Lisboa på ett brett

PLASS NOK: Praca da Figueira er en stor, åpen plass i dag. Før jordskjelvet lå det et hospital her, senere et innendørs marked.

Det er vanskelig å gå i Portugals hovedstads gater i dag, og forestille seg hvordan det kraftige jordskjelvet i 1755 la sentrale deler av byen i ruiner og tok livet av mer enn 30 000 mennesker. Da er det lettere å se for seg revolusjonen for bare 33 og et halvt år siden, der det ble satt sluttstrek for diktaturet.

Nellikrevolusjonen. En lokal guide forteller hvordan folk 25. april 1974 stimlet sammen rundt plassen Largo do Carmo, rett ovenfor bydelen Baixo, da Marcello Caetano skulle overgi seg. Soldater forsøkte å holde menneskemengden på avstand, men folk hang ut av vinduer, stod stimlet sammen på balkonger og noen hadde klatret opp i trærne i parken. For dette var slett ingen truende situasjon. Det var ikke for ingenting at opprøret fra unge offiserer ble kalt Nellikrevolusjonen. Deres tålmodighet med et militærdiktatur som sendte soldater ut i to års tjeneste under kolonikrigene, var slutt. Det var kriger de fleste innså at Portugal ville tape. Det strenge styret i landet hadde vart i nesten 50 år, først med António de Oliveira Salazar ved makten. Militære styrker med stridsvogner rykket inn på sentrale steder i byen, men soldatene valgte etter hvert å stikke blomster i geværløpene sine. Diktatoren Marcello Caetano var villig til å overgi seg, men nektet å gjøre det overfor den unge kapteinen som ledet opprøret. I all hast ble det sendt bud etter en general, slik at militærdiktatoren kunne overgi seg på en for ham sømmelig måte.

Militærmuseet. Ved en fredelig liten park ligger fortsatt politihovedkvarter, der statsministeren hadde søkt tilflukt, men på militærmuseet i Lisboa er det ikke spor av revolusjonen i utstillingen. Hendelsen er for nær i tid til at det kan gjøres, lyder forklaringen. Det eneste minnesmerket i Lisboa, som egentlig ikke har med revolusjonen å gjøre, er broen med det omdøpte navnet «25. april». Den gamle diktatoren Salazar skulle ikke få stå igjen med et kjempemonument i bybildet.

Jordskjelvet. Soldater og militær innsats har også tidligere hatt betydning i Lisboa. Da jordskjelvet rammet byen 1. november 1755, måtte det legges planer for gjenoppbygging. Marki de Pombal fikk ansvaret, og takket være militær innsats ble det hele gjennomført svært effektivt. Bydelen Baixa nede på flaten, der bebyggelsen hadde vært svært rotete og tilfeldig anlagt, fikk nå en ryddig profil. Hovedgatene skulle være brede avenyer, og bygningene solid konstruert og med ensartet stil. Deler av bygningene ble prefabrikert med militær hjelp. Det skulle være som å sette sammen legoklosser.

Fra høyden. I dag er det påfallende å se kontrastene mellom denne bydelen og de andre i høyden. Borgen St. Jorges er et av stedene der utsikten over byen er imponerende. Sjarmerende hus klynger seg til hverandre i skråningene og de karakteristiske røde takstenene, grøntområdene med pinjetrær og synet av den brede elven i bakgrunnen, kan lure hvem det skal være til å glemme tid – om ikke sted.

I LISBOA: JAHN RØNNE jr@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN

DYREHAGEN JARDIM ZOOLOGICA: En innholdsrik dyrehage med trivelige omgivelser. En svevebane over området gjør besøket svært oversiktelig, når du skal finne frem til tigre, gorillaer, sjiraffer, flamingoer og delfiner, for å nevne noen av de 350 artene det blir skiltet med. Så kan du selv være med på å avgjøre om hagens påstand om å være blant de beste i verden er utilbørlig.Les mer på www.zoo.pt.

FEIRER KJENTE OPPDAGERE: Monumentet er 50 meter høyt og ble innviet i 1960, til feiringen av 500-årsjubileet for Henrik Sjøfareren. Henrik la selv aldri ut på store sjøreiser, men bidro med sine navigasjonskunnskaper. Det er han som er blitt frontfiguren i monumentet. Bak ham finner vi Vasco da Gama (som seilte rundt Afrika til India), Pedro Alvares Cabral (som oppdaget Brasil i 1500) og Ferdinand Magellan (krysset Stillehavet i 1520).

SNEV AV KARDEMOMME BY: Lisboa har flere små «fløybaner» som fører opp til noen av de syv høydene i byen. De er et sjarmerende innslag i bybildet og gir deg noen minutters hvile på vei oppover, eller om du heller velger en mer lettvint nedtur. De gamle bytrikkene i samme stil får deg lett i kardemommebyhumør. Det er imponerende at de holder koken og ikke bare er til for turistene.

GAMLE OPPDAGERSKUTER: Et innholdsrikt marinemuseum gir innblikk i Portugal som sjøfartsnasjon – vegg-i-vegg med Jeronimosklosteret. For den spesielt interesserte, som vil fordype seg i detaljer og har et hjerte for modeller av gamle oppdagerskuter og ulike uniformer, er det et fornuftig sted å stå over et par kast. Innimellom finnes det også gjenstander i naturlig størrelse. For eksempel er det fascinerende å se hvordan en konge- og en dronninglugar var innredet på yachten Amelia på 1800-tallet. Og i en stor båthall er det parkert tre utgaver av sjøfly fra første halvdel av 1900-tallet. Les mer på www.museumarinha.pt.