Milliardjomfruen

DOKUMENTET: Spansk presse følger skipsverftet Navantia tett. Forsvarets logistikkorganisasjons sjef Trond R. Karlsen (t.h.) og verftssjef Manuel Angel Recaman Rivas’ signaturer ble godt dokumentert.

OPPSTILT: Besetningen på 123 personer er oppstilt på akterdekket for første gang.

KNM Fridtjof Nansens besetning marsjerer forbi
admiraler og generaler i Nord-Spanias havneby
Ferrol. Én etter én går de om bord i fregatten for
første gang etter at kommandovimpelen og det
norske orlogsflagget er heist. Gledestårene blant
de drøyt hundre befalene, matrosene og gastene
er vanskelig å skjule der de står samlet på
akterdekket. Den spanske solen skinner i skrog
og stjerner og striper, og nå forlater de celebre
gjestene havna: Jomfru «Nansen» skal snart seile.
Et vaktlag på 30 er allerede på plass om bord.
De øvrige gjør seg klar for storinnflytting.
– Vi steller i stand et organisert
kaos her, sier skipssjef Halvard Flesland, og
bretter opp ermene.

INNFLYTTINGSKLARE: Få minutter etter overtakelsesseremonien var Torun Utkilen og skipssjef Halvard Flesland i arbeidsuniform. – Det er organisert kaos her, sier skipssjefen.

LANG, LANG REKKE: Menig Håkon Dahltveit og matrosen Tonje Olafsen har funnet en effektiv løsning på å få om bord eskene fortest mulig.

Nedturene. Nedturene har vært mange i
fregattprosjektet, og Forsvaret har måttet tåle
mye motstand i sitt største investeringsprosjekt
noen sinne. Mangler, unødvendige tester av
systemer som ikke er ferdigprodusert og flere
forsinkelser. I 1992 kom de første kravspesifika-
sjonene for de nye fregattene på plass, men det
var ikke før 5. april i år at den første besetningen
kunne gå om bord i det første fartøyet – et drøyt
halvår bak skjema og seks år etter at fregattkontrakten
ble signert med det spanske verftet som den gang
het Bazán en regnfull sommerdag i Bergen.
 

FØRSTE ØVELSE: Etter et døgn om bord gikk besetningen gjennom fortøyningsrullen. Fregatten er bygn inn med stealth-teknologi for å holde seg borte fra fiendens radarbilde. Trosser blir festet på innsiden av fartøyet – slikt krever øvelser.

ROMSLIG: Meniglugarene skal huse seks personer. Boforholdene til mannskapet har blitt betydelig oppgradert sammenliknet med banjeren på de gamle fregattene.

MASKINSJEFEN: Orlogskaptein Hans Erik Løberg har ansvar for at til sammen 41 400 hestekrefter skal sette fart på KNM Fridtjof Nansen. Når alle krefter er i sving, suser fregatten i over 26 knop.

590 rom. I Ferrol er paradeuniformen byttet ut
med arbeidsantrekk, og lastebiler tuter inn på kaiområdet.
– Vi får et førtitall paller med materiell som skal
heises om bord og settes på plass, forklarer Flesland.
590 små og store rom skal innredes med materiell.
Gastene skal få opp bilder av kjærestene på banjeren
og kjøleskapet i byssa skal fylles opp. Fra kaien og helt
inn til lugarene står besetningen på rekke og tar i mot
esker.
Milliardfregatten er innredet enkelt. Det merkes når vi
entrer sjefslugaren på 27 kvadratmeter. Her er ikke noe
badekar, som i sjefens lugar på KNM Horten. I et hjørne
har han et lite kontor. I den andre enden av lugaren er
det et langbord til møter, og midt i rommet er det
mulighet for å dele lugaren i to.
– Det er i tilfellet vi har med oss en styrkesjef. Da blir
det hans lugar, sier Flesland.
Skipssjefen vil bare snakke om hvor fantastisk flott
fartøyet er. Han ramser opp sensorsystemene,
våpensystemene og operasjonsområdene disse systemene
kan brukes i.

STORT: Stian Ørbeck-Nilsen (t.v.) og Cornelius Marius Helgesen måtte ha hjelp av oversiktskartet på veggen for å finne frem på fregatten. Med sine 590 rom er KNM Fridtjof Nansen et flytende samfunn.

Orientering uten kart. På veien ned mot neste dekk
møter vi gastene Tor Erik Grov og Per Martin Martinussen.
Det kan virke som de er med på orienteringsløp uten
kart og kompass.
– Akkurat nå vet vi ikke helt hvor vi er, men vi skal
gjøre et forsøk på å finne lugarene vi er blitt tildelt.
Vi blir med ned leider etter leider, runder et hjørne,
før vi går videre ned en lang korridor på tvers av fregatten.
KNM Fridtjof Nansen er et stort krigsfartøy i norsk målestokk.
Med sine 5300 tonn er bare kystvaktskipet «Svalbard» større.  
– Her! Endelig. Jeg fant det, sier maskinmannen Grov.
– Det er seksmannslugarer. Tilsvarende lugarer finner
du langs korridoren her, forklarer han.
Grov er en av de ferskeste i besetningen. I januar var han
rekrutt på Madla. Nå er han i det første menigkullet på
Fridtjof Nansen-klassen.
– Ventetiden har vært kortere for meg enn mange
andre her. Jeg skjønner godt at de har vært utålmodige,
sier han.

Grov refererer blant annet til kapteinløytnant Torun Utkilen.
Hun møter vi på KNM Fridtjof Nansens eget hospital.
Anestesisykepleieren har nettopp begynt å pakke opp
det nye sanitetsutstyret.

FLYTENDE HOSPITAL: – Det satses på sanitet i Sjøforsvaret, jubler anestesisykepleier Torun Utkilen. Hun klør etter å ta i bruk det nye sanitetskonseptet sammen med sanitetspersonellet og redningsmennene.

Lege og sykepleier. – Det satses på sanitet i Sjøforsvaret,
sier hun og viser frem en sykelugar som tar fire pasienter.
Sanitetspersonellet på fregatten skal kunne yte førstehjelp
og stabilisere pasienter før de transporteres videre.
Helsepersonellet skal kunne gjøre kirurgiske inngrep også,
og består av lege, sykepleier og sanitetsassistent når
fartøyet er til sjøs.
Sjøforsvaret har uttykket et sterkt behov for de nye
fregattene i mange år. Med god hjelp av fregatthelikoptrene
NH-90 og det avanserte sambandssystemet Link 16, skal
KNM Fridtjof Nansen overvåke luften, overflaten og
under vann.
Navantia, det spanske verftet som bygger Forsvarets
nye fregatter, har så langt varslet at den andre
fregatten står leveringsklar i desember. Frem til
september 2009 skal Forsvaret ha mottatt fem nye
fregatter. Disse avløser Oslo-klassen, som ble bygget
på midten av 1960-tallet.
Tor Erik Grov og Per Martin Martinussen viser frem
menigmessa. Der er et titall gaster i gang med å få
på plass brusboksene. Fire tusen bokser blir fint
stablet under sofaputene.
– Dette er brus. Matrosene og befalene har tilsvarende
i øl, sier en noe misunnelig gast.
Og det stemmer. Matrosene har allerede fått på plass
sine forsyninger, og tar en etterlengtet hvilepause i
sofakroken. Bård Johansson, Håkon Haukeland,
Magnus Sørvik og Joon Andreas Lyseng er imponert
over størrelsen på stua deres om bord.

NYTT HJEM: Matrosene fra venstre Håkon Haukeland, Magnus Sørvik og Joon Lyseng tar et pust i bakken etter at drikkevarene er plassert under setene.

BYSSA: Lukasz Baldershaug har ikke fylt opp kjøleskapet ennå, så besetningen må ta til takke med enkel servering. Men det skal ikke ta lang tid før kokken serverer ekte sjømannskost igjen.

ENKEL SERVERING: De to spisemessene utgjør til sammen 120 kvadratmeter. Da besetningen skulle ha sitt første måltid på fregatten, var det ingen faste plasser. – Det blir enkel servering av baguetter i dag, sier matroskokk Lukasz Baldershaug.

Hørselvern. – Bak døren der, er det et røykerom,
men det er ikke tillatt å røyke under le. Nå vet vi ikke
helt hva vi skal bruke det til, sier Sørvik.
– Det blir vel kanskje et tv-rom, foreslår en.
Matrosmessen teller totalt 48 kvadratmeter. Det ekstra
røykerommet er på størrelse med det matrosene hadde
på Oslo-klassen. For matroskokkene Lukasz Baldershaug
og Lars Kalvenes blir det en ny tilværelse i den nye byssa.
I dag er det enkel servering. Utstyret de skal bruke for
å lage sjømannskosten, er ikke pakket ut ennå.
– Et stort minus med byssa er den svære vifta.
Kokkene peker på en stor boks midt i rommet.
– Jeg har hørt at vi kanskje må jobbe med hørselvern
på grunn av at den bråker så fælt når vi seiler, sier
Kalvenes.

SETTER PÅ PLASS: Til tross for mye hardt innflyttingsarbeid er humøret på topp hos kokken Lars Gunnar Kalvenes. Tallerkene var det første han pakket ut.

Besetningen kommer etter hvert inn en etter en i
spisemessene. Enn så lenge er det ingen faste plasser,
og gaster og offiserer setter seg ned der hvor det er ledig.
Men det blir en kort lunsj – nye paller er ventet på
akterdekket.
Skipssjef Flesland påpeker at ikke alle rom er klare
ennå.
– Vi skal ha et stillerom for religionsutøvelse. Og så
er det jo PlayStation-generasjonen vi får om bord,
så vi må nok ha et spillrom, sier han.
De aller fleste besetningsmedlemmene flyttet om
bord allerede på første innflyttingsdag. Den kvelden
jobbet de frem til 23-tiden. Og feiringen etter
fregattovertakelsen? Den sto de over. Nå skal det seiles.

VIDAR HOPE vh@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN af@fofo.no

STØRRELSEN TELLER: Med sine 5300 tonn fullt lastet er KNM Fridtjof Nansen (under) 3300 tonn tyngre enn fregattforgjengerne i Oslo-klassen. Oslo-klassens lengde og bredde er 96 m og 11,2 m. Tilsvarende på ”Nansen”-klassen er 133,5 m og 16,8 m.

DETTE KOSTER KAMPSYSTEMET
(målt i 2006-kroner)

Fem fregatter: 16,7 mrd.
Seks enhetshelikoptre: 2,4 mrd.
Totalt: 19,1 mrd.

Kostnader til eiendom, bygg og anlegg,
Naval Strike Missil (NSM) og drift- og
vedlikeholdsutgifter er ikke inkludert i
disse investeringskostnadene.

Ut fra det driftsmønsteret Sjøforsvaret
ser for seg i dag, vil de årlige drifts- og
vedlikeholdskostnadene bli beregnet til
900 millioner kroner.
Dette inkluderer vedlikehold og drift av
helikoptrene. Prisomregningen er i 2006-kroner.

Kilde: Forsvarsstaben/Sjøforsvarsstaben   


FREGATTPROSJEKTET

1992-1993 «I Sjøforsvaret vil erstatning for
fregattene i Oslo-klassen måtte påbegynnes
rett etter år 2000. Nye eskortefartøyer vil evt.
bli Marinens mest omfattende materiellprosjekt,
og denne investeringen vil videreføre evnen til
beskyttelse av forsyningslinjene.»
Fra Stortingsmelding 16 (langtidsmeldingen)

1993 I august setter Forsvarets forskningsinstitutt
i gang arbeidet med analyse og studier til støtte
for Sjøforsvarets valg av nye eskortefartøyer.

1995 I januar godkjenner generalinspektøren
for Sjøforsvaret målsettingsdokumentet for prosjektet.

1996 I juni og juli sendes invitasjoner ut til norsk
industri om deltakelse i et integrert samarbeid
med Sjøforsvarets forsyningskommando (SFK)
om utvikling og bygging av nye fregatter.

1997 6. oktober sender SFK ut forespørsel om
pris for å bygge og levere seks fartøyer. Forespørselen
blir fremsendt til ni utenlandske verft og den
norske Noreskort-gruppen.
8. desember mottar SFK tilbud fra Blohm & Voss
(Tyskland), Vosper Thornycroft (Storbritannia),
Litton Ingalls Shipbuilding (USA), Bazan (Spania),
DCNi (Frankrike) og Noreskort-gruppen (Norge).
Tilbudene viser at de nye fregattene blir dyrere
enn det Forsvaret ønsker å betale.

1998 SFK sender 6. mars en ny forespørsel til
kandidatene med nye krav og spesifikasjoner
for fregattene.  
SFK etterlyser et bindende tilbud på utvikling,
bygging og levering av seks komplette fregatter,
alternativt fem. Forespørselen forutsetter hundre
prosent gjenkjøp.

1999 Tilbudene fra kandidatene blir mottatt 1. mars.
Evalueringen starter umiddelbart og blir avsluttet
en måned seinere.

2000 25. mai går flertallet i forsvarskomiteen inn
for å godkjenne fregattkjøp, og 31. mai godkjenner
Stortinget formelt fregattprosjektet. Økonomisk
ramme for anskaffelse av fem fregatter: 14,066
milliarder kroner.
Det spanske verftet Empresa Nacional Bazán (Bazán)
går seirende ut av konkurransen mot tyske
Blohm & Voss. Også den norske grupperingen
Noreskort var med i konkurransen, men kunne
ikke konkurrere på pris og ytelse.
Kontrakten inngås mellom SFK og Bazán 23.
juni. Det største prosjektet i offentlig regi siden
byggingen av panserkrysserne Eidsvoll og Norge
for over hundre år siden, er i gang.

2000-2001 Designutvikling.

2002 Produksjon av den første fregatten,
KNM Fridtjof Nansen, starter i uke seks.

2003 Den første blokken til KNM Fridtjof
Nansen heises på bedding i Spania og
modulsammenslåingen kan begynne.  

2004 KNM Fridtjof Nansen sjøsettes 31. mars.
I juni blir fregatten døpt av gudmor og forsvarsminister
Kristin Krohn Devold. Samtidig heises den
første blokken til fregatt nummer to, KNM Roald
Amundsen, på beddingen.

2005 KNM Fridtjof Nansen passerer Test Readiness
Review 2. juni. Med dette tillates verftet å starte
havnetesten (Harbour Acceptance Test).
KNM Roald Amundsen blir døpt og sjøsatt av
gudmor Helle Christine Jacobsen og den tredje
fregatten, KNM Otto Sverdrup, kjølstrekkes.

2006 Nye sjøprøver for KNM Fridtjof Nansen
blir gjort i februar. 5. april overleveres fregatten
til Forsvaret, og besetningen flytter om bord.

KNM Otto Sverdrup døpes og sjøsettes av gudmor
og Sverdrups oldebarn Ingvild Sverdrup Stueland.
Fjerde fregatt, KNM Helge Ingstad, blir kjølstrekt.  
1. juni seiler KNM Fridtjof Nansen i norsk farvann
for første gang. Fremvisning i Oslo havn og på
Haakonsvern i Bergen.

KNM Trondheim tas ut av drift i august. Sjøforsvaret
har da bare ett fartøy igjen fra Oslo-klassen, KNM Narvik.
KNM Roald Amundsen skal leveres 20. oktober.

Designen av Nytt sjømålsmissil (NSM), som blir
fregattenes hovedvåpen mot overflatemål, skal
godkjennes innen desember.  

2007 KNM Helge Ingstad skal døpes og sjøsettes i
løpet av april. Den siste fregatten,  KNM Thor
Heyerdahl blir kjølstrekt.

Den siste seilende fregatten i Oslo-klassen tas ut av
operativ drift etter over førti år i tjeneste. KNM
Narvik blir museumsfartøy ved Marinemuseet i
Horten.
KNM Otto Sverdrup skal leveres innen oktober.  

2008 Den nye tørrdokken på Haakonsvern skal være ferdig.

KNM Thor Heyerdahl skal døpes og sjøsettes i løpet av april.
KNM Helge Ingstad skal leveres innen oktober.
Levering av nye helikoptre, NH-90, for fregatt-
operasjoner skal starte i desember.

2009 KNM Thor Heyerdahl skal leveres innen oktober.
Det er mulig at Sjøforsvaret stiller KNM Roald
Amundsen til kommandofartøy for den stående
Nato-flåten SNMG1.

2010 Garantiperioden på siste fartøy avsluttes
tolv måneder etter levering.

2011 P6088 (fregattprosjektet) skal avsluttes på høsten.

Kilde: Flo/fregattprosjektet