Moderne murstein

04.6.08

Aller mest ligner Forsvarets nye feltradio på en mobiltelefon fra 80-tallet.

KRYPTERT: Gardist Thomas Stensen (t. v.) får nytt sambandsutstyr. Den gamle radioen som sambandsoffiser løytnant Roland Martinsen holder, var fullt avlyttbar for en mulig nysgjerrigper.
KRYPTERT: Gardist Thomas Stensen (t. v.) får nytt sambandsutstyr. Den gamle radioen som sambandsoffiser løytnant Roland Martinsen holder, var fullt avlyttbar for en mulig nysgjerrigper.


Lett feltradio (LFR) skulle etter planen vært i bruk allerede i 2004, men terroraksjonen 11. september 2001 fikk konsekvenser for sambandet til Forsvaret.
– Amerikanerne skjerpet inn reglene for teknologieksport, forteller ingeniør Kjell Martinsen fra Forsvarets logistikkorganisasjon.
En ny sofistikert brikke, en elektrokrets, skulle inn i radioen. Denne kretsen ble forsinket, og radioen har latt vente på seg. I løpet av våren 2008 har innføringsteamet utlevert 4800 flunkende nye radioer. Avdelingene i utenlandsoperasjoner er blitt prioritert.

Kulde og vann. F møter radioguruene i Huseby leir, der Garden får sitt parti. Vidunderet selv har stort batteri, er tykkhudet, kjennes robust og antennen er lang og ubøyelig. Men om den ikke vinner merket for god design 2008, skyldes det at den har annet formål enn å være lekker.
– LFR tåler kulde, trykk og vann. Altså, den kan ikke brukes under vann, men du kan holde den under vann og bruke den etterpå. For meg som jobber med radioer, er ikke denne så stor. Det er sikkerhetshensyn og miljøet den skal brukes i som bestemmer størrelsen. Det er en aluminiumsplate inni den for å skille kryptert informasjon fra ikkekryptert informasjon. Et annet krav er at den skal kunne betjenes med hansker – det er ikke sånn at du kan betjene en liten mobiltelefon med det. Radioen skal dessuten kunne falle fra 1,5 meter uten å knekke antennefestet, slike ting gjør radioen stor og solid, forteller Martinsen, og legger til at det innvendige teknologiske forspranget på dagens mobiltelefoner er stort – tross tingestens klumpete framtoning.

GAMMEL OG NY: Walkie-talkien forsvinner; det er faktisk størrelsen det kommer an på (gammel til venstre og ny til høyre). Mens standard-LFR henger på brystet til soldaten, har kongens hird fått en spesialversjon som festes i beltet på ryggen, i en radiotaske som står til soldatenes uniform.
GAMMEL OG NY: Walkie-talkien forsvinner; det er faktisk størrelsen det kommer an på (gammel til venstre og ny til høyre). Mens standard-LFR henger på brystet til soldaten, har kongens hird fått en spesialversjon som festes i beltet på ryggen, i en radiotaske som står til soldatenes uniform.


Kryptert. For hemmelig kommunikasjon har alternativet så langt vært Multirolleradio (MRR). Du har kanskje hørt om Forsvarets norskutviklede avlytningssikre, internasjonalt anerkjente sak. På den springer radiosignalet mellom frekvensene på en måte som gjør det umulig å lytte uten «nøkkel»; kommunikasjonen er kryptert. Det er bra, imidlertid er ikke selve radioen til å springe med, den veier syv kilo. MRR passer best i bil eller på basestasjon. Forsvaret har hatt behov for en mer hendig radio som kan sende kryptert i felt, LFR veier 1,1 kilo – det er overkommelig tungt.
– Men mindre størrelse koster litt, MRR har bedre rekkevidde, sånn er det: Jo mindre, jo dårligere rekkevidde. Det har med effektforbruk og antennestørrelsen å gjøre, forklarer Martinsen.

Stridsvennlig. – Jeg har båret MRR på ryggen under trening på angrep, det var ikke noe særlig, sier gardekaptein Frode Igland.
Han opplevde radioproblemet da han var i Mazar-e-Sharif i 2005–2006. Der brukte han lettvekteren Personal Role Radio (PRR) i stedet for tungvekteren MRR. Men heller ikke PRR var veldig kurant, den er ikke kryptert.
– Og den hadde så kort rekkevidde. Endelig kommer en bærbar radio som fungerer skikkelig, sier Igland som var med og testet prototypen til LFR for fire–fem år siden.
Det har tatt sju år å utvikle den nye duppedingsen. Den er egentlig lillebroren til MRR, som kom for ti år siden. Mens MRR faktisk har teknologi fra midten av 80-tallet, og en 386-prosessor – har LFR dagens teknologi og ny spesialprosessor. Teknologiutviklingen har gjort det mulig å krympe MRR-formatet.

Befalsvennlig. Leder for innføringsteamet, major Tor Arne Ringstad, ved Forsvarets kompetansesenter for kommando- og kontrollinformasjonssystemer forteller om en gledelig overraskelse fra kurset for sambandsoffiserene som skal trene egne avdelinger før radioene tas i bruk.
– Allerede før kurset kom i gang, sendte de tekstmeldinger til hverandre; systemet på LFR lignet så mye på sms.

ROBIN RØKKE JOHANSEN rrj@fofo.no

Lett feltradio (LFR)
– Introduseres i Forsvaret våren 2008.
– 4800 stykker.
– Produseres av Kitron i Arendal (produserer også storebror Multi Role Radio, MRR).
– Fungerer mellom – 35 og + 55 celsius.
– Kan sende data, og dermed kobles opp mot stridsstyringssystemer i felt.
– En radio koster 22 500,- kroner (i tillegg kommer utviklingskostnader).
– Ungarn skal kjøpe radioer for mer enn 800 millioner kroner. 

Idium Portalserver 3.0idium webpublisering