Forsvarsforum
MØTE MED FORTIDEN
Til høsten starter byggingen av Forsvarets nye ledelsesbygg på Akershus festning. Målet er å møte dagens trusselbilde – akkurat
som da festningen ble reist i 1299.
AV EVA HØYDALSVIK OG ARNE FLAATEN (FOTO)
En uinntakelig borg
På Akershus festning kan hvem som helst vandre rundt og drømme seg bort i fordums tider, eller nyte en lunsjkonsert ved dammen en sommersdag. Festningen ble bygget i 1299 av hertug Håkon (senere kong Håkon V). Jarlen Alv Erlingson hadde satt fyr på bispegården og truet kongsgården. Det overrasket hertugen hvor lite motstandsdyktig kongsgården var mot angrep. Han så at Akersneset, på andre siden av Bjørvika, hadde de kvaliteter som trengtes for
å bygge en uinntakelig borg. Siden har festningen beskyttet byen flere ganger mot beleiring. Men den kunne ikke gjøre noe mot de mange brannene Oslo har vært utsatt for. Den første i 1308 og den siste i 1624. Kong Kristian V bygget etter dette byen tett opp mot festningen. Han anla rette gater med hus av mur og stein. Avstanden mellom kvartalene var slik at brann vanskelig skulle spre seg. Et eksempel på hvordan forsvar av by og land virker inn på arkitektur og byplanlegging.
– Myntgata 1 upassende
I arbeidet med Forsvarets nye ledelsesbygg, er det leid inn en arkitekturpsykolog – Oddvar Skjæveland. Han arbeider
med sammenhengen mellom mennesker og miljø, og jobber sammen med arkitekter og utenlandske kulturminne-eksperter.
– Arkitektur er tidens ideologi i fast form. Det er viktig å huske at arkitektur alene ikke gjør jobben. Det blir ikke møter bare fordi du har et møterom, man må også ta de organisasjonsmessige endringene, sier Skjæveland, og forklarer hvordan organiseringen av Forsvarets ledelse er et samspill mellom bygg og mennesker:
– Alle ledelsesbyggene representerer sin epoke. Huseby, som dekker etterkrigstiden, er Pentagon-lignende med
korridorer som labyrinter. Bygget uttrykker «den lukkede dørs» ideologi. Da forsvarsledelsen for et par år siden vedtok en matrisestruktur, som enkelt sagt har flere forbindelser på kryss og tvers enn tradisjonelt i Forsvaret, krevde det større fleksibilitet. Huseby fremmer ikke fleksibilitet. Rask ferdsel og flytende kommunikasjon er umulig. Myntgata 1, som ble bygget på 1800-tallet, er like typisk for sin epoke og upassende til dagens lederstil og
krav til effektivitet. Ikke på grunn av bygningens utseende, men de enkeltstående kontorene og dårlige forbindelsene. For å si det slik, så tillater det nye ledelsesbygget en form for styring og kontroll som ikke eksisterer i dag, sier Skjæveland. Det er et mål at Forsvarets nye høysete skal uttrykke den nye tiden, det nye Forsvaret, hvor fleksibilitet, mobilitet og transformasjon er nøkkelord.
Modell
På Forsvarsmuseet står en hvit modell av fremtidens Akershus festning. Selve det nye ledelsesbygget er bare en liten del avhelheten, nesten vanskelig å få øye på Over modellen står to menn og studererden nøye, som de har gjort så mange ganger før.
– Helheten er viktig, særlig på grunn avhensynet til verneplanen for festningsområdet. Det må fortsatt være silhuettenav slottet som er det fremtredende på Akershus festning. Samtidig skal det nyeledelsesbygget framstå som et bygg fra 2000-tallet, sier Olaf Dobloug, utbyggingsdirektør i Forsvarsbygg.
– Forsvarsledelsens nye hovedsete skalpasse til Forsvarets profil: en moderneorganisasjon som jobber på tradisjonellgrunn, skyter Kjell Syversen inn, seniorprosjektleder i Forsvarsbygg, med ansvarfor Akershus og ledelsesbygget.
Dobloug nikker.
– Det var blant annet helt naturlig at tegl vil bli hovedmaterialet og at gesimshøyden («takhøyden», red. anm.) ikke
overstiger de andre byggene på verkstedsplassen. Vi har brukt endel glass fordi det tar ikke luven fra de andre byggene, sier Dobloug. Verken Dobloug eller Syversen er bekymret for sikkerheten i det nye bygget.
– Sikkerheten er jo vurdert nøye, men det viktigste i denne prosessen har vært å beholde festningen som et åpent område. Det blir et gjerde rundt det indregårdsrom, og inn hit blir det kontrollertadkomst. Det folk vil oppfatte av sikkerhetstiltak er ikke mye. De vil kanskjelegge merke til at de ikke kan kjøre bilinntil bygget, sier Dobloug.
Åpent samfunn
I Renas dype skoger ligger Forsvarets nyeste leir, bygget med nettopp åpenhet som prinsipp. Det er en av leirens arkitekter, Lars Haukeland, stolt over.
– Rena leir ble fra begynnelsen av planlagt som en del av Åmot kommune. Det mente Forsvaret var viktig når de skulle etablere en så stor virksomhet på et så lite sted. Forsvaret ville gi et åpent signal til befolkningen som de skal beskytte. Itillegg er virksomheten i leiren forenlig med virksomheten utenfor; i begynnelsen reiste lokalbefolkningen opp hit, tok segen kaffe og matbit i messa, og gikk en turi skogen, sier Haukeland.
Idrettsbygget i leiren er bygget i samarbeid med kommunen, og det brukes av skolene i området. Også kapellet, som ble innviet av biskop Gunnar Stålsett, brukes til tider sivilt.
– Vi samarbeider med Åmot kirke.
Noen ganger får vi sivile opp hit til gudstjeneste, men for det meste består samarbeidet i at vi foretar vigsler og barnedåper for de militært og sivilt ansatte, sier vernepliktig prest, Bjarte Nese.
Han stortrives i det snegleformede, lille bygget.
– Det er veldig anvendelig, vi har det like koselig med fire-fem stykker til stede som med femti. Dessuten lukter det så godt av treverket, sier han. Haukeland forklarer at det har vært lagt vekt på å «få naturen inn i bygningene». I kapellet er det lagt inn lange vinduer bak alteret, samt små glassmalerier, for å slippe Guds lys inn.
– For øvrig har vi kjøpt nytt lys over alteret, det ble for mørkt, sier Nese, og ser usikkert på Haukeland.
Arkitekten nikker, og de to går inn i detalj-diskusjoner som involverer prekestolen, oppbevaringsplass og lys.
Sjelen bak gipsen
På slutten av 1800-tallet ble Forsvaret kraftig styrket, både materielt og bygningsmessig. Norge, som var i union
med Sverige, hadde planer om å frigjøre seg. Samtidig var den internasjonale situasjonen i Europa spent etter Tysklands samling i 1871. Også Akershus festning bærer preg av denne forsvarssatsingen. Om kort tid vil verkstedet i festningens ytre område, fra nettopp 1800-tallet, huse kantine, aula og noen kontorplasser for Forsvarets integrerte ledelse. I dag består verkstedgården av verkstedbygningen, skolebygget og artilleriets kontorbygning.
Inne i gården møter vi prosjektleder Kjell Syversen. Han peker på verkstedbygningen.
– Denne byggeprosessen gir bygget sin gamle verdighet. Vi finner igjen sjelen til bygget bak gipsplatene, sier han,
og fortsetter:
– Det er særlig tre hensyn som er tatt i planleggingen av ledelsesbygget: kulturminnevern, brukernes behov, som
inkluderer sikkerhet, og fleksibilitet. Når vi restaurerer de gamle bygningene, har det vært viktig for oss å bli kjent med intensjonene til arkitektene som engang tegnet verkstedgården, sier Syversen.
Nasjonen trer fram
Forutsetningene for militær arkitektur på 1860-tallet var preget av nasjonalismen som sto sterkt i Europa etter mange revolusjoner. Nasjonsbygging var viktig. Festningene, som dominerte militær arkitektur frem til midten av århundret, mistet sin forsvarsevne på grunn av de store teknologiske fremskrittene som ubåten (1850), torpedoen (1866) og dynamitten (1867). Akershus festning mistet sin operative virksomhet i 1856 og ble et administrativt senter. Det var stor byggeaktivitet i perioden, hvor arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno var sterkt involvert. Blant annet tegnet de Krigsskolen, Hovedarsenalet, som i dag huser Forsvarsmuseet, og Oslo Militære Samfund.
– Schirmer og von Hannos intensjoner var å lage to storkvartaler av bygninger, med gårdsrom i midten.
Hovedarsenalet var det ene og verkstedgården det andre. Ingen av dem ble fullført, sannsynligvis på grunn av
manglende økonomi, forteller Syversen.
– Vi kan noen triks
Den fella har ikke Forsvarsbygg tenkt å gå i.
– Jeg har fått beskjed om at ledelsesbygget skal settes opp innenfor de økonomiske rammene på 559 millioner kroner som nå foreligger. Det er ingenting i dag som tyder på at det skulle ha vært et annet budsjett. Alle offentlige byggeprosjekter over 500 millioner kroner må kvalitetssikres på pris eksternt, også dette, sier Syversen.
Sjefen, Olaf Dobloug, har noe på lur i ermet:
– Vi kan jo noen triks når det gjelder å gjøre usikkerhetsanalyser, men alle i Forsvaret føler seg nå ansvarlige for at budsjetter skal holde – også brukerne av det nye ledelsesbygget. Problemet er ofte at når folk hører ordet arkitektur, så tenker de at det er noe dyrt. Sånn er det altså ikke. Rena leir, som har fått flere priser for sin arkitektur, var billig. Den ser ordentlig ut fordi vi begynte å tenke tidlig, sier Dobloug.
Fornøyd på Rena
I messa på Rena leir sitter Lars Haukeland og kikker rundt seg. Han er fornøyd med hvordan bygget blir tatt i bruk:
– Før bygget man en kavalerileir, og ferdig med det. En oppbevaringsanstalt for de vernepliktige, sier arkitekten.
– Da vi planla Rena leir skulle vi lage en utdanningsplass for unge mennesker. Dette preger fellesrommene, som denne messa, hvor vi har prøvd ut en del nyskapende løsninger. Blant annet sitter menige og offiserer i samme rom, men de har hver sin inngang. Vi hadde opprinnelig lettvegger, som var lette å flytte slik at størrelsen på hver side kunne reguleres etter behov, men de er nå tatt ut. Det er fint å se at verkene man lager er i aktiv bruk, sier han.
Ved planlegging av leiren var også blandingen av gammel og ny tenkemåte tydelig. Før midten av 1800-tallet var det
svært få faste bygninger i Forsvaret, fordi bataljonene var stadig på flyttefot. Bare eksersersplassene og lagrene var faste.
Dette er et mønster vi ser igjen i tenkningen i dag.
Liker brakker
I toppetasjen av bygning 53 på Akershus festning, som artilleriets kontorbygning heter i dag, sitter fire menn og en kvinne rundt et bord. De har arkitekturrådsmøte. Som vanlig diskuterer de løsninger for diverse byggeprosjekter. Først på listen er et kontorbygg for Hærens nye tenkeboks, Tradok, på Linderud. Sjokkerende nok er løsningen å sette opp brakker for Hærens offiserer.
– Brakker er god arkitektur, sier Karl Otto Ellefsen, som er sivilarkitekt av yrke, jobber som professor og rektor ved Arkitekthøgskolen i Oslo, og sitter i Forsvarsbyggs arkitekturråd.
Han fortsetter:
– Brakker kan plasseres fornuftig, de er funksjonelle, har god materialkvalitet og ser ok ut. Med usikkerheten og kravene til mobilitet og fleksibiliet, som preger Forsvaret i dag, er det i enkelte tilfeller lurt å velge brakkerigger eller flyttbare haller. Hodene rundt bordet nikker:
Forsvarets fremtid skal være billig og mobil.
Planlagt usikkerhet
Men Rena Leir er her for å bli. Permanent. Likevel er det blitt en svært fleksibel leir.
– Undervisningsbygget ble planlagt med kontorer på venstre side og klasserom på høyre. Da Kampuks flyttet inn i 2002 mente kampinspektør, brigader Robert Mood, at bygget var perfekt. Nå brukes det på en helt annen måte enn vi planla det, og omleggingen har vært problemfri, sier Haukeland, som har vært med å motta Forsvarets byggeskikkpris for undervisningsbygget.
– Fleksibiliteten er drevet enda lenger i de nyere byggene, som Telemark bataljon (TMBN) sitt bygg. Det er bygget som et helt vanlig kontorbygg, og kan brukes av hvem som helst den dagen TMBN skulle flytte, sier Haukeland.
I det viser avdelingssykepleier Grete Olssen hvordan pasientrommet kan brukes til annet enn pasienter.
– Dette pasientrommet har vi innredet til hørselstester og et annet bruker vi til kontor, sier Olssen.
Hun liker de lyse, pene rommene med god utsikt.
– Det er trivelig med trevegger. Jeg håper bare de tåler en god vask, sier hun, og er samtidig litt skeptisk til sprekkene i treverket.
– Slike sprekker er jo ikke ideelle til et sykehus, da...
Dogme-arkitektur
Rena leir har vokst hele tiden. Arkitekt Haukeland er overrasket over hvor mye som har fått plass i ettertid, uten at det går utover helhetstenkningen.
– Leiren ble bygget med et sentrum, som en by, og så la vi tre «festninger» rundt sentrum. I det indre området er alt tilgjengelig til fots. På andre siden av undervisningsbygget er det veier til tunge kjøretøyer. Arkitekturen skal først og fremst passe inn på stedet. Vi har brukt lokale materialer og lagt vekt på å få naturen med. Jeg vil kalle Rena leir et eksempel på dogme-arkitektur. Vi har turt å stole på det enkle, på det som er tilgjengelig på stedet og ikke minst på et samarbeid med brukeren. Det er nytt for Forsvaret, sier Haukeland.
En ny epoke
På Akershus festning står Olaf Dobloug, utbyggingssjefen i Forsvarsbygg. Tankene og lærdommen fra Rena er svært
gode å ha når nybyggene i ledelsesbygget skal påbegynnes til høsten:
– Den største utfordringen har vært å i det hele tatt få lov å bygge på festningsområdet. Bevaringstanken står sterkt i
Forsvaret, og det er fint nok. Men det er også sagt at den beste måten å bevare på, er å ta i bruk. Vi er kjempefornøyde med samarbeidet vi har hatt i planleggingsfasen, sier Dobloug. Deler av dette samarbeidet har vært
med riksantikvaren, som har vært svært opptatt av festningens gamle bygg. Blant annet var de svært skeptiske til at de nye bygningene skulle henge sammen med de gamle.
– Vår rolle har vært ikke å gi svarene, men stille en del alternative spørsmålene som vi ønsket at Forsvarsbygg og arkitektene jobbet videre med. På denne måten er prosjektet blitt bedre og bedre, forklarer Kjell Andersen, seniorkonsulent hos riksantikvaren, med særlig ansvar for kulturminnefredninger.
Forsvarets innleide arkitekturpsykolog, Oddvar Skjæveland, tror mer enn noe annet at det nye ledelsesbygget på Akershus festning vil uttrykke tidens ideologi, med hensyn til hvordan krig og organisasjoner virker i fredstid.
– Det gjenstår å se hva terrorkrigen gjør med arkitekturen. Kanskje er vi nå langt inne i en ny epoke? sier han, og fortsetter:
– Den dagen et terrorangrep skjer her i landet, tror jeg flere hensyn må tas og arkitekturen igjen kan utvikles mot nye trusler.
Kilder:
Turid Yvenes (1995), «Carl Johans Værn Horten – et marine-etablissement fra empiretiden», magistergradsavhandling i kunsthistorie, Universitetet i Oslo.
Leif Johnny Johannessen og Britt-Alise Hjelmeland (m. fl.) (2000) «Landsverneplan for Forsvaret», Forsvarets bygningstjeneste.
Bård Alsvik, artikkelen «Byen og festningen – et ulykkelig naboskap», på www.oslokommune.no.
FREMTID OG FORTID. «Fremtidens forsvar bak fortidens murer.» Slik blir Forsvarets nye høysete, sett fra Bjørvika.
LABYRINT. Huseby representerer etterkrigstiden og er Pentagon-lignende med korridorer som labyrinter.
RELIGIØST. Kapellet på Rena brukes kun til religiøse aktiviteter. Klokka, som fulgte med fra Trandum, er også leirklokke og ringer hver time.
TRE. Det er tre materialer i Rena leir: betong, tre og stål.
HVIT BY. Utbyggingsdirektør Olav Dobloug (t.v.) og prosjektansvarlig Kjell Syversen er svært fornøyde med fremgangen til Forsvarets nye ledelsesbygg. – Det kommer til å passe godt inn i Bjørvika, sier Dobloug.
