Kroningen

 

KONGE: Kjartan Byberg drister seg til å prøve en ny type uniformslue, kongekrabbe. Til høyre Thor Christian Saltvik og Nils–Ivar Lie.

Gummibåten med sju grense­jegere gir full gass ut i Jarsfjorden. Spente soldater sitter på båtens kanter, ikledd flytedrakter og kamera. Vi er på vei for å hente kongekrabber opp av fjorden, en fjord som ligger bare noen hundre meter fra grensa til Russland.  Grensejegerne som er med, har fått et lite pust i hverdagen. Patrulje, drill og øvelser er lagt vekk – nå skal kongekrabba opp, studeres, kokes og spises.

Sigarer og champagne. Når innrykk skjer på Garnisonen i Sør-Varanger i juli, får soldatene tilbud om å oppleve kongekrabbefisket i Finnmark. Det pleier å være rift om plassene. Soldatene får være med på krabbesafari og senere spise på restaurant krabbene de har tatt opp. Populært var det også da laget med ni soldater i utdanningskompaniet, Bravo 2 Echo, vant vinterdrillen. Det var en 196 kilometer lang marsj langs hele grenselinja mot Russland. I alt var 27 lag påmeldt. De ni grensejegerne i vinnerlaget gikk i mål 30. mars. Grepet av seieren utfordret de Istar-sjef Einar Johnsen
til å bade naken i havet. Og sammen spurtet ti nakne romper ut i  det ­kalde vannet.
– Som tidligere sjef på GSV måtte jeg få med meg målgangen på stranda. Jeg kunne jo ikke være dårligere enn soldatene da de utfordret meg til et nakenbad, sier Johnsen.
Etterpå stilte obersten med både sigarer og alkoholfri champagne. Premien, krabbesafari for hele laget, fikk de vite om litt senere.

BEIST: Kongekrabbene gikk gjennom grundige undersøkelser før Kjartan Byberg, Tor Christian Saltvik, Nils Ivar Lie og Martin Vicktor Berg Olsen var klar for matbordet.

Klyper hardt. – Helt konge, sier soldatene når den ikke så altfor vakre krabbearten lempes om bord i rib-en ute på Jarsfjord. En dykker har sveipet over havbunnen etter kongekrabber, og har funnet flere. Nå kommer beistene opp i båten – én etter én. Og selv om marsjstøvlene utgjør fottøyet til soldatene, er det ikke fritt for at noen trekker føttene til seg.
– Når kongekrabba klyper, skjer det på en måte i sakte film. Har du fingeren mellom, gjør det først litt vondt, så litt vondere og når det begynner å gjøre vondt, da er det beste å trekke til seg fingeren. Hvis ikke kan du bare telle til ni på fingrene, sier Wiggo Hansen, dagens vert for soldatene.

Krabbe-beist. Det er dykker Anton Kalinin som har hentet opp krabbene fra vannet. Ti minutters dykk på dyp fra fem til ti meter er det som skal til. I båten ligger det nå kongekrabber i forskjellige størrelser og lengder. Det sies at den største som er fanget, veide sju kilo og var 1,9 meter fra klo til klo. Nå sjekkes krabbene ut. Ellers så barske grensejegere er reservert til å begynne med, men så tar motet over. En etter en kjenner de på krabbene, studerer klør og utseende.
– Stygge beist, konkluderes det med før Hansen vender en hunnkrabbe og viser fram rognen.
– Her kan dere smake, sier han, og byr fram kongekrabberogn.
Soldatene kikker på hverandre. Smiler og er ikke helt sikre på hva de vil. Men alle tar for seg av den ferske rogna.
– Det smakte hav. Salt hav, sier Kjartan Byberg (20), og setter en av kongekrabbene på sitt eget hode.
Han er fra Sandnes og tjenestegjør som vognfører ved Svanvik grensestasjon. Nå tør de mer. Mye mer. Krabba ser stygg og fæl ut, men den er utrolig treg i «avtrekker’n», konkluderes det med.
Så setter båten kursen for land. Nå skal beistene spises opp.

RETT TEKNIKK: Tor Erling Rugland (i forgrunnen), Erlend Ringstad, Steinar Søyland og sersjant Tor Christian Saltvik fikk raskt teknikken med å få ut krabbekjøttet av klørne.

Teknikk. Tre store fat med krabbeklør, smør, loff,  sitron, aioli og vann står på bordet. I søpla havner krabbehodene – der er det ikke noe mat å hente ut.
Nå knekkes klør så det skvetter og spruter på bordet. Knekkes det på rett måte, dras store pølser av krabbemat ut av klørne.
– Dette var godt. Jeg har ikke spist så svære krabber før. Dette var ganske spennende, sier Martin Vicktor Berg Olsen (20) fra Råde i Østfold.
Ikke én av grensejegerne syntes krabbematen smakte vondt – og snart er fatene tomme for klør. Åtte krabber er blitt soldatmat. Nå venter igjen soldatlivet på GSV.

Paal Ravnaas pr@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no

 

Kongekrabbe

* Paralit­hodes camtschaticus, også kjent som kamtsjatkakrabbe fra halvøya i det østlige Sibir.
* Konge­krabben fantes før bare i det nordlige Stillehavet, men ble satt ut i Murmanskfjorden av sovjetiske forskere på 60-tallet. Siden har den spredd seg både vest- og østover.
* Den første kongekrabben tatt i Norge ble hentet opp fra Varangerfjorden i 1977 – 150 kilometer fra utslippsstedet i Russland. Nå er krabbearten påvist så langt sør som Bergen.
* Fra 1994 har det vært begrenset forsøksfangst av krabbearten, mens det fra slutten av høsten 2002 ble innført kommersiell fangst.
* Kongekrabben kan bli omkring fem kilo tung og 50 centimeter i diameter i norske farvann. I det kommersielle kongekrabbefisket i Norge er det bare lov å fiske med teiner.
* En kongekrabbefestival arrangeres hver oktober i Vadsø.
Kilde: Wikipedia

Tre turer – 40 krabber

Ved Grense Jakobselv kan de spise ørret til frokost, kongekrabbe til lunsj og laks til middag.

EGNE TEINER: Soldatene på Grense Jakobselv har egne teiner og er selvforsynt med kongekrabbe. Foto: PRIVAT

Siden i fjor har grensestasjon hatt krabbeteiner som de har fått av velferdskontoret på Garnisonen i Sør-Varanger. I tillegg kan de fiske laks i elva og ørret på vannene rundt stasjonen.
Stasjonssjef Michael Rozmara (31) har dratt krabbeteiner sammen med soldatene siden starten av juni. Tre turer på sjøen ga 40 kongekrabber. De holder på fram til august og kombinerer dette med ansvaret for fiskeoppsynet i elva.
– Vi både koker og griller kongekrabber. Det er et supert måltid som de fleste setter pris på, sier løytnant Rozmara.

Til krabbene sørger soldatene selv for nybakt brød. Krabbematen fryses dessuten ned – og visstnok skal det som finnes av frysere være stappet med krabbemat.
Men det er altså ikke bare kongekrabbe på grensejegernes meny. Også laks og ørret håver de inn.
– Jeg har ikke rekorden når det gjelder laks. Det var en soldat som reiste ut i 15 minutter. Da han kom tilbake, spurte han «om denne var stor?» - og viste fram en laks på 6,8 kilo. Slikt ergrer jo en ivrig fluefisker som meg, sier Rozmara – fast bestemt på å sette rekord ved å klatre opp fra andreplassen før han gir seg på grensestasjonen i sommer.

PAAL RAVNAAS pr@fofo.no