Lytter etter atomsmell

ATOMØRE: Slik ser et målepunkt for infralyd ut. Ni slike skal anlegges i Karasjok til neste år for å overvåke prøvestansavtalen fra 1996. Foto: NORSAR

I oktober testet Nord-Korea kjernefysiske våpen – ti år etter at prøvestansavtalen ble etablert i 1996. Og selv om avtalen ikke hindret Nord-Korea har den gjort det vanskeligere å foreta slike prøvesprengninger uten å bli oppdaget. Et stort antall seismiske stasjoner og målestasjoner for radioaktivt nedfall er etablert over hele kloden for å overvåke prøvestansavtalen. Elleve hydroakustiske installasjoner passer på at ingen gjør atomtester under vann, og for å komplettere kontrollen – spesielt i atmosfæren – blir det også satt opp sensorer for infralyd. Et slikt anlegg skal settes opp i Karasjok.
– Det menneskelige øret oppfatter ikke infralyd, men noen dyr gjør det. Karasjok ble valgt fordi vi allerede har en seismisk stasjon der. Anleggene er spredt slik at hele kloden dekkes, sier programkoordinator Svein Mykkeltveit i NORSAR, en forskningsstiftelse som på vegne av utenriksdepartementet tar seg av de norske forpliktelsene overfor CTBT (den internasjonale overvåkingsorganisasjon).

GLOBALT OPPSYN: Slik er målesystemet spredt. Foto: NORSAR

Umulig å skjule. For at avtalen skal tre i kraft, må 44 navngitte land ratifisere den. Bare 34 av landene har gjort det. USA og Kina er to av dem som nøler.
– Selv om avtalen ikke har trådt i kraft, er utbygging og eksperimentell drift forlengst i gang, og de fleste land er med på å betale utgiftene. Når anleggene er ferdigstilt, skal det være tilnærmet umulig å fyre av en atomladning uten å bli avslørt. Alle rådata blir fortløpende sendt til CTBT, sier Mykkeltveit.
Hadde en slik overvåking eksistert i 1979, kunne spørsmålet om Sør-Afrikas påståtte atomtest straks blitt avklart. Det året sprengte de en kjernefysisk ladning i atmosfæren. Siden den gang har Sør-Afrika avviklet sitt kjernefysiske våpenprogram og sluttet seg til ikke-spredningsavtalen.
– Vi kan vel si at drøyt halvparten av  det globale overvåkingssystemet er på plass. 176 av 193 land har signert avtalen. I CTBTs hovedkvarter i Wien jobber 270 personer. Drift og utbygging av den verdensomspennende overvåkingen koster omlag 100 millioner dollar årlig, sier Mykkeltveit.

Lytter på atmosfæren. Anlegget i Karasjok vil bestå av ni spesielle mikrofoner som legges i mønster – med en diameter på halvannen kilometer. Mikrofonene fanger opp lyd som forplanter seg i atmosfæren. Hver mikrofon vil ha et rørsystem for filtrering av lokal støy. Dette rørsystemet må gjerdes inn, og det har ført til visse lokale protester fra reindriften.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no


Slik overvåkes våpenbruk
– CFE-avtalen setter tak for antall konvensjonelle våpen. Dette følges opp av gjensidige  inspeksjoner mellom nasjoner.
– CTBT-organisasjonen i Wien overvåker kjernefysiske tester.
– NPT er en ikkespredningsavtale i regi av FN fra 1968, som skal hindre at nye land får atomvåpen.
– IAEA er en organisasjon som overvåker fredelig bruk av kjerneteknikk, med base i Wien.
Kilde: Utenriksdepartementet