Makt i russiske hender

– For tiden hersker en viss ro i republikken, men fortsatt er det opprørsvilje der, forteller rådgiver Aage Borchgrevink i Den norske Helsingforskomité.
Han peker på at det som startet som en frihetskamp i 1991, etter Sovjetunionens oppløsning, har fått et mer religiøst preg og samtidig er en reaksjon mot vanstyre og korrupsjon. Rundt 5000 personer er forsvunnet i forbindelse med antiterroroperasjonen. Så når geriljaen stadig klarer å rekruttere, ligger det blant annet hevnmotiv bak.

Gammel uro. – Historisk sett er uroen i den lille republikken et resultat av kolonikonflikt og russisk ekspansjon i Kaukasus på 1800-­tallet, sier han.
Borchgrevink mener at krigen i området for omkring 150 år siden og det som skjedde i 1944, da Stalin deporterte hele den tsjetsjenske befolkningen, ligger som et slags bakteppe for det som har skjedd nå. Stalins overgrep førte til at kanskje opp til halvparten av den tsjetsjenske befolkningen mistet livet.
– Fortiden var brutal, sier Borchgrevink.
Det kan være forklaringen på at Tsjetsjenia ønsket å frigjøre seg helt – i motsetning til Ingusjetia og Dagestan.
– I 1991 erklærte Tsjetsjenia seg som selvstendig, men ettersom republikken var en del av den russiske sovjetrepublikken, og hadde lavere konstitusjonell status enn for eksempel de baltiske statene, tillot ikke Russland dette. På begynnelsen av 90-tallet var Tsje­tsjenia preget av kriminalitet, og den slaviske befolkningen ble dårlig behandlet. Derfor forlot mange russere området, nesten så det fortonet seg som etnisk rensing, sier han.
Rådgiveren har selv vært i Tsje­tsjenia flere ganger og forklarer at tsjetsjenere i hovedsak er muslimer og at de er organisert i klansamfunn.

Mediekontroll. Når Russland nektet Tsjetsjenia å løsrive seg og startet krigen i 1994, var det ikke for å beholde store naturrikdommer. Det var mer av prinsipielle grunner.
Den første krigen tapte russerne på slagmarken. De ga seg i 1996. Russiske medier rapporterte på den tiden nokså fritt om utviklingen. Dermed tapte russerne oppslutning fra egen befolkning. Da daværende statsminister Putin startet en ny offensiv høsten 1999 sørget han for å ha kontroll over mediene. Men geriljaen ble svært aktiv og krigshandlinger fortsatte. Derfor ble det i 2003 innført en ny russisk strategi. Det ble bygget opp lokale, russisk-lojale myndigheter, som kontrollerte lokale sikkerhetsstyrker.

Hard hånd. I dag består motstanden av en rekke mindre geriljagrupper, med felles mål, men uten noe felles kommandosystem. Samtidig pågår oppgjør mellom klaner.
– Det kan lett bryte ut borgerkrig. Men sikkerhetsstyrkene fører en brutal antiterrorkampanje, forteller rådgiveren og mener at Putins strategi med å kontrollere Tsjetsjenia gjennom den lokale presidenten, som i dag er Ramzan Kadyrov, delvis har lyktes.
– Men den hardhendte maktbruken utløser motstand, forklarer Borchgrevink.
– Selvstendighetstanken i Tsje­tsjenia er ikke helt død, men problemet for republikken er at den har ingen venner på utsiden. Verken EU, USA eller noe annet land gir sin støtte. Til det er forholdet til Russland altfor viktig. Dessuten vil Tsjetsjenia neppe være levedyktig. Det er Russland som bruker store pengebeløp på å brødfø befolkningen.

JAhN RØNNE jr@fofo.no

Tsjetsjenia

■ Folketall: 1,209 millioner
■ Størrelse: 15 600 km2
■ Styringsform: Republikk (russisk)
■ Partene: Den tsjetsjenske presidenten Ramzan Kadyrov, med russisk støtte, og en rekke mindre gerilja- og opprørsgrupper.

Bakgrunn:
1859: Tsjetsjenia innlemmes i russisk område.
1922: Utskilt som eget ­autonomt fylke.
1936: Oppgradert til ­autonom sovjetrepublikk sammen med Ingusjetia.
1944: Befolkningen ­deportert og republikken oppløst.
1957: Republikken gjen­opprettet. Overlevende vendte tilbake.
1991: Dzjokhar Dudajev ble president og erklærte Tsjetsjenia uavhengig.
1993: Dudajev oppløste ­folkeforsamlingen og inn­førte direkte presidentstyre.
1994: Russland starter ­krigføring.
1996: Dudajev blir drept, russiske styrker trekkes ­tilbake.
1997: Aslan Maskhadov ny president. Måtte søke støtte hos radikale islamister.
1998: Sharialovgivning ­innført.
1999: Ny russisk offensiv.
2003: Ny tsjetsjensk ­konstitusjon med Akhman Kadyrov (far til Ramzan) som president.
2004: Kadyrov drept.
2006: Ramzan Kadyrov president.