Forsvarsforum

Militære striper sliter

Militære tegneseriestriper er ikke lenger i skuddet. I kioskene står snart bare Stomperud igjen. Men heller ikke han er som før.

Tips en venn 05.08.2005– Militære tegneserier er ikke det hotteste akkurat nå. 99 prosent av alle tegneserieforfattere er jo pasifister, sier bestyrer ved Tegneseriemuseet i Norge, Jan Krogh. Slik har det imidlertid ikke alltid vært. Militære striper har hatt sin storhetstid også her i landet, og noen av heltene i rutene er blitt allemannseie. Billy og Stomperud især.
– Stomperud er jo kommet ut av ruta. Han er en del av den norske folkesjela, mener avtroppende Stomperud-tegner Leif Isaksen. Den naive lysluggen fra Sørum dukket imidlertid ikke opp før 1938. Det var blitt lest mange striper i kongeriket før den tid.
– Tradisjonen for tegneserier i Norge kan spores tilbake til 1860. Forsvaret var gjenstand for humor da også, men kun i sporadiske serier, forteller Krogh.

Billig propaganda
Vi treffer Krogh i tegneseriemuseet han og kona Hanne har anlagt på Brandbu i Oppland. Bestyreren går i en gammel skjorte fra Luftforsvaret, dekket av tegneseriemerker. Den litt tørre lukten av gammelt papir sitter i lokalene, hvor stripetunge blader, album og hefter fyller hver ledige kvadratmeter. Gamle militærtegneserier er utstilt i glassmontere, Fantomet har fått egen hule og en helfigur av general Halvorsen fra serien Billy vokter arkivet. Rundt unionsoppløsningen i 1905 hadde militære tegneserier et oppsving i Norge.
– Tegneserier følger samfunnsutviklingen. Og det er jo en billig måte å påvirke folk på. Det vil si, etter 1900 og med nye trykkemetoder, ble det slik. Før den tid kostet et hefte 300-400 kroner etter dagens målestokk. Ifølge Krogh ble Forsvaret etter 1900 sett på som fælt og unødvendig, og det ble harselert med av tegneserieforfatterne.

Stoppet av nazistene
– Forsvaret har alltid vært et takknemlig mobbeoffer. I humormediet kan man tillate seg ganske mye. Både Billy og Stomperud er farsefigurer, og det drives gjøn med offiserene. Stomperud har endret seg under tegnerne. Opprinnelig var han den håpløse soldat og offiserenes mareritt, men han har mistet mye av brodden nå. I likhet med Forsvaret, kanskje. Leif Isaksen forteller at Stomperud ble for mye for tyskerne under andre verdenskrig.
– De dekorerte seg jo med Ridderkorset av eikeløv. Stomperud pyntet seg med bjørkeløv i 1942, han. Da stoppet nazistene ham, og han kom ikke tilbake før etter krigen. Krogh mener det var en ny Stomperud som dukket opp etter krigen. I serien var det ikke lenger offiserene som dummet seg ut, men karakteren soldat 87. Man skulle ikke tulle med Norges forsvar i den nye fredstiden. Under den kalde krigen spisset det seg til igjen. Nå gikk Stomperuds offiserer med juletrestjerner på brystet og hadde store ideer om store våpen.

Tegnet hele livet
Under andre verdenskrig ble et tegnestudio i Glasgow i Skottland engasjert av det britiske forsvarsdepartementet. De skulle lage propagandaserier. Etter krigen fikk de sparken, men tegnerne hadde fortsatt et marked. De tegnet hele livet, til ut på 90-tallet. Forfatterne hadde tilgang på originaltegninger av våpen og militæreffekter, slik at gjengivelsene i stripene var svært korrekte. I Norge kjenner vi seriene som Kamp, Krigsserien og På vingene.
– Felles for disse småheftene var at ingen kom ut i Norge før 1960 og etter 1990, forteller Krogh.
– Militær- og krigstegneserier handler veldig ofte om 2. verdenskrig, heltemot og glorifisering, sier Morten Harper, president i Norsk Tegneserieforum.
– Først på 70-tallet i USA, kom det ut kritiske serier. Da mot Vietnamkrigen. Bladet Billy fikk faktisk trøbbel i USAunder denne krigen, på grunn av sitt lite alvorlige forhold til det militære. I Norge merket vi imidlertid ingenting
til dette. Harper mener tegneserier har og har hatt en funksjon utover å underholde.
– Seriene om andre verdenskrig har jo en historisk verdi. På 70- og 80-tallet utkom en rekke dokumentariske serier. Norske Jan O. Henriksen lagde i 1982 en serie fra okkupasjonstiden, Norge i krig. I USA er det senere blitt lagd serier om Golfkrigen. Den internasjonale trenden nå er tegneseriejournalistikk. Det er en ny måte å behandle krig på. Konflikten i Jugoslavia er blant annet blitt gjenstand for denne formen, som ennå ikke finnes her i landet.

Anonyme tegnere
En moderne tegneserie skal inneholde bruk av tegn og talebobler i rutene. Tegneseriens forgjenger var bildefortellingene, der beskrivende, og gjerne lang tekst var lagt under bildene. Vittighetsbladet Korsaren på begynnelsen av 1900-tallet brukte denne sjangeren, som er lite vanlig i dag. Heller ikke var det vanlig før å gi informasjon om skaperen av bildeseriene. Ikke engang navnet var tilgjengelig for leserne. Korsaren var et av bladene som i tiden rundt unionsoppløsningen hadde det moro på Forsvarets bekostning. Noen fast militærserie fikk vi ikke i Norge før Stomperud, men Haukepatruljen som eksisterte fra 1930 til 1961, hadde klare militære trekk.
– Handlingen foregikk i speiderbevegelsen, som jo opprinnelig var en del av det britiske forsvaret, sier Jan P. Krogh.
– Serien var en uniformert krigslek, men som i Stomperud-serien var de uniformerte de snille.

Den 9. kunstart
Av norskproduserte militære serier av varighet finner vi Soldat 47 (1954-60) og Olagutt (1973). Morten Harper mener krig og det militære er gode arenaer for action; man kan gå for det ekstreme. Likevel ser han en generell tilbakegang for spenningsserier.
– Krig er rett og slett ikke i skuddet. Og andre verdenskrig som mange militærserier handler om, er utdatert. Markedet er forsvunnet. Årsaken til det tror Harper er at målgruppen for seriene, altså unge gutter, har funnet andre måter å få tilfredsstilt spenningsbehovet sitt. Dataspill og annen interaktiv lek har tatt over for tegneseriene. Harper mener også at forlagene ikke satser nok på tegneserier. Serier som Billy og Stomperud har riktignok overlevd.
– Her finner vi livet i leiren, altså et lukket samfunn der ulike persontyper må forholde seg til hverandre. Byråkrati og øvrighetspersoner latterliggjøres. Jeg tror det er en viktigere årsak til at seriene overlever enn at det hele forgår i en militær setting, sier Harper, som har skrevet flere faktabøker om tegneserier.
– Bare Stomperud igjen Leif Isaksen er den eneste Stomperudtegneren som har vært i Forsvaret. Så mange tegnere har det dog ikke vært. Har man først fått jobben ser det ut til at man blir der. Isaksen har holdt på siden 1974, og pensjonerer seg nå i en alder av 77. Håkon Aasnes skal overta. Isaksen er litt skeptisk.
– Det er rart at noen skal overta livsverket mitt. Aasnes og jeg har vidt forskjellig strek og humor. Han klarer nok tegningen, men det blir kanskje verre med teksten. Han fortalte at han hadde vært i Sørum for å lære seg dialekten, men det var da ingen der som snakket som Stomperud lenger. I årets julehefte deler vi arbeidet mellom oss. Det blir Aasnes´ debut og min avskjed. Skjønt jeg er ikke sikker på at jeg helt kan forlate skuta da. Isaksen forteller at han som Stomperud-forfatter ofte har kommet med spark til myndigheter og øvrighetspersoner.
– Men jeg får ikke lov til å navngi folk. Religion og fyll er tabu. Stomperud har slutta å røyke også. Den siste sigaren han tok var den som smalt i 1987. Isaksen ser mange likheter mellom livet i Stomperud-leiren og Forsvaret. – Det er avlegs. Det er ingen krigsmakt eller forsvarsmakt. Her i landet selger de unna alle militærleirene. Det er jo bare Stomperud igjen snart.

LINDA STØLEN
ARNE FLAATEN (FOTO)


TØFF TID. – Militære tegneserier er ikke det hotteste akkurat nå, sier bestyrer ved Tegneseriemuseet, Jan Krogh, og tenker blant annet på 91 Stomperud. TEGNING: LEIF ISAKSEN
SISTE STREK. Leif Isaksen har tegnet 91 Stomperud siden 1974, Nå pensjonerer han seg. FOTO: 6 PT
TAKKNEMLIG. –Forsvaret har alltid vært et takknemlig mobbeoffer, sier Jan Krogh ved Tegneseriemuseet.

MILITÆRE STRIPER
Norske:
- Soldat 47 (1954-60)
- Olagutt (1973)
- Norge i krig (1982), dokumentar bok av Jan O. Henriksen
- Gutta på skauen (1990), av tegner Geir Florhaug og forfatterne Terje Nordberg og Eirik Illdal

Utenlandske – på norsk:
- 91 Stomperud (1937-), svensk
- Billy (1971-), amerikansk
- Kamp (1964-90), britisk
- Krigsserien (1966-90), britisk
- På vingene (1963-90), britisk
- Commandos (1962-69), britisk
- Kaptein Kozs (1972-73), polsk
- Front (1965-76), italiensk, spansk og portugisisk
- Den annen verdenskrig (1977), fransk