Forsvarsforum
Mer innsats internasjonalt
Norge må forbli et land som tar internasjonalt ansvar alvorlig, sier Helga Hernes i Utenriksdepartementet (UD).
Den nye spesialrådgiveren for fredsbevarende saker skal sette fart i norsk innsats. Forebyggende tiltak vil være en av kjepphestene.
- Fremtidig engasjement i Unifil må også ses i lys av Norges engasjement i Midtøsten, sier hun.
- Begrunnelsen for å engasjere oss og skulle trygge sikkerheten i Afrika, er at der er det store kriser, og der yter Norge betydelig utviklingsbistand.
Nordisk samarbeid
I planene hun legger, ønsker hun nært samarbeid med Forsvarsdepartementet. Men internasjonal sikkerhet og kriseløsning roper i dag i like stor grad på politisk og humanitær ekspertise, som på militær bistand.
- Krisehåndtering og konfliktforebygging krever innsats også fra sivile organisasjoner, fremholder Hernes.
Nå etterlyser hun bedre internasjonalt samarbeid. Ikke minst legger hun for Norges del vekt på det nordiske samarbeidet.
- De nordiske landene har tradisjoner og kunnskaper om fredsbevaring, minner hun om.
Derfor vil hun at Sverige, Finland, Danmark, og Norge skal bli enige om utspill de kan komme med overfor FN og i forhold til afrikansk sikkerhet. I Norden er dessuten en ny form for debatt i gang, der en ønsker å få frem hva fredsoperasjoner betyr for egen sikkerhet, og hva innsatsen vil koste. Opprettelsen av en nordisk brigade på fire-fem tusen soldater er på tegnebrettet, og vil kunne bli en styrke som kan tilbys FN.
Handlekraft i Nato
Helga Hernes forteller at hun reiser også til Nato-hovedkvarteret og ikke bare til FN i New York. Natos rolle er ny. Hun påpeker likevel at fredsbevarende
operasjoner ikke er noen kjerneoppgave for alliansen. Hun er med i en gruppe i Nato som skal se nærmere på fredsbevaring.
Skjønt FN er fortsatt sentral når fredsbevarende operasjoner skal koordineres.
- Men det må bli bedre samsvar mellom mandat, oppdrag og midler. Mandatet må ikke være for ambisiøst, sier Hernes.
- Vi må unngå at Sikkerhetsrådet tar beslutninger som ikke blir fulgt opp.
En viktig oppgave blir å finne ut hva slags type innsats som er påkrevet: Trengs det sivil støtte og humanitær hjelp, innsats fra en politistyrke, eller krever situasjonen en militær operasjon?
- Det handler om troverdighet, sier hun.
Uklarhetene om internasjonal bruk av tvang ønsker hun å få ryddet opp i, og etterlyser klarere regler og kontroll med hva som skjer.
Zaire peker hun på som et godt eksempel på tvil om hva man står overfor: nød eller sikkerhetsrisiko.
Begrenser seg
Dersom Norge skal tilby militær assistanse, vil Helga Hernes først og fremst at Forsvaret trekker opp rammene i fellesskap med UD.
- Forsvaret ser ofte bedre sine egne begrensninger, sier Hernes, som har store forventninger til samarbeidet med det snart årgamle Fokiv - Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet.
Helga Hernes mener at hun har realistiske oppfatninger om hva Norge er i stand til å bidra med, og at det ikke er problemer med å si nei til oppdrag.
- Vi har fått mange forespørsler, og kommet med mange avslag, forteller hun. Hun har heller ingen forventninger om å få økte bevilgninger, og sier at hun er vant til å planlegge innenfor begrensete ressurser.
JAHN RØNNE
TILTAK: Helga Hernes mener at Norge fortsatt må ta internasjonalt ansvar, som her i den forebyggende operasjonen i Makedonia. FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD
RÅD OM FRED: Helga Hernes i UD varsler større innsats for å forebygge konflikter. FOTO: TORGEIR HAUGAARD
