Forsvarsforum
Langtur for fem sekunder
En helt vanlig dag for ingeniør Kai Bjørkli: Kjør fire timer for å jobbe i fem sekunder.
Tips en venn19.10.2005Bjørkli var egentlig på tur fra Alta til en sambandsstasjon på Sennalandet, hvor det trengs bedre temperaturovervåking. Men så dukket det oppdrag om å utbedre en feil på stasjonen i Kautokeino. Og sånn er ofte en typisk arbeidsdag for teknikerne i sambandet:De må prioritere de mest påtrengende oppdragene. Typisk også er at de bør være mer villmarkinger enn stuegriser:
– Det skjer ofte at vi må ta jobbene på sparket. Denne gangen har en radiolinje i Kautokeino gått ned. Stedet er utsatt for torden, men jeg vet ikke om torden er årsaken nå, forklarer avdelingsingeniør Bjørkli, som jobber ved Flo/IKT sin avdeling i Alta, idet han setter kursen for linken på den nesten 600 meter høye toppen Rassegalvarre, som også huser en luftradar. Som mange andre steder er sambandsstasjonen lokalisert sammen med andre militære installasjoner. Også Telenor har ei mast like ved.
Lange turer
Bjørkli har 14 mils kjøring til Rassegalvarre – de to siste milene på en dårlig grusvei. Ofte må teleteknikerne gå til fots eller kjøre scooter for å komme fram, så det gjelder å holde seg i form. I dette tilfellet viser bilkjøringa seg å ta fire timer tur-retur, mens selve reparasjonen er gjort på fem sekunder!
– Det er en «power supply» som er gåen. Jeg skifter den enkelt ut med en ny strømforsyning vi hadde på lager, forklarer Bjørkli. De tre radarteknikerne som er på jobb på Rassegalvarre vet ikke engang om feilen, for sambandet fungerer fortsatt. Men Bjørkli har full oversikt nede i Alta, hvor linjene overvåkes. Forsvarets digitale nett er et slags bredbånd, et nettverk av radiolinjer med stasjoner som har fri sikt mellom hverandre. Derfor står stasjonene oftehøyt i terrenget. Ved feil skjer det automatisk en omruting, slik at brukerne svært sjelden oppdager at linjer har falt ut. Noen hundre sambandslinker knytter sammen Norge på langs og på tvers, og det er disse linjene vi bruker når vi kommuniserer på telefon, på FisBasis eller formidler radarbilder. Det er ikke ofte radarfolkene har besøk oppe på toppen sin, og Bjørkli må ta seg tid til en kaffekopp og en prat før han drar. Denne dagen er det tykk skodde ute, og litt yr i lufta.
Mye omorganisering
– Jeg har ikke angret på yrkesvalget jeg gjorde, det er en ok jobb og grei lønn. Men jeg gikk ned noen tusenlapper da jeg i 1997 flyttet fra Oslo til Alta, hvor familien har bygd hus. En altaværing vil alltid være i Alta, sier 35-åringen. Når vi spør ham hvordan han trives i jobben, tar han en liten tenkepause.
– Jeg trivdes de første årene. Jeg flyttet til hjembygda fordi jeg ville hjem til en trygg jobb. Men det har vært så mye omstilling at det også fører til usikkerhet. Jeg tror vi har omstilt seks ganger siden jeg begynte i 1997, og nå er vi tilbake i Flo/IKT. Jeg har begynt å tenke tanken på annet arbeid og akter å videreutdanne meg. Etter at HV forlot Alta i sommer er det ikke like trygt hos oss, selv om fjellene ikke flytter seg, sier Bjørkli. I dag er det seks hoder igjen på det som for få år siden var et senter for Forsvarets tele- og datatjenester i Finnmark. De har ansvaret for det digitale nettet i Vest-Finnmark og Nord-Troms, med et tosifret antall sambandsstasjoner. Når problemer oppstår, kan selve reparasjonen ta sekunder, eller flere døgn. Uasnsett, tid til laksefiske blir det også for avdelingsingeniør og fluebinder Bjørkli. Årets største laks var på tolv kilo, tatt i Altaelva – selvfølgelig.
TORBJØRN LØVLAND
FEM SEKUNDER: Reparasjonen på Rassegalvarre er unnagjort på fem sekunder, men krever fire timers kjøring. FOTO: TORBJØRN LØVLAND
