Konfliktene samler seg

TO TYPER KONFLIKTER: Det dreier seg enten om løsriving/atonomi for spesifikke områder eller såkalte regimekonflikter: uenigheter rundt det sentrale politiske system. Kartet viser fordelingen av væpnede konflikter i 2006 basert på PRIOs og Uppsala Universitets konfliktdatabase. Noen av landene har en situasjon der det pågår flere konflikter samtidig.

– For tiden regner man at det pågår et trettitall konflikter, i hovedsak i et belte fra Kaukasus til Filippinene og i et område ved Afrikas Horn og de store sjøene i Øst-Afrika. I 2006 var det bare to konflikter som ikke var innenfor disse beltene, nemlig i Algerie og Col-ombia, forteller fredsforsker Halvard Buhaug ved PRIO – det internasjonale fredsforskningsinstituttet i Oslo.
– Definisjonen vi har på en konflikt er at det er minst 25 drepte på slagmarken mellom organiserte parter i løpet av et år. Minst en av disse partene må være en stat. I tillegg til antall drepte kan konflikters alvorlighetsgrad også vurderes ut fra varigheten. For eksempel er ikke konflikten i Colombia så intens, men den har pågått i over 40 år. Konflikten i Midtøsten, mellom Israel og palestinerne, er et annet eksempel på en langvarig konflikt, forklarer Buhaug.

Stabilt antall. – Når vi vurderer hele perioden etter annen verdenskrig, viser trenden først en jevn økning i
antall konflikter, men siden begynnelsen av 1990-tallet snudde det. Og de siste årene har tallet vært stabilt. Om fredsforskere skal bruke betegnelsen krig, må konflikten forårsake mer enn 1000 kamprelaterte drepte i året, forklarer Buhaug, men vedgir at det kan være vanskelig i mange tilfeller å si om et dødsfall skjedde i kamp.

Flest i fattige land. I 2003 var Irak-invasjonen en ren krig. Siden 2004 har det ikke vært krig mellom selvstendige stater. Likevel, Irak har beholdt krigsstempelet.
– Når vi ser på rene kamphandlinger, er det konfliktene i Irak, Afghanistan og Sri Lanka som topper listen. Mange av dagens konflikter har et transnasjonalt preg, for eksempel i Tsjad og Darfur, der det er etniske bånd over grensene. Konfliktene i dag oppstår i større grad i fattige land enn hva som var tilfellet tidligere. Under den kalde krigen var konfliktene mer knyttet til stormaktsinteresser.
Det er i Afghanistan, Irak og Kongo kamphandlingene er mest brutale. I mange mindre konflikter, der separatistbevegelser er involvert, er det ikke
like ille.
Han slår fast at internasjonal innsats har betydning og gir eksempel fra løsningen for Sierra Leone, der Storbritannia gikk inn og garanterte sikkerheten.

«Timing». Spådommen fredsforskerne har for det neste året, er at konfliktsituasjonen i verden vil være omtrent som i dag. Han innrømmer at de ikke kan konkurrere med meteorologene om å forutse hendelser.
– Vi ønsker å se mer på «timing» i voldshandlinger, hva som utløser vold.
Et av svarene er valg. Det er også grunn til å følge med i land som er sårbare overfor råvarepriser, sier Buhaug, som mener at økonomisk vekst, levedyktig demokrati og forbedring av menneskerettighetene er faktorer som kan forebygge konflikter.

JAhN RØNNE jr@fofo.no