Forsvarsforum

Nå trer hun av

12. juni er KNM Narvik marinehistorie.

Når fregatten KNMNarviks
skipssjef Jan Otto Hammersland
firer kommando, blir det
Jacob Børresen og fregattens
nye stiftelse som skal heise
flagget igjen. Den pensjonerte
flaggkommandørens fingre
klør etter å ta over.
– Jeg kan ikke forstå at ikke
flere synes dette er utrolig
spennende.
Damen med de flotte linjene
legger bak seg 41 år som
sikkerhetspolitisk verktøy.
De fire søsterfartøyene er
allerede ute av strukturen.
For daglig leder Jacob
Børresen i stiftelsen for bevaring
av KNM Narvik fantes
det bare én løsning.
– Fregatten er et symbolsk
og konkret uttrykk for norsk
forsvarsinnsats under den
kalde krigen. I tillegg er det
den fregatten som har deltatt
flest ganger i Natos stående
styrke. Det er en nasjonal
oppgave å bevare slike historiske
gjenstander. Vi har påtatt
oss det som en privat stiftelse,
og det er egentlig en
skam, sier han.
Kulturfattig. Stiftelsen har
allerede mottatt én million
kroner av Forsvarsdepartementet
som skal brukes til å
konservere fregatten for permanent
opplag på ca ti år. Det
holder ikke i lengden, mener
Børresen.
– Vi er glade for den millionen,
men det er et musepiss i
havet. Det er akkurat så mye
at vi klarer å redde den fra å
bli ødelagt. Vi trenger mer
penger både fra det offentlige
og fra private sponsorer, sier
han.
– Jeg er kritisk til at staten
fremstår som så kulturfattig.
Drar vi utenlands ser vi at bevaring
av marinefartøyer med
hjelp av offentlige midler er
helt vanlig. Vi snakker kystkulturhistorie,
industrihistorie,
marinehistorie og lokalhistorie
– KNM Narvik har alt.
Må ha garantier. Intendant
og daglig leder Svein O.
Mogan i Stiftelsen M314 Alta
har etter hvert bygget opp erfaring
innen drift av museumsfartøyer.
Han er ikke i
tvil om hva den nye stiftelsen
må gjøre for at KNM
Narvik skal ha en fremtid.
– Først og fremst må det
skaffes garantikapital.
Stiftelsen trenger et driftsfond
som ikke gjør den avhengig av
medlemskontingenter, sier
han og påpeker:
– KNM Narvik er noe helt
annet enn det treskroget vi
seiler med. Fregatten er en
stor skute med mye stål.
Vedlikeholdsutgiftene vil bli betydelig
større. Rosinen i pølsa
vår er at vi kan seile, men det
kan ikke KNM Narvik når den
blir lagt til kai. Da er det viktig å
kunne tilby et program som
lokker folk til Horten, og her er
det store muligheter, mener
han.
Mogan nevner spesielt skoleprogram
for elever med mulighet
for overnatting.
– Dette blir gjort på andre museumsfartøyer
i Europa og er populært.
Gjennom en slags leirskole
om bord kan elevene bli
undervist i norsk sjøfartshistorie
og marinehistorie. I tillegg kan
maskineriet gjøres tilgjengelig
for mekaniske elever. Kanskje
bør det være mulig å starte den
også, sier han.
Rundt 25 000 nordmenn har
tjenestegjort om bord på KNM
Narvik siden skuta stod klar i
1966. I mai seilte Børresen selv
med fregatten fra Haakonsvern
til Oslofjorden. Den pensjonerte
marineoffiseren har vært skipssjef
på søsterfartøyene KNM
Oslo og KNM Bergen.
– Tilbakemeldingene vi har fått
har vært entydig positive. De
som har vært negative til prosjektet
har tydeligvis holdt kjeft.
Men vi har fremdeles utfordringer
utover økonomien, blant annet
hvor fartøyet til slutt skal fortøyes
i Horten.
Kan selge. I mai deltok KNM
Narvik på sin siste øvelse: «Noble
Mariner» i Østersjøen og
Skagerak. Børresen mener den
usikre fremtiden for museumsfregatten,
sett i et økonomisk
perspektiv, ikke skal ta fra ham
nattesøvnen.
– Forsvarets logistikkorganisasjon
har anslått at fregattens verdi
ligger på seks-sju millioner
kroner, altså; får vi ikke dette til,
kan vi selge båten til kondemnering
og ingen vil tape penger, sier
han.
Tidligere har et utvalg regnet ut
at årlige driftutgifter vil komme
på mellom to og fem millioner
kroner.
– Vi har gjort våre egne utregninger
og funnet at denne summen
er altfor høy. Vi har ikke et
fullgodt budsjett enda, men er
optimistiske med tanke på at vi
skal klare å drive dette, sier
Jacob Børresen.

VIDAR HOPE vh@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN


NY TID: Etter 41 år i norsk og internasjonalt farvann seiler KNM Narvik ut av strukturen. De fem nye fregattene i Fridtjof Nansenklassen blir etterfølgerne. FOTO: MAGNE ÅHJEM.
OPPGITT: Gleden av å ta imot KNM Narvik til tross: Jacob Børresen er ikke særlig imponert over givergleden fra staten.

ANDRE NORSKE MUSEUMSFARTØY
■ Kongesjaluppen M/S Stjernen
■ Minesveiperen M314 Alta
■ Transportfartøyet M/K Andholmen
■ Ubåtjageren KNM Hitra

KNM NARVIK
■1960-tallet: Norge vedtar å bygge fem nye fregatter etter mal av den amerikanske Dealy-klassen. På grunn av dårlig økonomi betaler USA halvparten av kostnadene.
■Oslo-klassen bygges ved Marinens hovedverft i Horten.
■30. november 1966 heiser skipssjef Rolf Lindeberg kommando på KNM Narvik.
■12. juni i år går KNM Narvik ut av strukturen som siste fartøy i Oslo-klassen. Det har vært på 60 tokt til Nord-Norge, 12 ganger til Svalbard og deltatt i Natos stående styrker 15 ganger (flere enn noen andre fregatter).
■KNM Narvik er den eneste fregatten av Oslo-klassen som aldri har gått på grunn.
■Rundt 25 000 nordmenn har jobbet om bord på fregatten.
Kilde: Stiftelsen KNM Narvik