.

MYE LIKT: Fallskjermjegere før og nå har mye til felles, konkluderer Stian Bendik Jøranson (til venstre), Leif Kvarfordt og Jean Kvarfordt.

MINNES FAR: Ved foten av Glen Spean står et monument til minne om Jan Herman Linges far, kaptein Martin Linge, og de andre falne.