Nå trer KNM Narvik av

NY TID: Etter 41 år i norsk og internasjonalt farvann seiler KNM Narvik ut av strukturen. De fem nye fregattene i Fridtjof Nansen-klassen blir etterfølgerne. FOTO: MAGNE ÅHJEM.

Når fregatten KNM Narviks skipssjef Jan Otto Hammersland firer kommando, blir det Jacob Børresen og fregattens nye stiftelse som skal heise flagget igjen. Den pensjonerte flaggkommandørens fingre klør etter å ta over.
– Jeg kan ikke forstå at ikke flere synes dette er utrolig spennende.
Damen med de flotte linjene legger bak seg 41 år som sikkerhetspolitisk verktøy. De fire søsterfartøyene er allerede ute av strukturen. For daglig leder Jacob Børresen i stiftelsen for bevaring av KNM Narvik fantes det bare én løsning.
– Fregatten er et symbolsk og konkret uttrykk for norsk forsvarsinnsats under den kalde krigen. I tillegg er det den fregatten som har deltatt flest ganger i Natos stående styrke. Det er en nasjonal oppgave å bevare slike historiske gjenstander. Vi har påtatt oss det som en privat stiftelse, og det er egentlig en skam, sier han.

Kulturfattig.  Stiftelsen har allerede mottatt én million kroner av Forsvarsdepartementet som skal brukes til å konservere fregatten for permanent opplag på ca ti år. Det holder ikke i lengden, mener Børresen. 
– Vi er glade for den millionen, men det er et musepiss i havet. Det er akkurat så mye at vi klarer å redde den fra å bli ødelagt. Vi trenger mer penger både fra det offentlige og fra private sponsorer, sier han.
– Jeg er kritisk til at staten fremstår som så kulturfattig. Drar vi utenlands ser vi at bevaring av marinefartøyer med hjelp av offentlige midler er helt vanlig. Vi snakker kystkulturhistorie, industrihistorie, marinehistorie og lokalhistorie – KNM Narvik har alt.

Må ha garantier. Intendant og daglig leder Svein O. Mogan i Stiftelsen M314 Alta har etter hvert bygget opp erfaring innen drift av museumsfartøyer. Han er ikke i tvil om hva den nye stiftelsen må gjøre for at KNM Narvik skal ha en fremtid.
– Først og fremst må det skaffes garantikapital. Stiftelsen trenger et driftsfond som ikke gjør den avhengig av medlemskontingenter, sier han og påpeker:
– KNM Narvik er noe helt annet enn det treskroget vi seiler med. Fregatten er en stor skute med mye stål. Vedlikeholdsutgiftene vil bli betydelig større. Rosinen i pølsa vår er at vi kan seile, men det kan ikke KNM Narvik når den blir lagt til kai. Da er det viktig å kunne tilby et program som lokker folk til Horten, og her er det store muligheter, mener han.
Mogan nevner spesielt skoleprogram for elever med mulighet for overnatting.
– Dette blir gjort på andre museumsfartøyer i Europa og er populært. Gjennom en slags leirskole om bord kan elevene bli undervist i norsk sjøfartshistorie og marinehistorie. I tillegg kan maskineriet gjøres tilgjengelig for mekaniske elever. Kanskje bør det være mulig å starte den også, sier han. 
Rundt 25 000 nordmenn har tjenestegjort om bord på KNM Narvik siden skuta stod klar i 1966. I mai seilte Børresen selv med fregatten fra Haakonsvern til Oslofjorden. Den pensjonerte marineoffiseren har vært skipssjef på søsterfartøyene KNM Oslo og KNM Bergen.
– Tilbakemeldingene vi har fått har vært entydig positive. De som har vært negative til prosjektet har tydeligvis holdt kjeft. Men vi har fremdeles utfordringer utover økonomien, blant annet hvor fartøyet til slutt skal fortøyes i Horten.

Kan selge. I mai deltok KNM Narvik på sin siste øvelse: «Noble Mariner» i Østersjøen og Skagerak. Børresen mener den usikre fremtiden for museumsfregatten, sett i et økonomisk perspektiv, ikke skal ta fra ham nattesøvnen.
– Forsvarets logistikkorganisasjon har anslått at fregattens verdi ligger på seks-sju millioner kroner, altså; får vi ikke dette til, kan vi selge båten til kondemnering og ingen vil tape penger, sier han.
Tidligere har et utvalg regnet ut at årlige driftutgifter vil komme på mellom to og fem millioner kroner.
– Vi har gjort våre egne utregninger og funnet at denne summen er altfor høy. Vi har ikke et fullgodt budsjett enda, men er optimistiske med tanke på at vi skal klare å drive dette, sier Jacob Børresen.

VIDAR HOPE vh@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN

Andre norske museumsfartøy
– Kongesjaluppen M/S Stjernen
– Minesveiperen M314 Alta
– Transportfartøyet M/K Andholmen
– Ubåtjageren KNM Hitra

KNM Narvik
– 1960-tallet: Norge vedtar å bygge fem nye fregatter etter mal av den amerikanske Dealy-klassen. På grunn av dårlig økonomi betaler USA halvparten av kostnadene.
– Oslo-klassen bygges ved Marinens hovedverft i Horten.
– 30. november 1966 heiser skipssjef Rolf Lindeberg kommando på KNM Narvik.   
– 12. juni i år går KNM Narvik ut av strukturen som siste fartøy i Oslo-klassen. Det har vært på 60 tokt til Nord-Norge, 12 ganger til Svalbard og deltatt i Natos stående styrker 15 ganger (flere enn noen andre fregatter).
– KNM Narvik er den eneste fregatten av Oslo-klassen som aldri har gått på grunn.
– Rundt 25 000 nordmenn har jobbet om bord på fregatten. 
Kilde: Stiftelsen KNM Narvik