Musikanter til Vietnam

I april reiser tre av Forsvarets musikanter til Vietnam.
– Vi skal undervise og spille sammen med lokale musikanter. Vi ønsker å være med og hjelpe et miljø som har begrensede midler og få ressurser, forklarer kommandørkaptein Truls Sanaker, som nettopp har begynt som prosjektoffiser innenfor sivilmilitært samarbeid (CIMIC) i Forsvarets musikk. Han forteller at musikantene reiser til Vietnam som del av Transposition, et utviklings- og samarbeidsprosjekt mellom ledende musikkinstitusjoner i Norge og Vietnam. Det er gjennom dette prosjektet at Forsvarets musikk er blitt invitert til å være med.
– Hva kan dere bidra med?
– Vi har høyt utdannede musikanter som har kompetanse innenfor undervisning og utøving. Vi skal på mange måter drive med coaching og jobbe frem mot en konkret konsert, sier Sanaker.
Musikantene skal gi opplæring på typiske vestlige instrumenter – etter ønske fra de vietnamesiske musikkinstitusjonene.
– Det viktigste er at alt foregår på deres premisser.

Ser mot Afghanistan. Kjersti Tubaas, som er produsent i Forsvarets musikk, beskriver prosjektet som forarbeid til hvordan Forsvaret kan lykkes med å bruke musikk i Afghanistan. Truls Sanaker er enig.
– På samme måte som vi skal fungere som lærekrefter i Vietnam, kan vi være en ressurs på musikkskoler i Afghanistan.
– Er det noen konkrete planer om dette?
– Nei – og vi er helt i startfasen, men vi ønsker å se på hvilken rolle musikk kan spille i sivilmilitært samarbeid. Vi har et ønske om å kunne være med og få frem den musikken som en gang, og til en viss grad fortsatt, kjennetegner Afghanistan. Og vi har tro på at musikk som kommunikasjonsmåte kan være med på å åpne kanaler som i dag virker lukket, sier Sanaker.

Populær fele. Han mener at det er store likheter mellom norsk folkemusikk og den musikkstilen som man finner i flere arabiske og asiatiske land. Det ønsker han å utnytte.
– Det er ikke uten grunn at mange arabere synes hardingfela låter fantastisk, sier han.
– Men igjen, akkurat som prosjektet i Vietnam er initiert av lokale musikkrefter, er også fremtidig arbeid i Afghanistan nødt til å være på de lokales premisser. Vi ønsker ikke å drive musikkimperialisme. Vi kan ikke marsjere nedover gatene i Vietnam eller Afghanistan med våre militære korps. Det tror jeg kanskje de har fått nok av fra tidligere.

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no