Forsvarsforum

Månedens piggvar

Tips en venn10.3.2004 Kanonfeite februar

Og nå er det pokker meg slanketid igjen. Sikkert som ribbefeite overskridelser av forsvarsforliket spidder denne tanken
oss. Ja, ikke før har vi slurpet i oss restene av juleølet og gnudd innpå multekremer for lengst utgått på dato, så moser slankegalskapen til oss i pannen: Du er for feit! Glemt er tydeligvis de slankehysteriske tilstander vi har vaklet rundt i etter den kalde krigen, og borte er visst enhver erindring om våre smertefulle perioder med innstramminger både her og der. Strekkmerket for livet som vi allerede er, det hjelper ikke: Du er altfor feit!
Jo da, så skeiet vi kanskje litt ut et par ganger der på 1980-tallet. Det ble vel muligens noen hundre marsipankaker
for mye. Ja, og så fyrte vi kan hende av et par tusen skudd ekstra en gang i blant, sånn rett før slutten av året, men vi hadde da for svarte budsjetter å forholde oss til den gangen også! Brenn av kruttet ellers blir det mindre til neste år! hylte de til oss den gang.
Nå skal vi brenne av kalorier. Vekk med dem! Vekk med berlinerkranser, pinnekjøtt og kystfort! Trim bort bataljonene, kutt årsverk til langt over ørene! Jag de ansatte til skogs! Lett for dem å si. Feite. Det er det vi føler oss, vi som sitter
igjen. Kanonfeite. Bedre blir det ikke når vi fester et livredd blikk på årets slankeplan. «Dette blir et ekstra tøft år», leser vi. «En prøvelse for alle ansatte.» «Lykke til!» Jo, takk. Når vi ikke kan spørre kapteinen på nabokontoret om hjelp fordi han tok en pakke under armen og løp hjem til en evig juleferie, og når det vi skal spørre ham om handler om jobben han gjorde før, men som vi nå har tatt over ettersom det bare er mannen og ikke jobben som er blitt borte, da trenger vi mer enn et «lykke til!». Og er det noe vi ikke trenger, så er det flere anorektiske slankekurer trædd nedover skulderklaffene.

F. Piggvar, major og forbannet


Kjære leser!

Siden Forsvarets Forum så dagens lys i 1980 har bladet bare gjennomgått en stor forandring. Etter fem år som tabloidavis ble bladet i 1985 et magasin. Forsvarsdepartementet, som eier bladet, ba i fjor en arbeidsgruppe se på bladets fremtidige organisasjon og drift. Et viktig dokument i dette arbeidet var en undersøkelse utført av Markeds- og mediainstituttet (MMI). Den omfattende undersøkelsen forteller blant annet hvordan Forsvarets personell og
målgruppene ønsker å få informasjon og hva slags informasjon som ansees som viktig. Undersøkelsen dokumenterer at Forsvarets Forum har en unik posisjon blant forsvarssektorens informasjonskanaler. Hver utgave leses av rundt
190 000 lesere. 82 prosent av tjenestegjørende befal sier de vil savne bladet dersom det ble borte og 34 prosent av målgruppene oppgir at de leser mye/en del i bladet. Klarest kommer bladets betydning til uttrykk i spørsmålet om hva målgruppene angir som sin første og andre hovedkilde til forsvarsinformasjon. (Se tabell).
Rundt 75 prosent oppgir i undersøkelsen at radio/tv og Forsvarets Forum er viktige når det gjelder å få opplysninger om Forsvaret, mens ca. 20 prosent nevner Forsvarsnett, orientering fra militært foresatte og militære fagblader. Undersøkelsen forteller også at Forsvarets personell er fornøyd med den informasjonsmengden de mottar. 55 prosent
mener de får akkurat passe med informasjon om Forsvaret og Forsvarets oppgaver, 32 prosent sier de får for lite og 1 prosent oppgir at det er for mye. I Forsvarets Forum er det først og fremst stofftyper som sikkerhetspolitikk, debatt, reportasjer, nyheter og saker av fagmilitær karakter som har størst interesse.
Bladets målgrupper er: soldater inne til førstegangstjeneste, tjenestegjørende befal, sivilt tilsatte, reserveoffiserene og Forsvarets pensjonister. Arbeidsgruppen foreslår i sin innstilling at bladet bør sendes gratis til alt personell som slutter i Forsvaret, f. eks. for en periode på tre år. Deretter kan de som ønsker det, få abonnere på bladet til en subsidiert pris. Arbeidsgruppen foreslår at den samme ordningen bør gjelde for reservebefalet som i dag får bladet gratis. I innstillingen foreslås det også at alle ansatte bør få bladet på sin hjemmeadresse.
Dette er forøvrig ifølge MMI-undersøkelsen et ønske fra 80 prosent av målgruppene.

Hilsen Erling Eikli
Redaktør