Kurs mot vest

26.2.08

De forente arabiske emirater siger jevnt mot demokrati og et vestlig uttrykk. I utenrikspolitikken er det imidlertid duket for kjedekollisjon.

LEDER AN: Sheikh Khalifa bin Zayed al-Nahyan er emir av Abu Dhabi og dermed president i De forente arabiske emirater. På bildet markeres slutten av den én ukes lange feiringen av nasjonaldagen. FOTO: ROBIN RØKKE JOHANSEN.
LEDER AN: Sheikh Khalifa bin Zayed al-Nahyan er emir av Abu Dhabi og dermed president i De forente arabiske emirater. På bildet markeres slutten av den én ukes lange feiringen av nasjonaldagen. FOTO: ROBIN RØKKE JOHANSEN.


Kamelene mangler. Skuffende. De ville neppe trivdes her uansett. Ikke for dét: Parken
er virkelig en velfrisert lund – naturlig som en golfgreen, riktignok – men med gress og vanndam slik skikkelige oaser har. Men den mektige lyden av by, det evige motorbrøl som gjerder inn den plettfrie pletten. Sånt må være kamelfiendtlig.

Volumøst. Det kongelige norske utenriksdepartement har utstedt en generell advarsel til nordmenn med kurs for emiratene: Bilene stanser sjelden for fotgjengere. Gjallet fra en feststemt metallskjære prøver også å drepe innimellom – den skrikende lyden betyr god temperatur for økonomien. Byggeplassenes stålsager synger mye her. En velsortert skyskraperplantasje med mange avleggere i vekst vitner om det. Dette er den rike hovedstaden Abu Dhabi. Byen har 90 prosent av landets oljeinntekter. I praksis subsidierer emiratet de øvrige seks. Du har muligens hørt om lillebror Dubai?

Vestlig lest. – Om emiratene ikke har vesten som sitt absolutte forbilde, så er den i hvert fall et forbilde, sier Anders H. Gulbrandsen, politisk ambassadesekretær ved den norske ambassaden i Abu Dhabi. Han forklarer at den vestlige styreformen har gode vekstkår i landet.
– 2. desember feiret landet nasjonaldag. I talene vektla presidenten og statsministeren viktigheten av å fortsette demokratiseringsprosessen. Det går langsomt framover, men akkurat dét er ønskelig fra myndighetenes side. Landet hadde sitt første valg i 2006, nå
er halvparten av medlemmene i nasjonalforsamlingen folkevalgte. Det er et stort framskritt. De har nesten ti kvinner i forsamlingen. Prosentvis er det større andel enn flere vestlige land – som Frankrike og Tyskland – noe de ofte gjør et stort nummer ut av.
– Makt pleier å korrumpere. Hvorfor ønsker lederne å gi fra seg makten de har arvet?

– Det er vel for å unngå at makten gjør nettopp det. Og det er ingen tvil om at innbyggerne her er fornøyde, så styret ser ingen stor fare ved å ta demokratiske skritt.

Kollisjonsfrykt. Golfstatene, blant disse De forente arabiske emirater, er redde for at en ny krig skal gi ringvirkninger i regionen.
– Iran er emiratenes største handelspartner, påpeker Gulbrandsen.
Statene er, ifølge doktor Imad Harb ved emiratenes senter for strategiske studier og forskning, skuffet over både USAs og Irans oppførsel. Han mener at USA fortsetter å true Iran med militære angrep som kan flyte ut og skade alles interesse, og peker også på en annen skillelinje i utenrikspolitikken: I den arabisk-israelske og palestinsk-israelske konflikten ønsker golfstatene en ny holdning fra USA og at Israel anerkjenner arabiske og palestinske rettigheter.

Humanitært. Gulbrandsen forklarer at utenriksengasjementet er av det myke slaget.
– De deltok i den fredsbevarende styrken i Kosovo, og i Libanon drev de med minerydding. Etter den forrige krigen der, i 2006, ryddet Emiratene 70–80 landsbyer for klasebomber.
Først og fremst er de opptatt av problemer i den arabiske verden. Det gjelder økonomi og olje. De engasjerer seg økonomisk og er bidragsytere til Palestina. Forsvarsgrenene har leirer og bydeler til militær bruk og boligformål, men verken utenriks- eller forsvarsdepartementet i De forente arabiske emirater ønsker å diskutere sikkerhetsinteressene til landet med Forsvarets forum. Den norske ambassaden
har begrenset lokal militær kunnskap.
– Det er liten informasjon om militær aktivitet, vi får stort sett vite ting i avisene, forteller Gulbrandsen.

Islam. I parken spiller noen gutter cricket på blankpolerte fliser. Rammen for parken, skyskraperne, er blankpolerte de også. Med ett ramler verden tilbake på plass noen minutter: Her på plazaen foran handelsstandens symbol, skyskraperen til Chamber of Commerce, ljomer stemmen: «Allaaah!» Det er tid for bønn, moskeenes megafoner varsler så. Men cricketgutta fortsetter å spille.

I ABU DHABI: ROBIN RØKKE JOHANSEN rrj@fofo.no

Idium Portalserver 3.0idium webpublisering