Krampekampen

 

EN, TO, TRE: Egentlig driver ikke major Erik Guldhav med triatlon. Han liker helst når konkurransen er litt lenger. Alle foto: KAI NYGAARD

Smerten i kroppen var ubeskrivelig. Musklene ville ikke lystre. Erik Guldhav sank sammen etter målpassering under Iron Man i Østerrike i midten av juli. Konkurransen sikret oberstløytnanten en etterlengtet plass i høstens verdensmesterskap i Iron Man på Hawaii – en ekstrem utgave av klassisk triatlon, men med atskillig lengre etapper.
– Jeg er fortsatt mør i kroppen, forteller Erik Guldhav til F en uke etter bragden i Østerrike.

For kort. Når F treffer Guldhav i juli, er det triatlon-NM i Langesund som gjelder. Triatlon er fin trening for den lengre distansen – også teknisk sett
– og norgesmesterskapet er en av få slike konkurranser i Norge. Han har planer om å være snill med kroppen denne gangen, forventningene før start er en plass blant de ti beste. 40-åringen skifter til våtdrakt, og vasser ut til en gul flytebøye. Startskuddet går, og 70 par hender begynner å piske vannoverflaten i kapp med regnet som pøser ned. Etter 1.500 meter når de land, og trekker av seg våtdrakten mens de løper mot skiftestasjonen.
Neste etappe er sykkel.

Uten sokker. – Jeg har sykkelskoene ferdig festet til pedalene og setter bena i skoene mens jeg ruller ut, forklarer Guldhav.
Til daglig jobber han med investeringer i Forsvarsdepartementet. Han sparer viktige sekunder på å være forberedt. I en kortere triatlon bruker han heller ikke sokker i skoene fordi det tar for lang tid å tre sokker på våt hud. Han slipper unna med blåmerker og lette gnagsår. Under Iron Man har han ikke noe valg. Uten sokker blir bena spist av skoene.

Krampekrise. Det var nettopp små marginer som ble avgjørende under kvalifiseringen til verdensmesterskapet.
– Jeg var en tissepause eller en benkrampe unna ikke å greie det, sier han.
Mot slutten av maratonetappen tok krampene jerngrep i flere muskler samtidig.
– Krampene ristet musklene både på fremsiden og baksiden av lårene, pluss i leggene. Jeg måtte legge meg ned og kunne ikke gjøre annet enn å være helt stille. Jeg var redd den skulle spre seg til hele kroppen.
Etter flere stopp kom han til mål – etter ni timer og 28 minutter. VM-plassen ble sikret med 40 sekunders margin.

Tempotrent. I Langesund er fire mil unnagjort på sykkel, og Erik Guldhav kommer susende inn til skiftestasjonen for andre gang. Etter et kjapt bytte til joggesko løper han ut som nummer elleve på den ti kilometer lange løpeetappen. Han ser sliten ut, men løper likevel oppreist. Mot slutten kjemper han seg oppover på resultatlista og krysser målstreken som nummer seks – best i sin klasse. Laggull for Holmestrand Triathlonklubb er også sikret.
– Jeg passerte den ene ungkaren etter den andre, sier han med et fornøyd flir.
Med sine 40 år er tempotrente kropper tøffe å konkurrere mot. Da passer en seig, lang konkurranse bedre.

Må få nok salt. Målet for verdensmesterskapet på Hawaii i oktober er vanskelig å fastsette. Løypa er kjent for å være en av verdens hardeste, blant annet på grunn av sterk varme og vind. Guldhav forteller han kommer til å være spesielt oppmerksom på saltinntaket. Riktig mengde salttabletter, energibarer og drikke skal bidra til å løse den fjerde store utfordringen i konkurransen. Han tror det var for lite salt som førte til krampen i Østerrike. Den har han ikke lyst til å oppleve igjen.

KAI NYGAARD

Iron Man
– Iron Man er en ekstremutgave av triatlon der utøverne konkurrerer i nesten ti timer.
– Den består av 3,8 kilometer svømming, 18 mil sykling og 42,2 kilometer løping.
– VM arrangeres på Hawaii 11. oktober.
– Oberstløytnant Erik Guldhav kvalifiserte seg  til VM med en niendeplass i sin klasse i en konkurranse i Østerrike.