Lyden av ubåt

01.9.10

Smeller du kaffekoppen litt for hardt i bordplata, så hører ubåtlytterne det.

Lyttestasjon: På land kan de høre ubåten gjennom teknisk avansert utstyr.

«Da kjører vi - 87 Bravo», spraker det i en høyttaler. Noen sekunder senere dukker det opp en annen lyd fra høyttaleren. Lyden kan minne om en kaffekopp som blir skjøvet over et bord. Bare mørkere. Det er lyden av et periskop som blir skjøvet opp i en ubåt som ligger stille i bunnen av fjorden utenfor. 

Kan høre skader. Vi er på Heggernes målestasjon på Askøy utenfor Bergen. Oppgaven til de som jobber her, er å lytte. Og denne natten er det lyder fra ubåten Utvær som skal måles og analyseres.

– Hensikten med ubåter er jo at de skal være usynlige og lydløse. Det er derfor disse målingene foretas. Vi verifiserer at båten er på så lavt lydnivå som kreves for å løse de oppdragene den skal på. Vi klarer også å snappe opp maskineri eller utstyr som har mekaniske skader, ved å høre etter ulyder, sier Trond Alstadheim. Han er inspektør fra Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo), avdeling for maritime kapasiteter (MARKAP).

Målingene foretas i forbindelse med ubåtens årlige veldikehold. De skal helst utføres både før og etter vedlikeholdsrunden, for å avdekke eventuelle feil, og for å kvalitetssikre arbeidet som er gjort. 

 

Lange kabler: Kablene justeres med en vinsj fra målestasjonen.

Alt bråker. – Vi foretar to typer målinger: statiske og dynamiske. I den statiske ligger fartøyet fortøyd mellom tre bøyer, mens man på den dynamiske delen måler støy fra fartøyet når det er i bevegelse, sier Kjell Johnsen. Har er ingeniør fra Flo MARKAP-IVS-UVS (Interne våpensystemer, Undervannsvåpen og -sensor) på Haakonsvern. 

Den statiske delen av målingene består av over hundre punkter. De måler for eksempel støyen fra torpedoluken som åpnes, kjøleanlegget til proviantlageret, aircondition, pumper, periskop, ventilasjonsanlegg og våpensystemer. 

Hydrofoner. For å måle støyen bruker de hydrofoner. 

– Hydrofoner måler trykkvariasjoner i vannet, forårsaket av lyd, og omdanner det til elektriske signaler, forteller Johnsen.  

På det statiske målefeltet er to hydrofoner festet på bunnen. I det dynamiske feltet er det fire hydrofoner, i kabler festet til flyteelementer. Med kablene kan målestasjonen regulere hvor dypt hydrofonene skal ligge. 

– Signalene føres opp til oss i kabler, og forsterkers. Så er det vår oppgave å analysere dem, fortsetter han. 



Ikke helt lydløs: Ubåtene går stille i vannet, men noen lyder kan høres med teknisk utstyr.

Litt før klokken 03.00 kommer de i gang med de dynamiske målingene. Nå skal ubåten kjøre forbi et visst punkt ute i fjorden. Den mørke lyden fra motorene durer i høyttalerne. Ubåten skal holde en viss fart, og en viss dybde. Så snur den og er klar for neste «run» med en annen fart og dybde. 

Nattmåling. Støy fra andre fartøy kan forstyrre målingene: 

– Vi får målt mye mer effektivt om natten, siden det da er veldig lite fritidsbåter ute i området. Vi har en radar der vi kan se om fartøy er på vei inn i området. Er det større skip, kan vi kontakte dem, og be dem velge en annen vei. I tillegg har vi et godt samarbeid med Kystverket, som hjelper oss å holde fjorden fri for fartøy når vi måler, sier Johnsen. 

Det er grålysning. Kaffetrakteren har gått sin siste «run» for natta, og gjespene er hyppige. Den siste lytteprøve skjer 05.30, etter over tolv timer med målinger. 

Det viser seg at det var lite å sette fingeren på i natt. Og det lille som var, er gradert. 

CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no
(tekst og foto)

illustrasjon.jpg
illustrasjon.jpg

Heggernes målestasjon

■ Etablert i 1994, i samarbeid mellom Norge, Tyskland og Nederland. Det foretas målinger av mange utenlandske fartøy fra NATO. 

■ Flo MARKAP IVS-UVS på Haakonsvern har fagansvaret for stasjonen.

■ I tillegg til ubåter måles støy fra blant annet fregatter, minesveipere og sivile forskningsfar tøy.  

Idium Portalserver 3.0idium webpublisering