Minekokerne

MINNER IKKE OM MINER: Med vernedrakter tapper de ansatte halvannet tonn flytende TNT ut av det som en gang var en gammel sjømine.

Ved idylliske Østøya utenfor Horten ligger
hyttene tett nede i vannkanten, gatene er
nesten folketomme. Men noen hundre meter
fra kystperlene, godt beskyttet bak høye
gjerder og elektriske porter, koker Forsvarets
logistikkorganisasjon/ammunisjonsforvaltning
Horten tonnevis med sprengstoff ut av
sjøminer fra den kalde krigen.
Oppskriften er enkel. Ta en tretonns mine
fra femtitallet og senk den
ned i et vannbad. Varm opp vannet til
96 grader, og la hele stasen stå og småkoke
i et døgn. Senk deretter temperaturen til
rundt 80 grader, skru opp mina og sett i et
tapperør.

Flytende TNT. Deretter pumper du inn oksygen,
for å skape overtrykk, og vips henter du ut
flytende TNT som kan støypes om og brukes til
andre og mer moderne måter.
Verkstedsleder Bjørn Christensen, som har jobbet
ved anlegget på Østøya siden 1972, forklarer at
sprengstoffet som hentes ut fra minene brukes
til å ødelegge ammunisjon på sprengingsfelt
rundt omkring i landet.
– På den måten får vi dobbelt opp for pengene:
Vi uskadeliggjør disse minene, som begynner å
bli svært gamle og dermed ubrukelige, og vi får
samtidig sprengstoffet vi trenger til å sprenge
ammunisjon andre steder i landet. En vinn-vinn-
situasjon for Forsvaret, sier han.

Tisset rødt. Mens to av de ansatte jobber på
spreng med å tappe det flytende stoffet over i
tolvkilos former i bakgrunnen, forteller Christensen
at minekoking har foregått siden slutten av andre
verdenskrig, i en eller annen form. Men arbeidet
var ikke så godt sikret som i dag:
– Da jeg jobbet med dette på 70-tallet, hadde vi
ikke ordentlig ventilasjon eller vernemasker,
forklarer Christensen, og peker i retning av
respiratorene de to som jobber i bakgrunnen
har på seg.
– På den tiden sto vi og pusta inn gassene, og
det var ikke spesielt bra for en. Håret ble rødt
etter ei stund, og flere pissa rødt etter en dag
med sprengstofftapping. Det var slett ikke bra,
oppsummerer han, med et smil.

HETT: Verkstedsleder Bjørn Christensen i dampen fra en mine som blir rengjort.

80 grader. I disse dager er det en ny tid som
gjelder, og prosessen gjennomføres langt mer
sikkert. Rent teknisk er anleggene også mer
moderne, og risikoen som man ble utsatt for
i tidligere år, skal være borte.
– Nå er de som jobber her inne til jevnlige
legekontroller. De finner aldri noe galt på
prøvene, men vi kontrollerer
likevel jevnlig, sier Christensen.
Det er likevel ikke de mest behagelige
arbeidsforhold som er rådende. Lokalet er varmt,
på grunn av det flytende sprengstoffet på 80
grader. I tillegg er det selvsagt avgasser fra
TNT-en, selv om ventilasjonsanlegget tar
vekk det aller meste.

Flere tonn. – Og så må vi vaske klærne våre
selv her, legger Christensen til, og peker mot
to 20-kilos sekker med vaskepulver som ligger
innenfor døra. På grunn av alt TNT-støvet som
setter seg fast i klærne, er det nemlig ikke
mulig å ta arbeidsklærne med hjem for å få
de vasket.
I alt er det flere hundre miner, hver på flere
tonn, som har mistet brodden i anlegget på
Østøya, og et femtitalls ligger fortsatt i kø
og venter på sin tur i vannbadet. Christensen
ser på arbeidet som en måte å skåne miljøet på:
– Dersom vi skulle sprengt minene direkte med
all TNT-en inni, hadde vi jo etterlatt alt metallet
på sprengingsfeltet. På denne måten bevarer vi
miljøet og produserer samtidig skrapmetall som
Forsvaret kan få resirkulert. Forsvaret tjener til
og med litt penger på metallet når det selges.

KNUT H. GRANDHAGEN kg@fofo.no
Foto: FREDRIK RINGE/FMS

BRUK AV SPRENGSTOFF:

• Forsvaret gjenbruker TNT fra gamle miner.
  Sprengstoffet som gjenvinnes brukes til å
  ødelegge utdatert ammunisjon.
• TNT ble først produsert av tyskeren Joseph
  Wilbrand i 1863. En av de umiddelbare
  fordelene med det nye sprengstoffet, var at
  det trygt kunne varmes opp til flytende form
  og for eksempel brukes om igjen til andre
  formål.
• Dette førte til at TNT raskt ble et populært
  valg for militær våpenindustri. For eksempel
  brukte den tyske marinen TNT i panserbrytende
  antiskipsgranater under første verdenskrig.
• I dag, for å hente ut gammelt sprengstoff, varmer
  Forsvaret opp miner i et vannbad til 96 grader i
  ett døgn slik at TNT-en igjen blir flytende. Det
  flytende sprengstoffet pumpes deretter ut av
  minene og støpes om til nye ladninger.

Kilder: Forsvarets logistikkorganisasjon/
ammunisjonsforvaltning Horten og Wikipedia.com