Forsvarsforum

Minneord

Tips en venn6.11.2006minneord

Luftforsvaret har mottatt meldingen om oberstløytnant Kjell Belbos bortgang 3. oktober med dyp sorg. En markant offiser er borte og vi har mistet en god kollega. Kjell Belbo ble tatt opp som elev ved Luftforsvarets befals- og administrasjonsskole i 1969. Hans tjeneste førte ham innom en rekke avdelinger og stillinger, men det var først og fremst innenfor forvaltning hans talent kom til fulle. Dette brakte ham til stillingen som skvadronsjef ved Luftkontroll­inspekto­ratet i 1993 og til slutt som oberstløytnant og sjef Base Gardermoen i 2003. Kjell Belbo var et menneske som helt og fullt gikk inn for sine oppgaver. Hans offisersgjerning ble preget av entusiasme og virketrang. Sammen med stor arbeidskapasitet resulterte dette i en uegennyttig innsats både for det norske forsvaret og for internasjonalt freds- og humanitært arbeid. Evakueringsarbeidet under Tsunamikatastrofen i romjulen 2004, som ble foretatt med støtte av 335 skvadronens transportfly, kom i stor grad i stand takket være oberstløytnant Kjell Belbo. For sin tjeneste mottok han blant annet Forsvars­medaljen. Det var hans engasjement og tro på arbeidet, sammen med godt humør, som skapte resultatene. Hans integritet avspeilte seg i en kompromissløs holdning til hva som var rett og galt. Hans mellommenneskelige kompetanse og varme førte til at enkeltmenneskene rundt ham følte seg sett og ivaretatt. Innsatsen og de personlige sidene ved oberstløytnant Kjell Belbo gir ham et ettermæle som innbyr til respektfull anerkjennelse. Savnet vil prege Luftforsvarets rekker. Vi lyser fred over oberstløytnant Kjell Belbos minne og sender våre medfølende tanker til hans nærmeste.

Stein Erik Nodeland
Generalmajor
Generalinspektør for Luftforsvaret


minneord

Det var med stor sorg vi mottok bodskapet om at Halvard Vik hadde omkomme i ei bilulykke, om kvelden 4. oktober. Han vart berre 28 år gammal.
Halvard gjennomførte fyrstegongstenesta si på Jørstad­moen hausten 1997. Etter dette gjekk han Hærens Ingeniør­høgskule på Hønefoss 99-03.
Han gjekk ut frå skulen som nest beste elev og byrja då å jobbe i rekognoseringsgruppa i Belte­vogningeniørkompaniet. Her var han eit halvår, før han overtok som rekognoseringsoffiser i Pansret ingeniørkompani. Denne hadde han i tre år fram til i sommar for då overtok han som nestkommanderende i Maskin­kompa­niet. Halvard var ein strukturert og ordentlig person, som hadde ting på stell. Gav du ham ein jobb, så visste ein at den vart utført så godt som det ville la seg gjera. Halvard var hyggeleg og blid, og spesielt godt kjent for smilet sitt. At Halvard skulle ende sine dagar i ei bilulykke var ganske uforståeleg, sidan han var ein forsiktig person. Halvard sjekka alltid UD2-1, og han tok aldri sjansar med personellet sitt. Han var ein omsorgsfull person.
Det å være ute i naturen og drive friluftsliv var livet til Halvard. Det er eit savn at Halvard nå er gått bort, men han vil alltid være med oss i tankane når vi skal ut på oppdrag i tida framover. Halvard var også aktiv i Stor­fjorden Skyttarlag, og skaut for dei i alle åra som han tenestegjorde i nord. Halvard deltok i alt lagsarbeidet i Storfjord Skytt­erlag, både seint og tidlig. Tysnes Skytterlag, som var heimelaget hans, låg nok likevel hans hjarta nærast. Halvard var sterkt innvolvert i LS 2006 på «heimebane» i Øverbygd, både med jobbing gjennom For­svar­et, dugnad på fritida og som deltakar på sjølve stemnet.
Våre tankar går til Halvards
familie, og spesielt til sambuaren hans, Lene Therese. Vi kjem aldri til å gløyme Halvard og smilet hans. Vi lyser fred over hans
mine, på vegne av venner, medarbeidere og samarbeidspartnere i Forsvaret og Skyttarlag­saman­heng.
Kvil i fred, Halvard.

Ørjan Venås og Dag Myrvoll