Må erstatte sement med kalk

FIKSER MUR: Først i 2020 vil vedlikeholdsarbeidet være unnagjort ved Forsvarets festninger. Ved Akershus festning er stillaser allerede på plass.

Forsvarsdepartementet har i år bevilget ekstra vedlikeholdsmidler på 60 millioner kroner som er øremerket murer hvor det er potensiell personfare. De mest omfattende arbeidene er på Akershus festning i Oslo, hvor det skal brukes ti millioner kroner.
– I første omgang går vi løs på murene. Tidligere vedlikehold har blitt gjort med sement, det viser seg å være gal metode. Nå fjerner vi sementen og erstatter med tradisjonell kalkmørtel, som er svakere, men mer elastisk og slipper ut fuktighet, sier Christian Borhaven, seksjonssjef for bygningsvern i Nasjonale Festningsverk.

Fra Europa. Kalk har vært brukt som lim i festningsmurer i 2000 år. De gamle fortifikasjonsoffiserene fikk sine impulser fra Europa og bygde gjerne såkalte kistemurer – doble murer med fylling i midten.
– I middelalderen var overhøyde viktig, da våpnene til angriperne ikke var særlig kraftige. Da kanonene kom på 1400-tallet ble det tykkere murer. Fra Italia utviklet bastionssystemet seg og festningene fikk en gressvoll kledd med mur, gjerne femkantet. Akershus var opprinnelig en middelalderborg, men ble en såkalt bastionsfestning i geometrisk system, forklarer Borhaven.
– Murvollene ble dekket med torv og skifer eller never for å hindre vannet i å trenge ned. Vann vasker ut kalken, slik at det blir mest sand igjen. I dag blandes én del kalk med tre deler sand når gamle murer repareres, og det brukes også mer moderne vanntetting.

Vedlikehold forsømt. Dårlig vedlikehold på festningene har lenge gitt Forsvaret hodebry, og denne våren startet det langsiktige arbeidet med å sette i stand landets nasjonale festningsverk. 1,7 milliarder kroner er beregnet brukt innen 2020. Vedlikeholdet har tidligere enten vært forsømt, eller utført etter gal metode. I vår ble en tilstandsanalyse overlevert Forsvarsdepartementet fra Nasjonale Festningsverk, en underavdeling av Forsvarsbygg. Den skisserer hva som bør gjøres for å sikre og sette i stand 14 kulturskatter – fra Vardøhus festning i nordøst til Bergenhus festning i sørvest.
– Analysen dokumenterer noe vi bare har hatt en mistanke om, og gir oss nå et nødvendig grunnlag for å kunne iverksette målrettede tiltak. Samtidig vil vi utvikle anleggene slik at de kan tas i bruk av sine lokalmiljøer i enda større grad. Å sørge for at festningene blir brukt, er det beste vernet vi kan gi dem, sa forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen da rapporten ble overlevert.

Gal metode. Restaurering av festningsmurer er kommet i gang i Vardø, Kongsvinger, Trondheim og Oslo. Under utbedringen av de svære murene må områder av sikkerhetshensyn sperres av. Derfor vil turister i flere år kunne oppleve gjerder når de besøker festningene. Først i 2020 vil det ekstraordinære vedlikeholdet være unnagjort – fra da av skal man klare seg med ordinært vedlikehold.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no