Forsvarsforum
Lufter forholdet
Tyskland utvider sine militære innsatsstyrker, samtidig som det totale antallet soldater reduseres. Statsminister Kjell Magne Bondevik flyr for å følge med.
Tips en venn 01.04.2004 Skylaget ligger tungt over den tyske hovedstaden. Statsminister Kjell Magne Bondeviks fly setter hjulene på landingsstripen, og som ved et startskudd henter delegasjonen frem sine dressjakker. Ute venter rød løper og et tysk forsvar i kraftig endring.– Det er viktig for oss å få diskutert forholdet mellom Europa og USA, spesielt etter Irak-konflikten. Vi må komme videre. På begge sider av Atlanterhavet trenger vi hverandre, sier Bondevik, som er invitert på arbeidslunsj med sin tyske kollega Gerhard Schröder.
For å møte det nye trusselbildet går det tyske forsvaret gjennom en grundig reform. Antallet soldater reduseres, og forsvaret deles opp i innsatsstyrker, stabiliseringsstyrker og støttestyrker. Om lag 35 000 soldater skal i fremtiden
kunne brukes i multinasjonale operasjoner. I dag er drøyt 7000 tyske soldater i slike operasjoner. Kun elleve av disse er under FN-kommando.
Nei til USA
Tyskland planlegger også å bruke opp til tusen soldater i transportstyrker og mineryddingsenheter i FN. I EU skal tyskerne ha i beredskap en styrke på 18 000, og til Nato bindes det opp 15 000 soldater.
– Hovedformålene til tysk utenrikspolitikk i dag er å stabilisere de østeuropeiske omgivelser, og sikre de vestlige institusjonene. Dette innebærer å tilpasse og forstørre Nato og EU, og samtidig sikre tysk innflytelse i begge, sier Gunther Hellmann, professor i samfunnsvitenskap ved Goethe-universitetet i Frankfurt. Gjennom et tydelig nei til en USAledet okkupasjon av Irak, markerte tyskerne at de ikke vil ha en verden hvor enkeltland tar seg til rette. Etter annen verdenskrig fikk Tyskland nedtegnet i grunnloven at angrepskrig ikke skal forekomme, men Norges ambassadør i Berlin, Bjørn Tore Godal, tror det var vel så mye den tyske mentaliteten som var utslagsgivende i spørsmålet om Irak.
– Forsiktige i utlandet
– Tyskerne har en historie som gjør at man er forsiktige med et militært engasjement i utlandet. Grunnloven er
en refleks av samme holdningen, man har sett nok av ødeleggelser og krig. Dette var også grunn til at de var avventende i forhold til Balkan, mener Godal, og presiserer:
– Men ting har endret seg, og Tyskland har nå styrker både på Balkan og i Afghanistan.
– I motsetning til USAs nedtoning av FN, Nato og andre former for internasjonale rettslige bindinger, legger Tyskland i sin politikk vekt på en sterkere regulering av internasjonale forhold ved styrking av FN og EU, og ved bruk av diplomatiske metoder for å løse konflikter, sier Kai Lie, pensjonert tjenestemann i Utenriksdepartementet. Gjennom hele sin diplomatiske tjeneste og utdannelse har doktor Lie i stor grad jobbet med sikkerhetspolitikk. Nå tror han Berlins nei til å følge Washingtons linje har signalisert et viktig vendepunkt i det atlantiske samarbeidet.
– Norge bør ha en større oppmerksomhet på hva som foregår i Berlin. Det er her og i Washington de fundamentale endringene har skjedd, påpeker han.
Samme standpunkt
– Det er nok en ekte tysk holdning at man ikke skal ha en verden der enkelt land opererer på egenhånd, og at man
skal ha en internasjonal orden ved å bruke internasjonale organisasjoner, kommenterer statsminister Bondevik.
Etter at Tyskland talte Washington midt imot har spekulasjonene gått på om det vil oppstå to leirer i den vestlige
verden: en som støtter den tysk-franske linjen, og en som støtter den amerikansk-britiske. Kai Lie tror ikke forholdene kommer til å endres vesentlig med det første.
– Verken markedsliberalisme eller atlantisme står så sterkt i Tyskland som tidligere. Den atlantiske broen, som
britene prøver å holde sammen, strekkes stadig så lenge Washington og Berlin glir lenger ifra hverandre, sier
den pensjonerte diplomaten, og peker videre på at Schröders holdning til Irakkrigen har bred støtte i Europa.
– Det er ingen isolasjon av Schröder slik Bush vil ha det til, da folkeopinionen er fullstendig bak ham: Til og med en
god del av den tyske opposisjonen er på Schröders side.
Telefon neste gang
I regjeringsbygningen Kanzleramt, på folkemunne bedre kjent som «vaskemaskinen» på grunn av sitt utseende,
møtes Bondevik og Schröder med håndtrykk og hjertelige smil. Den norske statsministeren uttrykker en optimisme i forhold til de to leirene.
– Tyskland har jo greidd å etablere gode forbindelser med Storbritannia, og de har også gradvis styrket forholdet til USA, sier han.
– I realiteten landet Norge og Tyskland i praksis på samme standpunkt når det gjaldt Irak-krigen. Mange
land i Europa hadde samme oppfatning, så jeg tror ikke Tyskland har følt seg ute i kulden, sier ambassadør Godal.
Med hvitgrønne politibiler blinkende foran, suser Bondeviks kortesje gjennom Berlins gater. En snarvisitt hos
en nær alliert er over, og nesen skal snus samme veien som de fleste bobiler. Statsministeren tar seg en høneblund mens et snøkledd tysk rike forsvinner under skyene. Under ham lever drøyt 80 millioner mennesker, omgitt av Natoallierte og EU-medlemmer. Når øynene slås opp og flyet begynner å miste høydemetere, oppsummerer Bondevik turen:
– Det å kunne pleie forbindelsen med Tysklands politiske leder har stor betydning for å fremme våre interesser. Det er lettere å ta en telefon dit når du kjenner lederen.
ELLING SVELA
DEN SOM VENTER... Både på tysk og norsk heter det nå at forsvaret tilpasses nye Nato. Multinasjonale operasjoner går som en rød løper gjennom de to reformene. FOTO: ELLING SVELA
DIPLOMATER. – Jeg føler at Tyskland og Norge har mye til felles i at vi vil ha en diplomatisk tilnærming, sier statsminister Bondevik. Her sammen med forbundskansler Gerhard Schröder. FOTO: ELLING SVELA
LUFTBRO. Med eget fly tar statsminister Kjell Magne Bondevik seg en lunsjpause i Berlin. – Vi har et nært
og godt forhold til Tyskland, selv om vi ikke er med i EU, sier han. FOTO: ELLING SVELA
ENDRING. Tysk forsvarspolitikk er i endring, påpeker Bjørn Tore Godal. ARKIVFOTO: TORGEIR HAUGAARD/FMS
FOTO: DANIEL SANNUM LAUTEN








