Nå kommer rakettskjoldet

BALLISTISK: Betegnelsen ballistisk missil brukes om et rakettvåpen utstyrt med stridshode og som skytes ut i bue utenfor atmosfæren, før det stuper og styrer seg inn mot målet. Rekkevidde kan være inntil 5500 km, eller for noen helt opp til 10 000 km. GRAFIKK: Forsvarets forskningsinstitutt.

Når USA planlegger å plassere inntil ti missiler i Polen og en varslings- og sporingsradar i Tsjekkia, er det for å utvide sitt rakettskjold mot angrep utenfra. Det amerikanske rakettskjoldet som er planlagt utplassert i Europa, er del av det USA kaller «Integrated Ballistic Missile Defense System». Det har sin opprinnelse fra Reagan-tiden på 1980-tallet, da man fortsatt fryktet at Sovjetunionen skulle bruke sine langtrekkende atomvåpen. I dag handler det om å være føre var overfor det USA oppfatter som trusler, spesielt fra Nord-Korea og med tiden Iran, dersom det utvikles atomvåpen der. President George W. Bush ga i 2002 klarsignal til å sette i gang realiseringen av et rakettskjold fra 2004.

Må sees i helhet. Forskningssjef Johnny Bardal i Forsvarets forskningsinstitutt synes den tekniske løsningen for rakettskjoldet virker troverdig.
– I prinsippet virker det allerede. Utfordringene er knyttet til en situasjon der det er nødvendig å ta avskjæringen i bruk, sier han.
Han understreker at løsningen må ses i en helhet.
– Dersom skjoldet må aktiveres, betyr det at man står oppe i en svært alvorlig situasjon. Først og fremst vil avskjæringen være en måte å vinne tid på, forklarer Bardal.

Det er «Missile Defense Agency» i det amerikanske forsvarsdepartementet som leder prosjektet. Derfra påpekes det at mer enn 20 land i dag vil være i stand til å skyte ut ballistiske missiler, og at det tidligere har vist seg vanskelig å spå fremtidens trusler. Der ligger også motivet for å utvikle systemet videre. Oppdraget er å utvikle et system som kan forsvare USA, amerikanske styrker i utlandet samt allierte og venner. Flere land er trukket med i samarbeidet, og innen 2013 skal opp til 54 stasjonære avskjæringsmissiler være utplassert. Disse skal kunne stoppe langtrekkende missiler. Ti av de 54 skal stå klar i Sentral-Europa, det vil si Polen.  Men utplasseringen der vil ikke starte før om fire år. For å få hele skjoldet til å virke, må det overvåkning og varsling til. Allerede nå finnes det radarer i Alaska, California, på Grønland og i Storbritannia som kan følge et missil når det dukker opp over radarhorisonten. I den forbindelse har det vakt oppmerksomhet i Norge at en norsk installasjon er solgt til USA som plattform for en sjøbasert radar.

Tre faser. Et ballistisk missil kan deles opp i tre faser. I den første fasen gir en rakettmotor missilet fart og retning, men kobles fra stridshodet når motoren er utbrent. I den andre fasen flyr missilet uten motorkraft utenfor atmosfæren og uten luftmotstand. Ofte har det flere stridshoder, både ekte og falske. I den tredje fasen kommer missilet inn i atmosfæren og nærmer seg målet. Narrehodene blir som oftest borte. Missilet kan nå manøvrere aerodynamisk med styrefinner. Stridshodet kan inneholde konvensjonelt sprengstoff eller masseødeleggelsesvåpen (med atomisk, kjemisk eller biologisk ladning).

Tre mottiltak. Egne avskjæringsmissil skal stoppe de ballistiske missilene. Systemet har fått betegnelsen «hit to kill»-teknologi, og forklares som om man skulle treffe en kule med en kule. Avskjæringsmissilet, som skal treffe det ballistiske missilet, har ikke noe stridshode, men skal gå inn i en kollisjon – primært i det ballistiske missilets andre fase. Sammenstøtet er beregnet til å være så kraftig at målet nærmest blir pulverisert, ifølge informasjon fra den amerikanske ambassaden i Oslo og «Missile Defense Agency» i USA.

Nato på gjerdet. I Nato-hovedkvarteret i Brussel har den amerikanske generalløytnanten Trey Obering flere ganger orientert alliansen om planene, men det er ennå ikke klart om eller hvordan Nato skal trekkes inn i det.
- I Nato ser vi at planene er teknisk gjennomførbare, men det har vært liten diskusjon etter den siste utviklingen der amerikanerne har innledet  bilateralt samarbeid med Tsjekkia og Polen, forteller assisterende forsvarsråd i den norske delegasjonen i Brussel, Kyrre Knutsen.
- Nå er det noen fra Nato-landene som mener at det bør jobbes videre med trusselvurderinger, nedfallsproblematikk og økonomi, sier Knutsen til F.
 
JAHN RØNNE jr@fofo.no