Forsvarsforum
Mangel på kontroll eller kompetanse?
ØKONOMIROT. Hovedårsaken til forsvarsskandalen ligger på det holdningsmessige plan, med rot i en årelang nedprioritering av
offisersutdanningen i økonomi og materiellstyring i Hæren, mener artikkelforfatteren.
ILLUSTRASJONSFOTO: ARNE FLAATEN
teknologiske styringsproblemer som det altså, skal en tro forsvarssjefen, bare skal ta et år eller to å rette på. Han glemmer da å fortelle at Forsvaret allerede i de tre kritiske årene hvor underskuddet oppsto, har vært gjennom slike
gjennomgripende omstillingsprosesser. Ikke bare har Forsvaret innført data som administrativt verktøy på alle fagområder på linje med andre organisasjoner i samfunnet. I tillegg er det opprinnelige datasystemet på det økonomisk-administrative området byttet ut med et langt mer omfattende og dermed også mer krevende økonomi- og materiellstyringssystem.
IMPLEMENTERING av slike systemer har i seg selv allerede satt store krav til personellet til omstilling gjennom opplæring og tilpasning, i en organisasjon som til nå har vært meget regelbundet og preget av faste strukturer skapt ut fra helt andre forhold enn det den moderne informasjons- og dataverden tilbyr og krever. Slik holder det ikke å løse visse opplærings- og justeringsproblemer av teknisk og økonomisk art, for å oppnå bedre kontroll. Dels er det en hel organisasjon som må omskoleres i nye ferdigheter. Men mest av alt er det en hel organisasjonskultur som må
endres, fordi Forsvarets ledelse ikke har sett, eller har villet se hva den forsvarspolitiske utviklingen ville kreve av offisersutdanningen. Samtidig har forsvarspolitiske myndigheter etter regjeringsskiftet på kort tid vedtatt en rekke store endringer for slik å kompensere for virkningene av de mange unnlatelsessyndene som politisk beslutningsvegring på det strategiske felt de ti siste årene har ført til. Derved har den hardt tiltrengte tid for denne opplæring og tilpasningen i de militære rekker blitt skåret enda kraftigere ned. For å tilfredsstille de overordnedes krav har det ført til utstrakt bruk av eksterne konsulenter, overflatisk hurtiglæring og imitering uten praktisk tilpasning til Forsvarets konkrete behov.
TRYGGHET ER EN viktig faktor i alle endringsprosesser. Det er derfor ikke underlig at slike endringer går tregt og feil oppstår, når det strategiske konseptet skifter så brått ut fra endrede sikkerhets- og utenrikspolitiske forhold. Dette har dramatiske konsekvenser for arbeidsplassene for opp til 5000 befal. I en organisasjon med sterke autoritære drag som hindringer for kommunikasjon og medvirkning, skaper dette stor usikkerhet ved at offiserskorpset stadig opplever å bli holdt utenfor. Denne blokkdannelsen mellom nivåene fortsetter videre nedover i rekkene og skaper store frustrasjoner, samarbeidsproblemer og tillitskriser både de militære nivåene imellom og til den politiske ledelse. I tillegg ble innføringen av det nye økonomiog styringssystemet Golf i korteste laget.
DERMED LIGGER hovedårsaken til forsvarsskandalen egentlig på det holdningsmessige plan, med rot i en årelang nedprioritering av offisersutdanningen i økonomi og materiellstyring i Hæren. Resultatene av den kommer nå til syne i utformingen av den nye avdelingssjefsrollen med reelt personlig ansvar for økonomi og materiellstyring delegert ned til den minste selvstendige enhet. Med den magre utdanning offiserene har på dette feltet, skaper dette problemer som det ikke bare tar to år å løse. I Forsvaret har det vært tradisjon for at økonomi- og regnskapsarbeid er blitt utført av yrkesbefal av lavere grad som ble utdannet ved egne skoler og fulgte andre karriere- og lønnsplaner. De ble aldri avdelingssjefer, men underordnet offiserene som ble utdannet ved krigsskolene (KS). De KS-utdannete ble alltid avdelingssjefer som forventet at økonomi- og materiellutdannet personell avleverte budsjett og økonomirapporter som avdelingssjefene selv da godkjente. Om det oppsto overforbruk på en konto, fordelte de da det over til andre konti eller det ble overført til neste års budsjett og regnskap, slik at avdelingssjefer sjelden rapporterte reelle underskudd.
ØKONOMIUTDANNINGEN ved KS ble frem til 1995 gjennomført av sivile timelærere innen et svært lavt timetall. Det ble sett på som et relativt uvesentlig fag som både skolens ledelse og kadetter nedprioriterte. Etter 1995 fikk faget militære instruktører. De rapporterte at det var en tung jobb å få elevene til å forstå hvor vesentlig det var for en sjef å kunne forstå og selv utføre økonomi- og materiellstyring. Så plutselig skjer de store forandringene, med krav om delegert ledelse og medfølgende databasert økonomi- og materiellstyring med personlig ansvar for hver avdelingssjef som ledd i en total styringspakke. Den som da ikke fikk spesiell tilleggsutdanning eller selv sørget for å skaffe seg slik fra det sivile høyskolesystemet, ville få store problemer når de skulle mestre de kompliserte nye styringssystemene som ble pålagt dem ovenfra. Og det med forsvarssjefens og statsrådens bevågenhet. Så her blir det ikke bare snakk om å korrigere et regnskap eller to. Dette handler om en hel kultur som må endres. Den vil det nok ta noen år å få gjort noe med. Her er det verdier og normer, inngrodde holdninger og væremåter, samt kommunikasjonsmåter som må endres, og det tar sin tid. Så får det eventuelt koste en statsrådstaburett eller to for at tilliten til Forsvaret kan gjenopprettes.
Carl Rieber-Mohn
PENSJONERT HØYSKOLELEKTOR VED KRIGSSKOLEN
